Der var de igjen. Tankene som ramler over meg hver eneste dag. Tankene jeg må distrahere meg selv fra. Det er som var realitet for noen mnd siden, er kun en fantasi nå. En lengsel. Et håp. Hvordan skjedde det? Hvor ble det av fremtidsplanene, det gode teamet med de samme interessene? Er det bare.. borte?Jeg savner kosen. Har lyst på ett godt og vått kyss. Vil sitte i den trygg armkroken og kjenne duften av den herlig manneparfymen hans. Jeg lengter etter å kjenne den nysgjerrige hånden snike seg ned utrigningen min. Jeg savner å legge meg ved siden av han om kvelden, og å kysse han hade om morgenen. Men mest av alt, savner jeg den rolige stemmen uttale de tre spesielle ordene "Jeg elsker deg".
+Afrodite+
Han savner nok deg og..
SvarSlettDet er en fin tanke, men realiteten er nok en annen. Han bryr seg nok om meg litt sånn defust, men det er andre og andre ting som er viktigere for han enn meg.
SvarSlettKanskje, men hva om du tar feil?
SvarSlettAnonym:Ja, kanskje han savner meg når han ikke har annet å gjøre, men ellers har han nok andre ting i tankene. Desverre. Jeg skulle veldig gjerne ønske virkeligheten var en annen.
SvarSlett