Du har kanskje vært i forhold lenge. Så lenge at sexlysten ikke var helt som den pleide. Det er ikke lenger koselig at kjæresten klår. Det kjennes ut som en forstyrrelse. Og den forsiktige spørringen og hintingen er ikke lenger sjarmerende. Den er masete. Men du har jo ikke lyst til å være et nei-menneske. Den kjedelige fruen som aldri har lyst på sex.
Dette kan for all del gjelde menn også. Det kan være godt å få ha staken i fred innimellom. En nymfoman kjæreste var kanskje en het fantasi da du var 14 år, men nå som du er gift (eller samboer) kunne du godt tenke deg å roe frua ned tre gir.
Da kan det være viktig med noen effektive måter å avvæpne motparten på. Hvordan kan man mest mulig effektivt aseksualisere kjæresten uten å gi grunn til brudd. (Man vil jo gjerne ha en armkrok å hvile i, eller i det minste en å spise mat sammen med)
1. Flatulens
Promp diskret (eller mer udiskret om du er modigere) på steder litt for nær partneren. Særlig hvis dere sitter litt nær hverandre og især om du kjenner hentydninger til flørting eller tegn til klåing eller kåt oppførsel i nær framtid.
2. Slutt å lukke dodøra når du må lette på trykket.
Bimmelim eller bommelom. Gi blaffen i å lukke døra samme hva. Skyld på at du liker å ha mulighet til å kommunisere fritt. Det finnes lite som er mer usexy enn å høre strålen treffe vannet i skåla med fri hastighet og fullt trykk. Særlig når du vet at du er forventet å spise fra det fatet senere...
3. Klø deg.
Gjerne når du går naken. Lag sånn skikkelig klø-lyd og klø deg som om du har lopper. For menn er det enda mer effektivt om du drar deg i tissen som en 3-åring hver gang den er tilgjengelig. (Ikke runke altså, men dra seg i tissen og fikle med ballene) Vi kvinner hater det.
4. Pelle nese
Spis gjerne busen som en bonus. Hvis du er sikker på at kjæresten ser det, lag et kjærlig blikk etterpå og len deg fram for å gi et kyss.
5. Spill mobil-spill i senga.
Eller sjekk facebook, eller begyn å sms'e med noen. Gjerne med lyd på telefonen. Dette kan få henne til å virkelig ønske seg eget rom, så vær forsiktig. Bare ved spesielle anledninger som når hun har lyst til å prate eller begynner å hinte til sex. Kombinér gjerne med pkt. 1, 3 og 4. (Men ikke alle samtidig - igjen, det kan gi grunnlag for separate rom)
6. Snakk med rumpa.
Pass på å bøye deg godt fram mens du drar rumpeballene godt fra hverandre og sier ett eller annet "søtt". Jeg elsker deg, funker supert. Jenter kan gjøre det samme med fitteleppene. Bonus til oss.
7. Lag grimaser.
Så stygge som mulig og bland det gjerne "naturlig" inn i en samtale for å gjøre den så goofy som mulig.
8. Navlelo/sokkelo/armhulelo
Rester etter klær som sitter fast i svette. Ekkelt. Rett og slett.
9. Slutt å barbere deg.
Hår under armene er et effektiv turn-off-middel. Ja. Det gjelder menn også, faktisk. Like effektivt er det med jungelvekster i underlivet. Det er rimelig frastøtende. Når det gjelder menn: å barbere kun ballene er latterlig og får deg til å se ut som en apekatt. Å barbere hele underlivet når du har lange svarte hår på lårene gir sånn ca samme utfall. Så her kan du virkelig være kreativ.
10. Snyt deg i hånda
Utrolig effektivt.
11. Spis veldig lite karbohydrater, mye rå løk/hvitløk, eller begyn å faste.
Dårlig ånde er turn-off nr 1. Hvis ingenting annet hjelper - så kan jeg garantere at denne gir deg fred i lange tider. Pass på å sitte så nær at du kan puste på kjæresten med åpen munn et par ganger. Genialt i senga når kjæresten sniker seg inntil deg for å kose.
Mange av punktene går det fint an å kombinere. Husk også i denne perioden å være ekstra kjælen, snill og oppmerksom på kjærestens behov. Så gir du ingen grunn til sure miner. Du vil merke at partneren bare trekker seg diskret bort og at avstanden mellom dere blir merkbart større.
Pass på om forholdet blir kjøligere. Da er det fare på ferde og det er mulig du har dratt det for langt.
Jeg blir spammet av Flinke Pikers gamle innlegg som repupliseres. Egentlig finner jeg det ganske slitsomt og irriterende, selv om det sikkert er fint at de blir lagt ut igjen. Egentlig kan man jo spørre seg hvorfor hun slettet dem i første omgang. Tross alt var det vel lite folk kunne ta henne på i det hun har skrevet, alt er jo oppspinn.(Noe annet er det med det hun har utgitt seg for, men det er vi vel ferdig med?)
Men uansett. Luremus. Hun skrev et innlegg om det å trekke seg i siste liten og prøvde med det å kommunisere at det alltid er greit å hive ut en dude som ikke svarte til forventningene - selv om man la opp til horisontal sengevals.
Men hvor greit er det egentlig? Hvis vi skal være realistiske. Hvor langt er det greit å gå, for så å si nei og forvente full respekt for avvisningen?
Jeg kjenner at jeg selv ville følt meg både dum og frustrert om en kar hadde kledd meg naken, for så å si at nei, dette funket ikke. Det ville gitt meg en voldsomt selvtillitsstøkk! (Hva? Hva mener du? Er jeg ikke pen nok? Hey, jeg er NAKEN her!)
Er det mer ok for jenter å si nei i siste liten enn det er for gutter?
I noen perioder av forhold så er sexlivet helt på topp. Man har vill, kåt, svett og god sex hele tiden og hver gang krøller tærne seg litt mer enn forrige gang og man er kreativ og glad og med på det meste. Husker dere at jeg ikke kunne huske hva hverdagssex var igjen?
Vel, jeg kom på det.
Hverdagssex er når man vet det er lenge siden man hadde sex. Så lenge siden at man går med dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet for partneren som hinter om sex nå og da. Og selv om du mistenker at det er mer av plikt enn av lyst, så vet du at du burde svare på hintene og gi litt mer av deg selv og din kropp. Fordi du har like dårlig samvittighet overfor deg selv.
Hverdagssex er når man til slutt ikke lenger kan finne unskyldninger for IKKE å ha sex og dermed plutselig finner seg selv naken på sofaen med en finger langt opp i en tørr mus uten en gnist å spore mens man prøver å stønne for å få opp stemningen manuelt. Kjæresten runker en tørr, halvstiv pikk for harde livet og utrykket avslører anstrengelse mer enn kåtskp. Man vrir seg i underlige stillinger i forsøk på å få fingeren i fitta til å treffe noen gode punkter og for å prøve å være sexy. Man vil jo så gjerne hjelpe det anstrengte utrykket i parterens ansikt litt på vei. Om ikke annet så fordi man mistenker at dette kan dra ut i tid og det er det siste man ønsker.
Du hjelper til med din egen hånd også, men ting er like tørt. Så tørt at det nesten er litt vondt. And not in the good way. Men du biter tenna sammen og slikker deg på fingrene for å hjelpe til med fingringen og gliden. Du putter pikken til kjæresten i munnen for å frambringe glidemiddel, og tar det som en bonus at utrykket i ansiktet hans blir en tanke mer avslappet.
Pikken glir sånn nærmest friksjonsfritt inn i der den skal. Ihvertfall hvis man sikter godt. Man jukker halvhjertet og venter på at det skal skje noe. Føles litt kåtere. Stønn og grynt kommer mekanisk. Lettet kjenner man at det glir litt lettere. Sekretproduksjonen har i det minste økt selv om hodet er like dødt som før.
Man prøver å se for seg bilder. Prøver å fantasere. Det hjelper. Litt. Det også. Små steg. Du går igjennom de stilingene dere vanligvis har som favoritter og lurer på hvem som vil hjelpe dere fram til klimaks raskest.
Det er klart fra første stund at noen vill sex blir ikke dette uansett hvor mye man anstrenger seg. Klaps, kveling, analsex eller andre eksotiske morsomheter er ikke engang vits å prøve. Man har mer enn nok med å få den vanlige knullingen til å virke naturlig.
Til slutt drar han seg ut. Du fingrer, han runker og orgasmen kommer endelig slik den skulle. Man smiler lettet til hverandre og gir hverandre et lykkelig kyss. Lykkelig over at det hele er over. Lykkelig over at man fikk gjennomført et helt samleie. Det er nesten så man klapper hverandre på ryggen og sier "Flott jobbet, kamerat. Vi kom i mål denne gangen også.".
Det er kanskje ikke noe å skrive hjem om, men det er faktisk viktig at man truer seg gjennom orgasmerace som dette. Jo mer man har sex, jo mer vil man ha lyst på sex. Særlig om man får orgasme. Men også uten.
