Eksplosjonsfare

Blir vekket av Minsten. Klokka er 06.00 og jeg har alle hodepiners mor. Holder fast hodet med begge hender, i frykt for at det kan falle av, mens jeg sjangler bort, henter gutten og tar han med bort i senga mi. Håpet er at han skal sovne ved siden av meg og at hodepinen skal forsvinne på magisk vis.

To timer senere er hodepinen like hard og Minsten viser ikke tegn til å sove. Han kaver rundt i senga og skal helst sitte oppå hodet mitt. Der som hodepinen er. Jo, tusen takk. Begge de større guttene har også stått opp og har satt seg ute i stua med hver sin PS3 kontroll. Søndag er spilldag. Minsten løper litt fram og tilbake mellom stua og senga mi. Jeg prøver å overbevise kroppen min om å stå opp av sengen, men det er rett og slett vanskelig å bevege seg med det orkesteret i hodet.

Plutselig kjenner jeg at jeg er våt mellom bena. Sånn skikkelig. Og veldig brått. Jeg løfter på dyna. Det ser ut som fitta mi har eksplodert. Det er blod overalt. Jeg bader i det. Jeg hadde visst glemt å sette i ny tampong før jeg la meg i går og det er klart det straffer seg...men dette er drøyt!

Hodepine eller ikke, her blir jeg ikke liggende! Jeg spretter opp så fort at det svimler for meg,  men når jeg først står ved siden av sengen blir jeg rådvill. Morgenkåpa mi henger ikke der den skal og jeg har ingen tepper å surre rundt meg istedet. Det finnes ikke papir på rommet og ikke noen håndkler heller. Ikke engang klærne mine ligger ved sengen. Jeg må igjennom stua, forbi mine to hyperkonsentrerte PlayStation-gutter og helst skal jeg dukke unna Minsten på en diskret måte, slik at han ikke kommer løpende for å gi meg klem. Vanligvis ville jeg ikke nølt med å gå naken, men nå ser det ut som om jeg har slaktet noe mellom bena. Musa er død!

Jeg hater mensen.

Til slutt bestemmer jeg meg for å surre dyna rundt meg. Flott idé. Det er jo superdiskret å surre rundt seg en hel dobbeldyne som allerede er tilgriset med blod og slim! Jeg gjør det likevel og spurter det jeg makter (hvilket ikke er særlig fort, med tanke på svær dyne og faren for å rive med seg halve huset på veien) mot badet. Guttene løfter ikke et øyenbryn idet jeg suser forbi. De er opptatte. Minsten gjør. Han løper etter med armene utstrakt.

Badet er for lite til å romme hele dyna, så den må jeg slippe fra meg rett utenfor. Minsten kaver seg over, forserer opptil flere blodflekker og trykker andre godt ned i gulvet. Jeg står naken, dekket av blod, mens jeg veiver advarende med armene og venter på at vannet i dusjen skal bli så varmt at jeg kan smette inn. Minsten vil også dusje. Minsten vil dusje med mamma. Mamma er nesten på gråten.

Endelig er vannet varmt nok. Jeg hiver meg inn og ser på at blodet skylles av og ned i sluket. Minsten står på utsiden og klager og banker i takt med hodet mitt. Å herregud for en herlig dag. Jeg kan bare ikke vente til den er over.

--Isis--