Intimitet

Det så deilig å våkne ved siden av Charming. Jeg blir liksom ikke lei det. Noen kvelder kan jeg ønske at jeg hadde mine egen seng. Jeg er egentlig en privat person, og jeg har ikke så lett for å la andre komme inn på meg. Ikke engang Charming. Og noen ganger får jeg liksom nok. Jeg vil ha en vegg midt i senga. Ikke fordi jeg er sur på han. Jeg bare liker å føle meg alene. Da føler jeg meg sterk. Jeg nekter meg selv å være intim. Jeg kan ha sex uten å være intim. Likevel elsker jeg intimitet. Jeg kan belønne meg selv med det. Kanskje jeg straffer meg selv ved å nekte meg det? Ved å lage et skall rundt meg og håpe at han ikke tar på meg med kjærlige hender?

Uansett. Om morgenen, da er skallet borte. Jeg våkner alltid før han. Alltid er selvsagt en overdrivelse. Men det er sant likevel. Jeg er alltid våken først. Og da elsker jeg å strekke ut en fot under dobbeldyna, bare for å kjenne den varme huden hans. Noenganger legger jeg meg helt inntil ryggen hans og allikevel er jeg ikke nær nok. Jeg vil liksom inn i ham. Være en del av ham. Men det er godt å bare ligge inntil ryggen hans også. Eller jeg legger hodet inntil armen hans eller oppå brystet hans - mest for å gi ham en klem, for jeg hater å ligge med hodet så høyt. Jeg får kink i nakken.

Men jeg elsker å våkne ved siden av Charming om morgenen. Da er guarden min nede. Da er skallet borte. Da er jeg den lille kosekaninen som finnes inni meg. Jeg ville aldri innrømme at det finnes en kosekanin inni meg. Men om morgenen...da våkner jeg først.