Min erfaring er at om man blir ufrivillig gående som nonner og munker og tillater hverdagen å stjele det jevnlige sexliv, så blir man irritabel og sår. (Og her er kanskje småbarnsperioden den største tyven om man ikke passer på) Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne noe å tenne på i forholdet. Kanskje man plutselig ikke kan se på hverandre som seksuelle objekter i det hele tatt. Det er vanskelig å huske hvordan man kjente gnist når man så partneren for lenge siden...den gangen man fremdeles hadde sex.
Det er en farlig spiral.
Nå tror jeg ikke at tre runder med dårlig sex kan løse floken man luller seg inn i i et slikt forhold. Ofte er det mer å ta tak i enn sexlivet. Det skal mer til enn å sette på porno for å bli tent for så å jumpe hverandre halvhjertet mens man håper at sexlivet og forholdet skal bli bedre. Men kanskje det kan bryte ihvertfall en dårlig vane. Kanskje et halvhjertet rush av endorfiner kan utløse en lyst på et nytt rush senere. Kanskje er det lettere å se på hverandre med nye øyne. Kanskje huske hvorfor man tente på hverandre. Kanskje det kan være litt lettere å gi hverandre et kyss i hverdagen og mene det.
Kanskje.
Jeg er en heftig tilhenger av fyrverkrisex og trenger en partner med litt fart i.
Jeg liker dårligere den mer mekaniske hverdagssexen.
Men det er sant som det er sagt: “Pizza is a lot like sex. When it's good, it's really good. When it's bad, it's still pretty good.”
Jeg skal farge håret. Jeg kan ikke lenger suge kjæresten min, ettersom den grå etterveksten min får fritt tilsyn ovenifra. Dermed kan jeg ikke suge han uten å tenke konstant på at han akkuat nå er veldig klar over hvor gammel jeg er! (Vel, nå begynte jeg å få grått hår da jeg var 20, men det betyr at jeg ihvertfall er over 20 og egentlig tror han vel jeg er enda eldre også..tilogmed over TRETTI, kanskje?) Såh, jeg har en ilende viktig avtale med frisøren som jeg bare ikke KAN misse.
Hvis hun er snill så skal jeg kanskje la henne farge øyenbryna mine også, men det er kun på nåde fordi sist farget hun dem skjevt, så det så ut som om jeg var kronisk misfornøyd. Dessuten kommer det an på om jeg har husket å nappet den på forhånd, ellers må jeg gå hjem med øyenbryn som ser ut som to sovende bjørner i panna mi. Frisøren min napper nemlig ikke øyenbryn. Hun skjærer dem til. Flott. Det jeg ønsker meg mest i verden er enda mer buskete øyenbryn. Derfor må jeg nappe dem ferdig på forhånd så hun ikke blir fristet til å komme i nærheten av ansiktet mitt med et barberblad.
Egentlig burde jeg vokset bena også. Det er jo tross alt sommer. Men jeg får liksom aldri ut fingeren. Akkurat bena er så lekende lett å ta i dusjen. Særlig med en toddler som gjerne vil dusje sammen med mamma og en så trang dusj at man må trekker inn magen for å snu seg.
For ikke å snakke om mer private steder. Nei. Det vil jeg faktisk helst ikke snakke om.
Jeg prøvde å vokse hårene under armene en gang. S M E R T E! Blod og smerte. Smerte, smerte, smerte. Det var like mange ganger som hun rev under hver arm, med samme resultat. Halvparten av hårene satt igjen. Gjett hva den snille hudpleieren smilende trakk fram da? En pinsett! Hun begynte å rote rundt i mine blødende armhuler etter gjenværende hårstrå mens jeg var rede til å tilstå hva som helst!
Uten sminke, og med min naturlige hårfarge ville jeg sett ut som den kjedeligste grå musa i verden. Og gammel. Jeg ville sett gammel ut. Selv om jeg absolutt ikke er gammel. Og selv om jeg er stort sett rynkefri. Eller enda værre; jeg ville sett sliten ut. *Iiiik!* Men det skal ikke mye til før utseendet revolusjoneres. Et lag maskara så legges jeg plutselig merke til på gaten. -Jeg tuller ikke. Det skal ikke mer til.
Saken er at jeg har ikke tid eller lyst til å sminke meg hver morgen. Jeg gidder ikke engang ta på meg skikkelige klær. Jeg trives i perioder greit i joggebukse. (Akkurat nå er jeg inne i en skikkelig joggebukseperiode og jeg ELSKER det. Men tro ikke at du nongang kommer til å finne meg i en Onepiece! *grøss*) Og dessuten trener jeg nesten hver dag. Det frister ikke akkurat å sminke seg før trening. (Det har jeg gjort før, og innen jeg gikk ut så jeg ut som en krysning av Hank Von Helvete og en pandabjørn. Ikke så lurt viste det seg. Særlig når jeg er instruktøren) Dermed er en god farging liv og død for en oppmerksomhetssyk jente som meg.
Er det flere av dere der ute som er avhengig av en god omgang farging hos frisøren? Eller kanksje en heftig smerterunde hos vokseren? Eller hva med hudpleie? Her i huset brukes det ganske mye penger og energi på hudpleie. Rynker er bare ikke akspetabelt. Oh, så sjarm det kan være med smilerynker. På andre mennesker... Men man vil jo ikke bli gammel og uknullbar heller?
Jeg har ofte sexdrømmer. Det har vært sjeldnere i det siste, ettersom jeg har hatt andre ting å tenke på, men jeg skal love dere at jeg til gjengjeld fikk en helt sinnsyk en i natt...når det siste jeg tenkte på var fyllepikk, så er det klart man må våkne av en så vill sexdrøm at man rødmer når man tenker på det. Jeg husker den i detalj, og den innholdt scener som tatt rett ut fra en dårlig pornofilm hvor jeg blandt annet etter å sittet overskrevs på en deilig, stiv pikk, snur rumpa mot mannen som eier pikken (hvem det nå enn var) og trygler "Fuck my ass, fuck my ass!" mens jeg kjæler med den ene rumpeballen min. Jepp, vi var i Amerika, så klart. Og som jeg kom! Igjen og igjen!
Jeg dør litt inni meg ved å tenke på det.
Jeg husker å bli knullet i nummer to mens jeg ble fingret i nummer en, mens jeg masserte min egen klitoris og hadde min tommelen på den andre hånden i en annen nummer to...kvinne...tror jeg. Det er så sært å våkne opp fra noe sånt, kåt som et uvær og skamfull nok til å ville synke gjennom madrassen og aldri se noen i øynene igjen. Det er sikkert derfor drømmer er ment å glemmes så fort man er våknet. Ellers ville man vel ha varige mén livet ut. Jeg gjetter på at jeg hadde like skamfulle drømmer som tenåring - vel, kanskje ikke helt av samme sorten. Jeg var ikke fantasifull nok seksuelt sett til det, men skamfulle nok til at min ungdommelige jomfruelighet ville fått seg en inderlig støkk.
Jeg har hatt orgasmer i søvne hele livet, så langt jeg kan huske. Selv da jeg var barn...
Nå sier jeg ikke at jeg har drømmer jeg skammer meg for hver gang jeg får orgasme i søvne. Hehe. Jeg innser det kunne virke litt sånn nå. Oftest er det deilige, kåte drømmer uten noe skam forbunnet til dem i det hele tatt. -Selv om det kanskje i utgangspunktet burde være det... Alt er bare herlig naturlig og fritt og... Sånne drømmer jeg våkner av med et smil rundt munnen uten å ha lyst til å våkne. (Hvis det da er vekkerklokka som avbryter kosen, så blir jeg crahanky!) Men tenk å ha slike drømmer funbundet med skam og avsky, og noen ganger anger (idét man våkner) og noe så euforisk som orgasme. Jeg ser for meg et par crazy heads bortover. Kanskje man tilogmed kunne utvikle en aversjon mot sex. Eller mot kåthet. Eller mot nytelsen i sexen. Eller orgasmen i seg selv?
Jeg kjenner til skam knyttet til orgasme av andre årsaker, tenk hva drømmer kunne bidra med av grums og faenskap. Man kan jo ikke kontrollere drømmene sine. Ofte kan jeg føle meg slukt av dem. Voldtatt av sin egen drøm? Går det an å si det?
Uansett. Jeg har også lurt på hvordan jeg egentlig får orgasme mens jeg sover. Jeg rører ikke ved meg selv. Alt skjer i hodet mitt. I drømmen. Det bygger seg opp en viss spenning, masse kåtskap og orgasme. Det er vilt, rått og vakkert på samme tid.
Tenk om jeg kunne få en slik mental orgasme i våken tilstand også? Jeg har jo hørt om det. Pusteteknikker for å oppnå orgasme. Er det dét jeg driver med å søvne. Puster meg til orgasme? Eller er det kombinasjon av pust og fantasi? I våken tilstand er det gjerne fantasier som tipper meg over kanten. Hell yeah, i våken tilstand er det ofte fantasier som i det hele tatt gjør meg kåt nok til å bygge opp en orgasme! Duden jeg har sex med blir bare et ynkelig verktøy i forhold til de scenene som utspiller seg bak øyelokkene mine. (Såh, da vet du hva jeg driver med nå jeg lukker øynene, Charming!) Egentlig trenger jeg strengt tatt ikke lukke øynene heller.
