tirsdag 15. mars 2011

Komplekser

Gammel. Jeg grugleder meg til å bli gammel. Særlig kroppslig. Faktisk har jeg ikke tenkt å bli gammel i det hele tatt. Jeg skal dø ung i en alder av minst 90 år. Sånn er innstillingen, selv om realiteten slår imot meg som en fuktig, velbrukt hanske.

Det er ikke det at jeg har fått merke så mange alderstegn enda. Når jeg ser rundt meg er det tydelig at alle kremene og behandlingene har vært verd pengene. Jeg har fremdeles helt glatt, myk, stram hud, mens mange av mine gamle klassekamerater og venninner begynner å få små og store rynker.

Jeg husker at mamma var på min alder, kanskje noen få år eldre, da hun en dag satt og stirret på hendene sine.
- Hendene mine er annerledes. Det er tydelig jeg blir eldre nå. Huden er ruere, og de får små rynker...så rart! Det er akkurat som om det ikke lenger er mine hender!

Jeg har studert mine egne hender jevnig siden. De er akkurat som de var for ti år siden. Såh deh såh!

Magen min er flat og lårene er runde og muskuløse. Huden er glatt i ansiktet, selv om øynene iblant kan sitte litt dypt i søvnløse perioder. Det gjorde de da jeg var sliten som tenåring også, så det er ikke noe nytt. Puppene er falske, men de ser ikke sånn ut. Jeg er faktisk ganske fornøyd med mitt eget utseende.

Det er likevel ikke til å komme fra at kroppen min er merket etter tre barnefødsler. Jeg har litt ekstra hud på magen. Du kan ikke se det når jeg står rett opp og ned, men huden krøller seg liksom litt sånn usexy med en gang jeg løfter det ene benet, eller setter meg ned. Dessuten har jeg strekkmerker på steder jeg ikke visste man kunne ha strekkmerker. Baksiden av høyre legg. Innsiden av knærne. Rumpa. Puppene. Små signaturer fra babyene jeg har fått. Et beskjedent "Her lå jeg, glem meg ei" fra mine herlige barn.

Jeg var mer bevisst alle mine kroppslige feil for noen år siden. Kanskje fordi det var før jeg rettet på puppene? Nei, jeg tror egentlig ikke det. Jeg var ganske bevisst på å ikke kjøpe meg selvtillit da jeg kjøpte meg pupper. Jeg var allerede falt til ro med min egen kropp. Jeg følte bare at jeg fortjente pupper som var like gamle som meg. Jeg var bare 18 år da puppene mine falt sammen som tomme potetsekker og så ut som de hørte til på en 80-åring. Sånn kan det være å få barn tidlig. Hele fem år og to lange forhold (og noen små) etter, byttet jeg dem ut med et par nye. Det var godt jeg hadde jobbet med selvbildet på forhånd. Det skjønte jeg det øyeblikket jeg stod med armene rett ut til siden og en skeptisk plastikkkirurg klødde seg i håret og dro meg i puppen og ikke helt visste hvordan han skulle få de stakkars hudlefsene mine til å se ut som pupper igjen.
- Huff, her må vi visst bygge opp alt på nytt igjen her, jo.
Hørtes ut som tidenes prosjekt.

Uansett. Pupper ble det. Perfekte ble de ikke. Strekkmerkene forsvant ikke på magisk vis, og jeg må muligens inn å fikse på nytt ettersom mine stakkars pupper var så vanskelige å skru sammen at de ikke ble riktig første gangen. Vel. Det er i det minste bedre enn det var! -Og ingen kan se at puppene mine er falske. Det skal han ha, kirurgen.

Jeg ville heller at de så ut som de var falske. Tross alt kostet de meg 35 tusen kroner.

Likevel. Stort sett er jeg fornøyd med meg selv. Jeg kan gå forbi et speil naken, for så å stoppe og bare beundre meg selv. Hey! Er det meg?? Ser jeg virkelig sååå bra ut? Alle proposjonene er riktige i forhold til hverandre og alt! Og flat mage og dristig midje og stram, rund rumpe! Nei og nei. Her kan jeg stå hele daaagen og bare seee på meg selv. Skikkelig Narcissus.

Men så er det DE dagene. De dagene hvor jeg lurer på om det er speilet eller synet som lurer meg. Hvordan kan en kropp forandre seg så mye over natten? I går var jeg da helt slank og kunne ikke stirre meg mett på den stramme magen min. SÅ HVOR I HÆLVETE KOM DE LOVEHANDLESENE FRA?? De var da ikke der i går? Og hvordan er det mulig at den samme rumpa som struttet så yppig i speilet i går, og henger der lat og klumpete i dag? BLÆRGH!

Fremdeles er jeg veldig bevisst meg selv når jeg har sex. Åh, hvis jeg sitter sånn, så krøller magen seg - best å strekke seg ut litt. Å, nei...ikke den stillingen, da henger puppene helt feil! Har du tenkt å holde hånden din DER? Akkurat der, liksom? Sånn tilfeldigvis der alt fettet samler seg? Hvis jeg står akkurat sånn med rumpa til på den måten der, da synes vel celulittene mine?