Orgasmene jeg drømmer meg til er sjelden like sterke som en ekte orgasme. Det er som om de er litt...gjennomsiktige. Tynne. Men det er godt nok til at jeg blir kåtere. Våkner jeg midt i en orgasme, så avbrytes den totalt. Da blir jeg frustrert og så kåt at jeg kunne voldtatt noen. Samtidig som at realiteten slår imot meg som en bølge av kaldt vann. Det er ingenting som er opphissende rundt meg. Situasjonen er så frustrerende lite kåt. Så jeg blir liggende i et land midt imellom "kåt som faen, ta meg! Ta meg nå, bare du har stor hard pikk og kåt blikk!" og "jeg får vel velte meg ut av senga, finne tøflene og lage kaffe før jeg vekker ungene og setter igang med matpakkesmøring."
Snart er jeg like ukåt som i går, og kunne ikke tenke meg å ta i en pikk med pinsett om jeg fikk penger for det.
Men ikke alltid. Noen ganger forsvinner ikke kåtskapen helt. Den bare prioriteres bort av andre hensyn i hverdagen og vekkes lett til live med enkle grep. Som i dag. Jeg stod over oppvasken og småpratet med Charming om dagens gjøremål og plutselig var jeg inne på nattens drøm. At jeg i det hele tatt hadde drømt. Og What A Dream! Jeg gjorde en grimase og flirte over hvor bisarr den var. En sexdrøm med helt ville scener, lo jeg. Så ville scener at jeg ikke tør gjenfortelle den.
- Var jeg med i den, da?
- Nei! Det var en annen fyr. En eller annen. Jeg husker ikke ansiktet. Det var ikke ansiktet som var viktig, for å si det sånn. Men Afrodite var der. Ikke mens vi hadde sex, men vi reiste visst sammen. Til USA skal du vite, åjaaaada. Kjempespennende tur. Også traff jeg vel en fyr, da vel. Og en kvinne...det var ei dame der også. Hahahahaha, fy fader for en drøm. Helt syke greier.
Og plutselig hadde Charming dratt meg inn på badet, dratt av meg trusa og kjørt pikken sin inn i fitta mi. Jeg prater ikke lenger. Bare stønner. Jeg er plutselig overrasket over hvor stor pikk han har. Det er tydeligvis lenge siden vi hadde sex sist. Vi står ansikt til ansikt, men ikke lenge, før han flipper meg rundt og knuller meg bakfra over doen som om vi er tenåringer på et skittent utested. Jeg er helt med. Skikkelig helt med. Snart flasher drømmen foran øynene på meg. Vel, i det minste små utvalgte klipp. Han runker og jeg fingrer og jeg kommer så det spruter. Bokstavelig talt.
Mulig det blir en ekstra runde i kveld også? Vi får se. Kanskje jeg bare håper på en saftig drøm. Det er så mye mindre jobb.
Charming forsvant ut med noen kamerater tidligere i dag og bedyret at om han kom hjem eller ble over hos noen kom an på om de dro på byen eller ikke.
Det betyr at han ikke kommer hjem.
Man drar jo alltid på byen.
Jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn å dra på byen. Jeg skjønner ikke hvorfor man splitter opp en kul fest, kaller det et forspiel og drar på byen de siste to timene før det stenger. Byen. Stedet der du står i kø til du kommer inn, betaler i kø, danser i kø, bestiller i kø og prater i kø. -Eller, skriker i kø, da. Man prater jo ikke på byen. Man mimer, eller skriker korte setninger inn i øret på hverandre. Også sitte-danser man mens man ser lengselsfult utover lokalene i håp om å finne en godbit av et mannebein/kvinnfolk. Hvis man er singel, da. Eller hvis man i det hele tatt har funnet seg et sted å sitte. Stort sett blir man vel stående, i kø, klemt mellom gammel svettelukt og fyll. Eller man ser ikke lengselsfult på noe i det hele tatt. Man prøver å unngå alle snålingene som går inn for angrep. Snålinger på fylla. Som gjerne klår deg litt på stumpen, eller "hvisker" ord du ikke for ditt bare liv kan forstå i det hele tatt er på et forståelig språk, inn i øret ditt. Jeg hater det når de etterpå ser håpefult på meg, eller værre; med glimt i øyet, mens de venter på respons.
Man håper vel også at noen skal finne en sjarmerene nok til å prøve å ta en med hjem. Det er godt alle er fulle. For fulle folk er virkelig ikke sjarmerende. Kanskje det er det som er saken. Jeg er ikke full nok på byen?
Da jeg var yngre kunne jeg faktisk kose meg på byen. Det var fordi jeg dro dit for å danse. Kun det. Jeg var stort sett klin edru og gjennomsvett. Jeg avviste absolutt alle som prøvde seg, og jeg var der helt og holdent for min egen skyld. Jeg tror faktisk jeg dro alene på byen noen ganger, edru, for å danse.
Men jeg synes liksom ikke jeg kan gjøre det i dag. Jeg ble vel lei. Lei av å svette ut penklærne mine. Lei av å få ekstremt mye oppmerksomhet. Ikke fordi jeg har så sykt høy tiltrekningskraft, men fordi jeg faktisk danser. Jeg tripper ikke. Jeg danser. Og jeg er ganske god. Var. Var ganske god. Jeg fikk faktisk tilbud om å bli fast danser på flere utesteder. Men det er lenge siden nå. Lei av å instendig avvise idioter med over gjennomsnittet høy utholdenhet. En gang endte jeg opp med å dytte en drita full lykkegjeger tvers over dansegulvet, så han ramlet over en masse folk og faktisk slo seg litt. Jeg håpet han skadet stoltheten nok til å stoppe å prøve seg, ettersom han fulgte etter meg som en kåt apekatt. Han hevet ikke et øyenbryn og var straks bak meg for å jukke mot rumpa mi som en forvokst chihuahua. Da dro jeg hjem. Nei, jeg orker ikke tanken på det i dag. Jeg er sikkert for gammel uansett.
Drar man sammen med noen kan du banne på at alle drar forskjellige steder, eller at man blir stående ubesluttsomt å fryse ute i gatene fordi man ikke kan bestemme seg for hvor man vil gå. Så virrer man rundt fra sted til sted "for å se hvor det er mest liv, og minst kø" - akkurat som om det ikke er totalt selvmotsigende.
Hvordan koser man seg egentlig på byen? Hvorfor drar man dit i det hele tatt? Hjelp meg, folkens, for jeg begynner å tro jeg har misforstått noe. Man drar dit for å sjekke singles og håpe å få seg noe fyllepikk? Da passer ikke jeg inn der. Så moro får jeg ikke lov å ha det. Jeg har forbud hjemmefra. Forhold og sånt. Hvordan kan jeg, som er i et monogamt forhold, kose meg på byen? Hvorfor er "alle" så gira på å dra dit så fort klokka ringer Askepott hjem fra ballet? I don't get it!
--Isis--
Edit: Tidligere i dag = lørdag. Vi hadde plutselig ikke nett i et helt døgn, så jeg fikk ikke lagt ut innlegget da jeg ville det. Sykt panikk man får når man plutselig ikke har nett lenger! Helt avsondret fra omverdenen! Godt det var midlertidig. :-D
Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 16 år. Han var mitt første kyss, han var den som tok jomfrudommen min, han gav meg mitt første barn, han var årsaken til min første (og eneste) abort, han ble min første ektemann og min første skillsmisse og dermed også min første kjærlighetssorg. Før jeg traff ham hadde jeg ikke engang flørtet med noen andre. Men jeg hadde vært forelsket. Avstandsforelsket.
Åh, Marius Kolmen.
Min første forelskelse hadde baktus-sveis, føflekk på kinnet og en skjev tann som gav et utrolig sjarmerende smil. Han var kongen i klassen. Klassens ramp. Og han kunne få meg til å le! Åh, hvor han kunne få meg til å le! Jeg var 11 år og forelsket. "Åh, Marius, du er så morsom!", utbrøt jeg en gang da han hadde sagt noe morsomt og fått alle til å le. Igjen. Av en eller annen grunn sluttet han å smile da jeg sa det. Det kan ha vært det betatte ansiktet mitt som satte han litt ut, kanskje. Eller det kan ha vært bare rett og slett at det var jeg som snakket til ham.
Det finnes ikke noe værre i hele verden for en 11-åring enn å være forelsket i en av mobberne dine.
Avstandsforelskelse. Jeg kunne sitte å se på Marius i øyekroken hele dagen. Det var vanskelig å følge med på undervisningen, og hvis han kom for nær turde jeg ikke puste. De andre jentene i klassen begynte å snakke om gutter. Og sminke. Men jeg nektet for at jeg interesserte meg for sånt og holdt meg helst alene.
Jeg ville ikke være med på klassetur. Men læreren min mente at jeg burde. Og når hun mente jeg burde, så måtte jeg. Jeg grudde meg. Opp på fjellet i en hel uke sammen med 14 andre unger for å føle meg alene. Hele døgnet. Og uten å få pause fra Marius. Marius ville være der. Hele tiden. Og det ville være vondt. Uendelig godt. Og forferdelig vondt. Åh, så vondt det gjorde når han så på meg med foraktelig blikk. Så liten jeg følte meg. Så dum. Så stygg. Så alene.
På bussturen opp krøp jeg sammen i setet mitt og prøvde å ikke synes så godt. Marius og de andre guttene gikk opp og ned i midtgangen og snakket med jentene. Og hverandre. De lo. Masse. Og snakket så høyt. Så høyt at jeg ikke kunne unngå å høre. Og le. Jeg også. Alene. Utenfor. Jeg hadde med meg et kamera. Blitt utstyrt av mamma før jeg dro med beskjed om å ikke bruke opp hele filmen første dagen. Jeg tok tre bilder på bussen. Ett av Maria som sov. Ett av Silje, som satt i setet ved siden av meg. Og ett av deg. Jeg måtte bare ta bilde av deg når du lo. Du så meg idét jeg løftet kamera og sluttet le. Men jeg var rask.
Bildet viste en gutt på 11 år, med baktussveis som kikket rett i kameraet med et halvsmil.
Jeg elsket det bildet helt inn i ungdomskolen. Da viste jeg det til kjæresten hans. Hun fniste av hvor søt han hadde vært med baktussveis og viste det til ham smilende. Jeg følte meg nesten akseptert som en av gjengen. Helt til han rev det i stykker. Jeg burde jo sett den komme. Gutter er fjortiser de også.
Jeg var en freak på skolen. Barneskolen opplevde jeg som traumatisk. I ungdomskolen fikk jeg meg et par venner for første gang. Vi var freaker alle sammen på hver vår måte, og egentlig passet vi dårlig sammen. Men istedet for å være alene hver for oss, var vi nå alene sammen. Vi var en ivrig gla'kristen, en hadde et vanskelig hjem med en mor som sjelden virkelig var tilstede, en av oss var oppvokst i et kristent hjem men stilte spørsmål ved sin egen tro og var i opprør mot de verdiene hun var oppvokst med. Den siste av oss var så spesiell at ingen av oss egentlig kjente henne. Det virket rett og slett som at hun ikke hadde noe interessant å bidra med!
Vi diskuterte ikke gutter, fyll og ekperimentering. Vi diskuterte religion, samfunn, medmenneskelighet, verdier, skolefag og prosjekter. Vi var på mange måter eldre enn alderen vår skulle tilsi, men hver for oss boblet fjortisen under overflaten. Tenåringen. Hormoner og følelser. Ting vi stadig kjente på, men som vi aldri snakket om.
Og jeg drømte om Marius. Fantaserte og kikket og stirret og lengtet. Åh, så kåt jeg var. Åh, så vondt det var at han ikke engang ville se på meg. At han ble flau av å være i nærheten av meg. Åh, så pen han var. Så kjekk i saggebukser og caps. Så facinerende sjamerende med det skjeve smilet som han aldri sendte i min retning. Så morsom når han opptrådde som klassens klovn. Selv da han gjorde narr av meg i alles påhør barnket hjertet mitt for ham. Jeg kikket på han i friminuttene. Misunnelig på Hilde, kjæresten hans. Misunnelig på alle han snakket med. Smilte til. Lekte med. Flørtet med.
Ubesvart kjærlighet er den som varer lengst. Med unntak av tapt kjærlighet som varer evig.
Det var deilig smertefullt gjennom hele ungdomskolen. Freaken i meg fikk utvikle seg slik den ville, dog. Og jeg ble etterhvert nesten likt. Respekten økte med gymkarakteren min ettersom jeg turde vise meg som den jeg var og fant trygghet i min egen freakishness. Men Marius så aldri i min retning. Jeg tror jeg sa to ord til ham gjennom hele ungdomskolen. Hvis jeg i det hele tatt hadde noen form for kommunikasjon med ham i det hele tatt.
Siste dagen på ungdomskolen hadde jeg absolutt ingen sentimatale følelser og stakk bare raskt innom for å hente vitnemål og dra igjen. Jeg himlet med øynene over alle tårene som sprutet på alle kanter der elever og lærere tok farvel. Jeg var bare glad det var over og verdiget ikke et blikk til hverken lærere eller gamle medelever. Endelig skulle jeg velge egen studieretning. Endelig skulle jeg begynne på nytt. I en klasse med nye elever.
Det er bare skjebnens ironi at Marius havnet i akkurat samme klasse som meg. Like kjekk, like sjarmerende og like fuckings ignorant.
Det var året jeg fikk meg kjæreste for første gang. Det var året freaken i meg fikk blomstre i solen. Det var året jeg ble lagt merke til som både kul og morsom - til min store overraskelse. Men ikke av Marius. Han hadde vokst opp med en flau følelse av å ha noen som helst relasjon til meg. Den forsvant visst ikke bare fordi alle andre nå synes jeg var gøy å være i nærheten av.
Året etter bytter jeg skole nok en gang for å fortsette på en smalere studieretning. Endelig kom jeg i en Mariusfri klasse. Jeg så ham i skolegården nå og da. Han hadde visst byttet til samme skole. Men det var enkelt å unngå ham. Og jeg var like nøye på å unngå ham, som han var på å unngå meg.
Etter dette så jeg ham ikke igjen på årevis. Jeg fikk barn og tok pause fra studier. -Og da jeg startet på dem igjen..hvem tror du befant seg på samme fuckings høyskole som meg? Jeg krysset ham i gangene hver dag. -Vel, ihvertfall skyggen av ham. Essensen var vel en plass inne i den nå tykke lille kroppen. Han gikk fremdeles med saggebukser, og han hadde visst tatt fram baktussveisen igjen. Det skjeve smilet var skjult under et tykt helskjegg som ikke var helt flatterende og fikk ham til å se ut som en uteligger.
Jeg måtte smile for meg selv. Og jeg kunne ikke hjelpe for å tenke på hvordan det ville vært å faktisk ende opp med den lille fete dvergen. Han kjente meg igjen. Jeg så det glimte i øynene hans. -Før de igjen ble glassaktige og så igjennom meg. Jøss. Ti år er gått siden vi sluttet på ungdomskolen og du kan fremdeles ikke møte blikket mitt, tenkte jeg. Og smilte.
Det er godt å se at du som jeg beundret så kraftig i barndommen viser seg å være en kjedelig boms. Mens jeg selv ble ydmyket nok til å utvikle meg, til å ville bli den beste versonen av meg selv. Den gangen var det du som var kjekk og sjarmerende. I dag er du et sjeggete, halvfeit troll som ingen legger merke til. Jeg var en usikker grå mus med merkelige meninger og snåle interesser. I dag er jeg i bedre form enn jeg noengang har vært fordi mine snåle interesser gav meg ambisjoner. Jeg er trygg i meg selv, jeg er intelligent og jeg kjenner min egen verdi.
Jeg vant.
Sucker!
--Isis--
Hvem var det du hatet å elske, eller elsket å hate mens du gikk på skolen? Og hvordan går det med dem i dag? Hvem var du på skolen, og hvordan går det med DEG i dag?
Jeg har aldri følt meg som en veldig attraktiv jente. Det var liksom søstera mi som var den sykt deilige med store pupper og smalt liv. Jeg var den grå musa som ingen la merke til. Jeg var "den smarte" i søskenflokken, mens min lillesøster var "den deilige". Hvis jeg mot formodning skulle oppdage at noen snudde seg etter meg på gaten, eller kastet et ekstra blikk på meg, kan du være sikker på at jeg levde på det i en uke etterpå.
Ettersom jeg ikke hadde noe å bidra med på utseende-fronten har jeg lært meg å bli morsom og underholdene istedet. Men så har det vist seg at jeg egentlig ikke var en så grå mus som jeg trodde. Folk var nok helst bare litt forsiktige rundt meg fordi jeg var så "ordentlig".
Det forandret seg imidlertid med tiden. Det er fremdeles jeg som er "den smarte" i familien. Og min elskede lillesøster som er "den deilige" med flest beilere. Jeg følte at jeg bare tiltrakk meg alle raringene. Alle de mest desperate. Det var veldig få av "de kjekke" eller "de populære" som så min vei. Ihvertfall var det sånn jeg opplevde det.
Det har jeg også skjønt kom an på hvilket miljø jeg beveget meg i. Jeg har alltid vært en loner. Jeg følte meg aldri hjemme der jeg vokste opp. Jeg følte meg som en freak bare fordi jeg hadde ambisjoner. Fordi jeg ikke interesserte meg for mekking av bil, styling av bil eller råning. Jeg interesserte meg også veldig lite for blondt hår og løsnegler. Jeg interesserte meg for intellektuelle temaer og istedet for å være penest eller kulest (pen var jeg jo ikke, etter min egen mening, og kulhetsfaktoren var totalt fraværende - også etter min egen mening) ville jeg være flinkest, smartest, mest kunnskapsrik. Det blir folk flest skremt av. Ihvertfall der jeg vokste opp. Og folk med normale sosiale antenner holder seg unna folk de ser på som annerledes eller truende. Det er faktisk ikke så kult å være sammen med noen som er veldig mye smartere enn deg og snakker med ord du knapt forstår og kan diskutere temaer du helst ikke vil tenke på.
De som er utstyrt med litt mindre sosiale ferdigheter, de bryr seg imidlertid ikke om sånt. De ser en de liker og går etter det. De er ikke redde for avvisning. De er vant til det. De er heller ikke redde for å føle seg som idioter - enten fordi de stort sett føler seg som idioter hele tiden og vet hvordan de skal takle det, eller fordi de ikke vet at de sier og gjør ting folk oppfatter som merkelig.