Charming spurte meg en gang om jeg prøvde å komme hele tiden mens vi knullet. Ja, svarte jeg. Jeg prøver jo det. Jeg vil jo helst komme mange ganger og jeg vil liksom ikke skuffe han...sånn er det med de fleste gutter og menn. De blir så skuffet om jeg ikke kommer. De skulle bare visst hvor vanskelig det kan være å konse om en orgasme når man prøver å ligge eller sitte heeelt riktig sånn at man kan vise seg fra sin beste side!

Han synes jo det var rart at jeg PRØVDE å komme helt fra starten, mens han prøvde å IKKE komme helt fra starten...han har jo kroppen min i fokus mens vi har sex! Problemet er at det har jeg også...

Nå har jeg blitt flinkere til å slå meg løs etterhvert som jeg har blitt eldre. Jeg er fremdeles bevisst foldene som dannes på magen når jeg har bena over hodet, men jeg greier å tenke på hvor langt inn han støter eller hvordan han treffer g-punktet mer enn om han synes jeg ser feit ut når jeg ligger sånn. Egentlig tror jeg ikke "feit" er det man bør henge seg opp i når man ligger i en stilling hvor bena er i motsatt ende av det de pleier. Alle ser idiotiske ut når de er brettet dobbelt.

Faktisk ser de fleste generelt idiotiske ut når de har sex. Noen ganger kan jeg se meg selv utenifra. Og da må jeg liksom bare le. Sex er sannelig egentlig ikke spesielt sexy. Det er mest komisk. Armer og ben til alle kanter. Pupper som rister og svaier og rumpe som disser. Skal man stå på tærne og risikere å falle fordi man er ustødig, eller stå flatt på hele fotsålen og se ut som en klumpete plattfot? Kanskje jeg burde hentet de høyhelte skoene og bare blitt helt porno?

Det er sannelig ikke rart det er mange jenter som foretrekker å ha sex med lyset av og dyna godt trukket over hodet. Det er helt drepen for en mann ("hey, ENDELIG skulle jeg få se henne naken...også...nei?"), mens det er frigjørende for en kvinne. Han vil jo se kroppen hennes. Han digger de dissende puppene og lårene som rister. Han synes det er knallsexy når hun har føttene på skuldrene hans eller når rumpa peker rett mot ham. Rumpehår og alt. (Vel, ihvertfall inntil en viss grad) Det kan tilogmed hende han tenner på at du lukter svakt av svette. Det er jo det dyriske, det primitive, det naturlige, -som er sex! Jo mer urkvinne du er, jo mer du slipper deg løs, jo mer tent blir han!

Skjønnhet er en flyktig gave. Selv om jeg er flink til å holde alderen på avstand, og det kan jeg gjøre i mange år enda, så vil til slutt også jeg bli gammel og stygg. Det er ihvertfall realiteten slik vi kjenner den i dag. Selvsagt, mye kan skje før jeg blir gammel. Kanskje oppdager de ungdomskilden. Kanskje kan man leve evig. Likevel. Hvis skjønnhet er alt man baserer sin verdi på, hva har man igjen når den er borte? Jeg har tenkt å ha vill primatsex når jeg blir 80 også. Hvis jeg har problemer med kroppen min sånn den ser ut i dag, og ikke vil vise den fram nå, hvordan kan jeg forvente at det skal bli bedre om 20 år? Jeg er finere nå enn jeg noengang vil bli, bare fordi jeg er ung!

Såh deh såh!







--Isis--


Hvor fri føler du deg når du har sex?

3 kommentarer:

  1. Speil lyger,alle kvinner vet da det.Defor er snakkende speil bare i eventyrene.
    Skulle jeg trodd på speilet mitt om morran,hadde jeg hatt hoved rollen i troll jegeren.For ikke snakke om alle Espen Askeladd bøker med troll i.
    Nei når det kommer til oss kvinner lyger speilet altid når det sier vi er noe annet enn perfekt.
    Når det kommer til morra trynet på ektemennene våre vel...

    SvarSlett
  2. Veldig bra innlegg :) Jeg føler meg igrunn fri når jeg har sex. Jeg er fornøyd med kroppen min og er trygg på partneren min. Kanskje ville det vært annerledes om jeg skiftet partner, det vet jeg ikke, men jeg er generelt fornøyd. Kanskje til og med mer misfornøyd med ansiktet mitt enn kroppen.

    SvarSlett
  3. Anonym: Speil lyver ganske heftig, ja. Jeg har merket det. Heldigvis har jeg et speil hjemme som forminsker meg litt. Så hver gang jeg har en dårlig dag, så speiler jeg meg BARE i det speilet. Hahaha.

    Afrodite: Åh, så deilig!

    SvarSlett