Disse menneskene er også gjerne spesielt påtrengende og tar ikke nei for et nei om du ikke er veldig klar og tydelig. Hint og kroppsspråk funker dårlig. Høflighet virker mot sin hensikt. Og de er utholdende. Meget utholdene.
En gang traff jeg en kamerat av broren min på en fest. Jeg hadde aldri sett ham før, og pratet generelt lite med han på festen fordi jeg fant ham ikke spesielt interessant. Men fordi det var broren min som var sjåfør var det naturlig at vi på vei hjem fra festen satt i samme bil. Der pratet han ivrig med meg og jeg er høflig mot de fleste, så jeg pratet naturlig tilbake. Han prøvde å få meg til å bli med ham hjem. Det svarte jeg nei til. Han spurte om nummeret mitt. Men jeg tøyset det bort og leverte det ikke ut.
Det stoppet imidlertid ikke sjarmisen. Han greide å få nummeret fra min bror og begynte å sende meldinger. Jeg svarte, men alltid kort og avvisende. Etter noen få meldinger fram og tilbake sluttet jeg å svare. Da ble det stilt en stund. Så kunne det gå et halvt år, også fikk jeg plutselig melding igjen. I mellomtiden hadde jeg slettet nummeret hans og husket ikke navnet hans for fem øre, så da han sendte meldig og spurte hvordan det gikk, så svarte jeg naturligvis at jeg ville vite hvem som spurte. Navnet jeg fikk var helt ukjent, men han forklarte meg at vi kjente hverandre fra kjøreturen hjem fra akkurat den festen. Aha. Åh, nei. Etter noen få høflige meldinger fram og tilbake sluttet jeg igjen å svare. Og det ble stilt. Halvannet års tid senere fikk jeg plutselig meldig på nytt. Igjen hadde jeg glemt navn og slettet nummer og hele regla startet på nytt. Dette gjentok seg med jevne mellomrom i flere år. Helt til jeg flyttet fra byen. Etter det har jeg ikke hørt noe og priser meg lykkelig for nettopp det. Jeg har aldri sett fyren bortsett fra den ene festen for mange år siden.
Han er ikke den eneste som har holdt på slik. Hva er det med disse guttene/mennene? Har de en egen bok hvor de skriver ned navn, telefonnummer og en beskrivelse av utseendet og hvor man har treftes? Jeg kan forstå at jeg er en person folk ikke glemmer så lett, for jeg er...levende. -Men ærlig talt! Når jeg omtrent ikke har snakket med mennesket?
Det drøyeste jeg har vært borti var å bli stalket av en fyr som aldri har møtt meg. Han så meg i russetoget. Han stod altså i folkemengden og så på russetoget. -Og han la merke til meg. Han kjente tilfeldigvis ei jente i klassen min og hadde greid å fiske til seg telefonnummeret mitt fra henne. Så begynte han å ringe. Han hadde lagt merke til meg og han synes jeg var fin. Han hadde snakket med klassevenninnen min og fått høre at jeg var ei bra dame, så han lurte på om vi kunne treffes. WTF? NEI! Å ringe totalt ukjente mennesker og be dem ut på date er ingen god idé. Problemet var at han ville helst ikke legge på, og jeg, som ikke er vant til at folk prøver seg på meg, og dermed har svært liten erfaring med kald avvisning greide ikke å avslutte samtalen naturlig, dermed snakket vi en en time! Det vil si. Han pratet. Og spurte meg om...meg. Og jeg svarte kort og prøvde egentlig å avslutte samtalen hele tiden.
Til slutt fikk jeg da lagt på. Men han ringte igjen. Og igjen. Og det var tydelig at han mente vi var blitt gode venner etter et par samtaler. Jeg begynte å ikke ta telefonen når han ringte (det tok meg et par ganger å kjenne igjen nummeret). Det spilte liten rolle, for han la igjen beskjed på svareren min, han. Jeg ringte naturligvis aldri opp igjen. Men denne fyren var virkelig utholdende. Han var helt ufarlig. Jeg kan merke sånt. Han var bare veldig ivrig og hadde vel kanskje de absolutt korteste sosiale antennene jeg har vært borti.
Etter en stund sluttet han og ringe og jeg slettet nummeret i forbinnelse med mobilskifter. Plutselig ringte han igjen. Et år etter. Halvannet år etter. Tre år etter. Noen ganger beruset. Andre ganger edru.
Ting skjedde i mitt liv. Jeg fikk kjæreste, jeg flyttet litt på meg. Jeg fikk barn. Og en kveld ringte han lovlig sent, passelig beruset. Det var hei og lenge siden vi pratet og hvordan går det med deg og skal vi ikke treffes en dag. Jeg kjente at jeg denne gangen ikke bare ble frustert og synes synd på ham. Jeg ble mektig irritert. Det blir man når man har små barn og søvn er luksus. Babyen lå på samme rom som meg, i sin egen seng, og jeg var livredd for at han skulle våkne da telefonen ringte. (jeg skulle selvsagt skrudd lyden av, men ærlig talt - folk flest ringer meg ikke i fylla midt på natten)
- Hvorfor ringer du nå? Jeg har ikke snakket med deg på mer enn et år og du velger å ringe nå? Jeg kan ikke snakke nå. Jeg sover og du risikerer å vekke babyen!
- Baby?
- Ja, baby. Baby er det som skjer med voksne jenter iblant.
- Har du kjæreste også, da?
- Absolutt.
- Åja. Unnskyld.
Etter det har jeg ikke hørt noe. Og av en eller annen grunn tror jeg det var det siste jeg hørte fra ham.
Jeg elsker denne sangen. Deilig, glad sommerlåt! Og nå betyr den litt ekstra for meg etter at jeg i helga hadde en fryktelig koselig opplevelse til denne låta.
Helg, avslapping og barnefri. Kan det bli mer herlig enn det? Etter en uke med mye og god sex,var jeg veldig fornøyd og trodde nesten ikke det kunne bli bedre. Jeg skulle bare visst..
Det begynte på lørdag ettermiddag, da hadde vi bare slappet av hele dagen etter en fuktig og morsom fredag. Jeg satt i sofaen ved siden av kjæresten for å avtale hva jeg skulle handle inn av mat, og egentlig for å gi han en hadet-klem før jeg skulle dra på butikken. Så ble klemmen veldig lang og koselig, og gikk over til klining og fingring på sofaen. Jeg ble våt og tent og klar for et knull. Vi rotet hele veien til soverommet og rev av hverandre alle klærne før vi i det hele tatt var framme ved senga. Han dyttet meg ned på senga og kom inn i meg med en gang. Knullet meg fort og hardt på tvers i senga. Digg!!
Vi fant senga sent den kvelden, etter masse god mat og filmkveld. Ingen av oss var egentlig så veldig trøtte. Så jeg satte på radioen for en gangs skyld. Det var koselig, ikke så ofte jeg bare ligger og hører på radio. Min kjære lå ved siden av meg med et smil om munnen og hånda hans snek seg under dyna mi. Han strøk og kilte meg på brystene og kysset meg forsiktig. Jeg elsker å ligge og stryke på han også. Liker at jeg kjenner hver eneste cm av kroppen hans. Blir aldri lei av å kose, stryke og utforske. Jeg runket han veldig forsiktig. Liker godt å ta det rolig en lang stund, få han skikkelig hard og klar. Så ta ett hardt grep om pikken og runke han intenst. Han elsker det, og jeg elsker reaksjonen hans. Men nå tok vi det rolig foreløpig. Han gjorde noe rart. Eller ikke rart, men sinnsykt deilig!
Han strøk meg over fitta så lett og forsiktig som han aldri har gjort før. Kjærtegnet hver cm av kjønnsleppene. Lot fingrene gli inn til klitorisen og strøk, men var nesten ikke borti engang. Fingrene vandret ned til skjeden og liksom sjekket om det var vått. Vått var det, for jeg holdt på å renne over av kåtskap! Det var ubeskrivelig deilig å bli tatt på så mildt og forsiktig. Han ble våt på fingrene og smurte fittesaften utover hele musa. Brukte fingrene på klitorisen helt fantastisk, veldig fort, men ikke hardt. Jeg hadde det så sykt godt, og orgasmen begynte å bygge seg opp. Radioen spilte mye bra musikk i bakgrunnen, og så hørte jeg at den spilte Veronica Maggio - Jag kommer. Og tanken falt meg inn at det hadde vært komisk om det hadde gått for meg akkurat da. For jeg kjente at jeg var så nære, så nære. Men slik gikk det ikke da. Jeg fikk en helt utrolig deilig orgasme sangen etter Veronicas sang.. Vi hadde et herlig knull etterpå også. Sovnet storfornøyd inntil en like storfornøyd kjæreste.
Morgenen etter sov vi lenge, det hører med når man har barnefri. Vi hadde det så koselig i senga at det ikke fristet å stå opp. Vi begynte heller å klå på hverandre igjen. Det var som om vi ikke kunne få nok av hverandres kropper, ingen av oss klarte å holde fingrene unna fatet. Denne gangen måtte han være litt snill med meg, for når vi har hatt sex flere ganger på kort tid og jeg har blitt fingret mye, kjenner jeg at klitorisen blir veldig øm og det kan fort bli litt vondt hvis han fingrer for hardt. Han hadde nok dette i tankene, for han sluttet å fingre, og det var greit for meg å hoppe rett til knullet. Men da vi var ferdig, kjente jeg at jeg fortsatt var kåt og litt irritert over å ikke få noen orgasme. Jeg er nemlig en av de uheldige som ikke får orgasme ved penetrering. Jeg får kun orgasme ved stimulering av klitorisen.
Jeg satte meg opp på kne, for jeg var litt støl i ryggen. Satt ved siden av han og la meg halvveis oppå han for å gi han et kyss. Ble liggende der, og kysset han på halsen og brystet. Plutselig stakk han hånda si ned mellom beina mine og begynte å fingre meg. Jeg var fortsatt våt, og det han ikke visste var at jeg var sprengkåt og klar for mer. Det var dritdeilig å bli fingret i den stillingen, noe vi aldri har gjort før. Så jeg ble liggende og han skjønte at jeg ville ha mer. Han økte intensiteten, det gikk fort og jeg var så våt at jeg ikke kjente om det var ømt der nede. Alle mulige sexfantasier raste inni hodet mitt og jeg stønnet og ynket meg der jeg lå. Orgasmen begynte å bygge seg opp og jammen meg kom ikke låta "Jag kommer" på radioen! Så mens Veronica Maggio sang "Jag kommer, jag kommer, jag kommer, jag kommer", satt jeg oppreist på kne og ristet, stønnet og jamret meg igjennom tidenes beste orgasme. Faen, så deilig det var! Enda en ny opplevelse å sitte oppreist under orgasmen, m-mm! Typen ble fullstendig overkåt av å høre/se meg komme på den måten, så han slengte meg rundt og trengte inn i meg bakfra. Jeg digger den stillinga, han treffer G-punktet så godt da, selv om jeg ikke kommer av det. Han derimot kom så det sang etter kort tid, og sprutet utover hele ryggen min.
Så min pinse var forferdelig deilig rett og slett. Humøret blir så bra når man har fått seg litt ;) Klar for ny uke! :)
Trening er lidenskap for meg. Jeg elsker å kjenne at kroppen jobber og at svetten spruter. Jeg trener alltid med hele meg, og med et stort smil om munnen. Løfte tungt - jatakk. Blodsmak i munnen - jatakk. Melkesyresvie i beina - nope, hater det. Ikke fordi det er vondt, selv om jeg ikke akkurat liker smerte. Jeg liker ikke melkesyresvie fordi det gjør prestasjonen dårligere, det betyr at jeg gjør noe feil og at jeg mister puls. Jeg trener for å bli bedre. Best. Tøffest. Hardest. Flottest. Muskler i låra og pust i lungene. -Og energi, energi til å gjøre alt jeg har lyst til.
Jeg trener for å se bra ut. Og jeg ser bra ut. Jeg har kommet til den konklusjon at jeg kommer aldri til å bli perfekt. Ikke fordi jeg har fått barn, eller begynner å bli gammel. Men fordi min illusjon av perfekt ikke finnes. Jeg, jeg blir ikke perfekt. Men jeg ser bra ut.
Og jeg vil ha en mann som ser bra ut også.
Vi skal liksom ta hverandre som vi er. Det er politisk korrekt. Men politisk korrekt eller ikke, så tenner jeg ikke på fettvalker og kviser, dårlig stelte føtter, utvaskede t-skjorter og joggebukse. Jeg vil ha en mann som ser like bra ut som jeg gjør. Jeg er lei av at det bare er vi jenter som hele tiden skal ha som krav å holde oss i form, svette for skjønnheten og lide for utseendet.
Jeg vil ha en mann som gjør en innsats.
Jeg vil ikke ha en fet kladd som velter seg utover sofaen i litt for små klær. Jeg vil ha en slank, stram en med minst like synlige deltamuskler som jeg har. Jeg vil ha en mann som tør å kaste utbrukte klær og som selv skjønner når et klesplagg er ferdig. Du bør ikke elske å shoppe, men du bør poppe hue ditt innom en kles- eller skoforretning et par ganger i året for å tilføre noe nytt til garderoben. Og velg deg for hælsike noe som ser bra ut på deg. Kan du ikke noe om klær, gjør en innsats for å lære det. -Å gjemme seg bak "jammen dette er min stil" er et bortkastet argument hvis "din stil" gjør fitta mi ørkentørr. Sorry.
Du er ikke "trygg" bare fordi du nå har kapret meg som kjæresten din. Du må fortsette å kapre meg hver dag, for selv om du har fordelen av at jeg er glad i deg akkurat nå, så finnes det heavy konkurranse der ute. Masse eyecandy. Tro meg, kjærlighet er ikke nok i seg selv til å holde kjærligheten levende.
Jeg vil ha en mann som har lyst til å bli med meg på spinning, eller som maser på at vi skal gå ut å løpe og som driller meg til å løfte enda tyngre. Jeg vil ha en som jeg kan diskutere melkesyreproblematikk og forskjellige treningsopplegg med. En som setter pris på den kroppen jeg har fordi han vet selv hvor mye svette og tunge løft som ligger bak. Han vet det fordi han har en selv.
Jeg vil ha en mann som er kåt og godt humør. Og vet du? Trening gjør deg kåtere. Og i bedre humør. Og det at du trener gjør MEG kåtere også. Og i bedre humør. -Vinn, vinn mener nå jeg. Jeg blir kåtere når jeg trener jeg også. Men hvis du ser ut som en dass, så er det ikke deg jeg blir kåt på...
Trener du øker det selvfølelsen og gjør deg sikrere på deg selv også. Jeg vil ha en mann som vet hvem han er og hva han vil. Andre kvinner må gjerne sikle. Jeg liker litt konkurranse.
Så ta det du har og gjør det beste ut av det. Perfekt eller ikke. Gjør en innsats for faen. Det hjelper at du kler deg bra, men vet du hva? Har du kropp som en gresk gud, så ser du sannsynligvis bra ut i joggebukser og utvaskede t-skjorter også.
Overflatisk? Så klart. Når det gjelder noe så dyrisk som sex, så er det ikke det indre som teller. Sorry. Du hadde også fått problemer med potensen om jeg la på meg 20 kilo og fremdeles gikk med de samme klærne som nå. Overflatiske er vi visst alle sammen.
Hvor overflatisk er du? Hva tiltrekker deg i en mann?
Etter en travel dag var vi kjempeslitne på kvelden alle sammen. Vesla ble lagt og jeg og samboeren var på soverommet for å få av oss finstasen etter familieselskap. Jeg ga opp hele styret og slengte meg ned på senga. Det var så godt at det ikke fristet å stå opp før dagen etter. Typen kom hoppende ned ved siden av meg. Jeg hadde egentlig følt meg litt småkåt et par dager, og følte meg veldig klar for en runde under dyna. Og siden jeg har en type som nesten ikke kan ligge ved siden av meg i senga uten å være klåfingra, så det ut til at ønsket mitt skulle bli oppfyllt.
Det aller beste var at det bare handlet om meg! Han stakk hånda nedi trusa mi og begynte å fingre meg. Og fy, så deilig det var! Jeg hadde nok lengtet etter det de to siste dagene, for jeg var jo våt nesten før han begynte. Jeg var så sliten at jeg ikke orket å begynne å runke han, og det virket helt greit for han. Han bare fingret som en gud og jeg kom etter en liten stund. Jeg ble helt borte i orgasmen og ristet og ålte meg rundt i armene hans. Han la meg på ryggen og la seg tungt oppå meg. Stakk pikken sin inn i meg og begynte å knulle meg skikkelig hardt. Enda hardere enn han pleier. Jeg kjente han så godt inni meg, han når helt til bunnen i meg, passer helt perfekt.
Jeg lå med hodet helt bak i veggen, og siden han støtet så hardt dunket hodet mitt litt borti veggen. Så jeg løftet armene bak hodet og skjøv meg litt ut ifra veggen. Og jeg liker å holde hendene over hodet i veggen og skyve fra, for da blir støtene hans enda hardere når jeg gir motstand. Alt var så deilig, rått og hardt. Har dere opplevd å bli nesten beruset av kåtskap? Vel, det var slik det var. Helt siden han begynte å fingre meg følte jeg at det lå et tåkete slør rundt hodet mitt og foran øynene mine. Vi kastet oss rundt i senga og så bare hverandre, og kjente bare hvordan kåtheten lå i rommet. Jeg elsker de gangene det er slik. At alt bare klaffer fra start til slutt. Alt går fort og hardt for seg, jeg er våt og han er steinhard.
Plutselig begynte han å le! Hva i all verden tenkte jeg. Hvorfor lo han?? Det første jeg trodde var at kanskje han brøt ut i latter fordi han kjente at det kom til å gå for han nesten med en gang. Han gjør det noen ganger. Hvis vi har hatt et heftig foreplay og er nære orgasme allerede der, kan det ofte gå fort for han. Og da kan han begynne å le litt vet jeg, men denne gangen syntes jeg det var litt annerledes. Han så ned på meg mens han lo, men sa ingenting. Jeg ville ikke ødelegge hele greia, så jeg sa ingenting. Vi fortsatte og han peiset på til jeg skjønte at han nærmet seg orgasmen. Så gikk det for han og han falt tungt over meg mens han pustet ut. Igjen kom latteren trillende, og nå spurte jeg hva som var så gøy. Da ba han meg se meg litt rundt, og da jeg gjorde det skjønte jeg hva som var så morsomt.
Senga hadde havnet midt i rommet! Vi har bare sånn rammemadrass, og jeg hadde skjøvet så hardt ifra og han hadde peiset på så hardt, at vi skjøv hele senga midt uti rommet. Da måtte jeg virkelig le selv også, for jeg hadde vært så kåt og borte vekk at jeg ikke hadde enset at jeg dyttet senga ut ifra veggen. Jaja, da var sexen av god kvalitet i hvertfall, siden jeg ikke la merke til at jeg lå i midten av rommet.. ;)
I går var en sånn kveld hvor all sexlyst bare var helt forsvunnet. Jeg visste det allerede fra han ringte fra butikken og spurte om det var noe jeg hadde lyst på, at han ville ha sex i kveld. Han mente mat. Var det noe jeg var fysen på. Men det var noe med måten han spurte på. Pausen han la til etter spørsmålet. En forventning som sitret så langt inn i øret mitt at hodet mitt ble helt fylt med den. Hans forventning. Hans lyst. Og sammen med den en fortvilet skuffelse over at jeg ikke fyret kontant der og da. Jeg burde fyre. Jeg burde ha lyst. Men jeg er helt død.
Vi rigget oss til i sofaen senere på kvelden. Han hadde med iskaffe til meg. Rigget oss til foran TV. Jeg fikk ligge med føttene i fanget hans. Jeg hadde hatt en intens treningstime bare et par timer før og var sliten i hele kroppen. Han strøk meg på føttene og oppover bena. Strøk og kilte. Etter trening er kroppen min på høyalert og alle berøringer føles så utrolig mye mer intenst. Det var så godt og halvt ligge i sofaen og reagere på den kilende følelsen av fingrene hans. Oppover lårene. Hendene hans smatt rett som det var innunder den korte shortsen forbi trusa og inn i det aller helligste. Der det alltid er bløtt og varmt.
Det var deilig.
Men jeg var helt død.
Ikke en reaksjon i kroppen min. Ikke en eneste. Jeg ble bare trøtt. Trøtt og tilfreds. Etter at filmen var ferdig og iskaffen drukket opp hadde hver cm at bena mine fått oppmerksomhet fra kjæresten min. jeg visste med hele meg at han ville ha sex. Han kunne likegjerne skreket det, selv om han aldri nevnte det med et ord. Han gjør ting anderledes når han planlegger sex. Saktere. I en uvanlig rekkefølge. Han somler. Han ser på meg mer enn vanlig. Han beveger seg annerledes. Jeg er sikker på jeg kan LUKTE det av ham uten at jeg er bevisst noen spesiell duft.
Er det mulig å være sååå død og ureaktiv?
Jeg prøvde å gjøre meg usexy uten å ødelegge den gode stemningen. Jeg ville ha det hyggelig. Men jeg orket ikke tanken på sex. Jeg skrudde på den sjarmerende delen av meg som kun er morsom og underholdende og ikke det spor søt eller tiltrekkende. Jeg tøyset og flirte og fikk han til å le. Jeg vitset og understreket de morsomme poengene med gummitrynet jeg er kjent for. Å være sjarmerende usexy er min spesialitet.
Så er det tid for senga. Jeg merker at jeg unngår å se på ham. Unngår å være der han er. Unngår å ta på ham. Jeg vil så visst ikke oppmuntre til noe som helst. Men han har bestemt seg. Og når han har bestemt seg så gir han seg ikke så lett.
Han bruker tilogmed blikket!
Men alt kjennes feil og jeg forbanner meg selv for at jeg satte på film og ikke istedet satt meg ned og pratet med ham. Kanskje om jeg vinklet samtalen inn på sex, at jeg ville vært litt mer kåt. Vi jenter tenner jo helst på mentale bilder og fantasier... Men jeg vet at det å snakke med kjæresten om sex ikke gir meg det helt store. Mest fordi han helst unngår emnet.
Han tar på meg, men det kjennes bare irriterende og slitsomt. Han kysser meg, men det føles mer som en krasj enn et kyss. Han ser på meg med kåt blikk. Jeg synes bare det ser latterlig ut. Han slenger meg ned på senga. Jeg prøver å ikke le. Han slikker meg på brystene. Jeg synes det kjennes slimete vått. Han biter meg i brystvorten. Jeg skvetter til og hyler au. Han beveger seg nedover magen, rundt navlen hvor jeg er så kilen og ned til klitoris. -Som ikke reagerer med et lite hei, en gang.
Jeg vil så gjerne. Jeg ser hvordan han prøver. Men jeg får det ikke til. Jeg tenner bare ikke. Tankene mine flyr til andre, mislykkede knull og videre til oppvasken som står igjen til i morgen. Jeg prøver å ta meg sammen. Jeg lukker øynene og prøver å mane fram sexy bilder bak øyelokkene. Men selv ikke fantasiene mine vil samarbeide i dag.
Han putter en finger i meg. Det pleier å hjelpe litt. Men det kjennes klønete. Han trekker den ut igjen. Slikker videre. Hvorfor er det ikke godt? Hvorfor kan ikke den fordømte kroppen min reagere som den skal?
Jeg begynner å håpe at dette kommer til å gå fort. Jeg begynner å planlegge hvordan jeg skal te meg for å hisse han mest mulig opp, slik at han kommer fort og jeg kan sove. Det er jo bare så typisk at han nå er så ivrig og målrettet. Jeg kjenner igjen det blikket der. Det betyr at han ikke kommer til å gi seg før jeg har fått orgasme. Og jeg begynner å frykte at det kan ta uvanlig lang tid. Noe som kommer til å ende med at han får stiv nakke og klager over dårlige liggestillinger hele neste uke. Noe som ender med at jeg får dårlig samvittighet for at jeg bruker så lang tid på å komme. Akkurat som om jeg ikke har nok dårlig samvittighet for at jeg er får lite kåt og at vi har for lite sex.
Jeg har mest lyst til å gi opp og trygle han om å stoppe da han plutselig kjører en finger inn i meg.
Det er som å skru på en knapp. Plutselig er jeg på og orgasmen er like rundt hjørnet. Fantasier og bilder brer seg ut foran mine indre øyne som blomster for solen. Jeg gisper og stønner. Nei, jeg skriker nesten. Sjokkert over at det i det hele tatt er MULIG å få en så rask forandring. Og hvor er det egentlig han presser? Det er ikke på G-punktet, for det ligger mye lenger nede og jeg mistenker at han ikke egentlig vet hva det er og hvor det ligger, for han bommer alltid. Nei, dette punktet ligger langt oppe i skjeden på fremre vegg. Han presser hardt på det og det stråler små nåler og vibrasjoner i hele kroppen min. Han slikker meg enda og jeg vet plutselig ikke riktig hva som er mest deilig.
Jeg kjenner at det bygger seg opp i kroppen min. Den dumpe, varme følelsen som sprer seg fra underlivet og utover. Den ballen med energi som bygger seg opp i hjernen. Jeg kommer, hvisker jeg. Nei, jeg stønner. Jeg har visst ikke kontroll på meg selv.
Så stopper han. Brått. Der jeg ligger helt på kanten og vipper. Jeg roper ut i overraskelse og frustrasjon. Jeg ser han spisser ørene. En unge. Han hører en unge. Jeg blir plutselig flau og prøver å roe meg ned, men det er ikke lett. Jeg skjelver lett og prøver å puste rolig. Nei, det var visst ingenting. En unge som snudde på seg kanskje. Han dukker ned igjen og jeg puster lettet ut.
3---2---1---eksplosjon. Deilig fyrverkeri. Når bølgene endelig stilner av kjenner jeg krøller mellom fingrene. Jeg har visst holdt hodet hans nede. Jeg var visst redd han skulle stoppe igjen.
Han reiser seg halvveis opp. Fingrene fremdeles i meg. Han presser fremdeles mot punktet. Han er kåt. Veldig kåt. Jeg tror ikke jeg har sett ham sånn før. Han begynner å runke og mens han runker begynner fingerene hans å pulsere mot punktet langt oppi meg. Jeg gisper og gaper av overraskelse når ballen av orgasmebomull begynner å dannes på nytt. Fingrene hans er INNI meg, sant? Han er ikke engang i nærheten av klitoris!
Det vibrerer i hele kroppen. Det stråler skarpe stråler fra punktet inni skjeden. Pulserer med fingrene til kjæresten. Jeg kommer, gisper jeg før jeg vrir meg i en kraftig orgasme som river i hele kroppen min. Lenge. Jeg tror aldri det skal stoppe. Jeg vil ikke at det skal stoppe. Orgasmen bare øker i styrke. Den avtar ikke. Til slutt må jeg vri meg bort fra den. Eller er det den som vrir seg bort fra meg? Jeg blunker. Munnen er åpen. Øynene store av forundring. Jeg ser på Charming. Han har et blikk jeg aldri har sett før. Pikken hans er stor og pulserende. Jeg kan se at han er på kanten. Jeg setter meg opp, bøyer meg fram og gaper for å legge leppene rundt pikken hans. Så kjenner jeg det myke, varme på tungen. Hører på orgasmestønnene og kjenner det stramme seg i pikken. Strammes og slippes, strammes og slippes. Det pulserer og dunker mot de følsomme leppene mine og tungen min. Jeg svelger og ser opp på ham med ærefrykt.
Jeg kommer ikke på noe å si. Jeg trodde ikke det var mulig. Det føltes som å ha sittet på et somletog som plutselig gikk med lysets hastighet. Og intensitet. Det dunker i underlivet. Jeg vil ha mer. Jeg er hekta. Jeg kan kjenne det. Tør jeg spørre om mer? Jeg er ikke trøtt lenger. Charming er stolt og glad. Jeg er glad og kåt.
Jeg har aldri noensinne blitt satt ut av kroppen min før. Ikke som på denne måten.
Vi jenter tenner visst ikke bare på fantasier.
Det gjelder visst bare å trykke på de rette knappene.
I 2006, før jeg traff min nåværende kjæreste, bodde jeg i Oslo, og delte leilighet med en kompis som var på avrusning fra narkotika. På denne var jeg sykmeldt etter en MC-ulykke høsten 2004, og trengte å bo så billig som mulig inntil jeg kom i arbeid. Greit nok, jeg hadde kåken stort sett for meg selv, kompisen var innom et par helger i måneden
En lørdag fant kompisen ut at han skulle på puben, jeg ble hjemme, hadde ikke noe behov for å bruke mer penger på byen akkurat nå.
Midt på natta våkner jeg av et ordentlig rabalder, kompisen kom hjem, med en masse mennesker på slep. Han skulle ha nachspiel av alle ting. Men et menneske skilte seg ut, ei dame på ca 40. ( Jeg var da 32 år gammel ). Hva gjorde hun der? Jeg husker ikke hva hun heter, så jeg kaller henne bare Mor. Mor var moren til en 18 år gammel jente, som nå satt i stua og ødela CD-samlingen min mens de slåss om det som var igjen av øl og vin i huset. Mor hadde vært med datteren sin på bytur på attenårsdagen hennes, og satt nå som et femtehjul på vogna, i datterns øyne, og følte seg sikkert malplassert.
Vel, vi hilste på hverandre og gikk inn på mitt soverom. Det viste seg at dama var skilt og ikke hadde fått seg noe på flere år. Hun gjorde ikke noe forsøk på å forføre meg, hun bare kledde av seg, kledde av meg, og begynte å suge meg. Som tatt ut av en dårlig pornofilm. Hun ville knulle, NÅ. I skje, sidelengs doggy om du vil. Hun fikk det som hun ville.
Etter en stund ville hun ha mer, men nå ville jeg bestemme. Jeg kommanderte henne på alle fire, fant noe glid å begynte å massere, smøre inn rumpehullet hennes. Hun gjorde ingen motstand. Forsiktig trengte jeg inn i henne, og knullet etterhvert rumpa hennes ganske hardt, hun elsket det. Og jeg er sikker på at de andre hørte det. Her knullet jeg ei dame i rumpa, mens hennes atten år gamle datter satt i stua og hørte på mens hun drakk vin. I hvert fall ble det kommentert på morgenen.
Jeg undres på hva de to snakket om da de gikk for å ta bussen hjem ?
For kort tid siden, etter noen dager hjemme hos kjæresten, pakket jeg telt og campingutstyr og syklet ned til stranda. Jeg hadde nemlig funnet et sted hvor jeg kunne være helt usjenert, og da jeg for tiden er uten arbeid trenger jeg noe å fylle dagene med. I alle fall, telt ble satt opp, og kamuflert med kamuflasjenett. Jeg gikk litt unna, og det var umulig å se teltleiren min annet enn fra sjøen. Stranden var nemlig slik som en strand bruker å være, så et buskas der det ser ut som stranden slutter. Men så fortsetter nemlig stranden en liten bit til. Akkurat der hadde jeg rigget meg til.
Vel, mat og øl, samt en Donald-pocket var innkjøpt. Det var få mennesker som gikk tur på stien 20 meter unna, denne stranden ligger litt øde til.
Så der satt jeg da, koste meg i sola og kokte kaffe på primus, mens jeg filmet meg selv som en annen Lars Monsen. I det hele tatt var livet ganske herlig.
Så hørte jeg noe, kom det noen? Slo av kameraet, tenkte det ville se dumt ut hvis det kom andre. Femten meter unna lå det nå en dame og solte seg, og hun kunne umulig ha sett meg. Jeg slo av lyden på tlf. og lagde så lite lyder som mulig, bare satt i campingstolen og nøt synet. ( Min teltplass lå litt høyere i terrenget ) Dama kledde av seg alt, og lå nå helt naken på magen med lett spredte bein mot meg. Skulle jeg ta sjansen på å filme ? Nei, det ville vel vanke anmeldelse og det som værre var hvis det ble oppdaget. Så der satt jeg da, med en naken solbader 15 meter unna, tidenes ståpikk og tanker som gikk til den gang jeg hadde en kjæreste som elsket analsex. For denne dama hadde nemlig en nydelig rumpe som jeg hadde midt i glaninga. Jeg hadde mange rare fantasier der jeg satt.....
Omsider kom det en familie med hund, dama kledde på seg og gikk.
...sol! Det har vært utrolig deilig i sola i det siste... Plutselig fikk jeg et par timer helt for meg selv, med hverken mann eller barn i sikte. Jeg hoppet i bikinien og dro frem diverse nødvendigheter for en god omgang solslikking. Det er nesten noe litt magisk ved å endelig få litt alenetid, og ta med seg teppe, solkrem, solbriller og et blad ut i hagen. På toppen av det hele er det vår første sommer i dette huset. Har ikke en eneste nabo som kan glane inn i stua vår og i hagen kan man faktisk gjøre hva man vil uten å bli sett av noen! Dette er en ny følelse for meg som alltid har bodd i folksomme nabolag.
Så der lå jeg da. Med en visshet om at det absolutt ikke var noen sjanse for å bli sett. Jeg gjorde som man pleier når man skal sole seg. Fikk på litt solkrem og la meg godt til rette. Hørte på stillheten og kjente at det var ren terapi for sjelen. Tankene begynte å vandre. Til bloggen faktisk. Tenkte på at jeg har skrevet om sexfantasier og har drømt om å ha sex i hagen i sommer. Kjæresten var på jobb,men jeg skulle virkelig ønske at han hadde vært der. Det var så deilig å ligge og steke i sola. Vinden lekte i lufta og kilte meg på magen. Jeg kikket meg rundt hele tiden. Klarte ikke helt å venne meg til tanken på at det faktisk ikke er mulig å bli sett. Hendene mine begynte å vandre av seg selv. Jeg strøk meg over magen og lårene lenge. Fantasien løp løpsk og i hodet mitt var kjæresten hjemme. Jeg tenkte på hvor spennende det ville vært å rote, tafse og kline på plenen. Bli mer og mer opphisset, og ikke klare å holde seg. Hvor herlig det hadde vært å kaste seg over hverandre og knulle rett på gresset. Mmmm...
Jeg lå og kjærtegnet brystene mine. Plutselig gikk det opp for meg hva jeg drev med. Jeg som er så sjenert! Tenk hvis det hadde kommet noen... Sommer og sol gjør noe med meg. Jeg blir mer dristig og kåt, og elsker det! Hadde det ikke vært for at jeg hadde mensen og tilfeldigvis brukte bind og ikke tampong akkurat da, hadde jeg nok gått mye lenger. Det har jeg faktisk planer om til neste gang... Skader ikke akkurat å bli litt mer vågal! Min kjære skal også få en hyggelig invitasjon til "solslikking" på gresset, så fort vært er bra igjen og jeg er ferdig med mensen(faen ta den!).
Så bare vent, plenen skal nok få kjørt seg i sommer!! :D
Forresten, er det noen som har blitt tatt på fersken i å ha sex ute/offentlig?? ;)
Jeg vet at jeg forsømmer bloggen folkens. Det er ikke med vilje, det er bare fryktelig travelt for tiden. Jeg må ha ro på meg og tid for meg selv for å klare å samle tankene lenge nok til å få alle ideene i hodet ned på papiret. -Det er ikke mange ledige minutter jeg har, og de jeg har varer bare lenge nok til at jeg får startet på et innlegg som jeg må legge bort etter å ha skrevet halve innlegget. Men jeg tenker masse, og jeg sniker meg til litt tid her og der. Plutselig blir det en hel, sammenhengende tekst av det. For tiden dreier tankene mine seg mer om forhold enn om sex, selv om temaene jo naturligvis går over i hverandre.
Jeg synes det er fryktelig vanskelig å være i et forhold. Det er konstant jobb å holde det glidene på skinner og det er stadig noen hakk som gjør at toget nesten glir ut av sporet. Bare det å snakke med hverandre kan være vanskelig. Åh, jeg mener ikke sånn snakke om vær og vind og tanker og innfall. Jeg mener det å snakke om hakkene i skinnegangene. Hvorfor de er der. Hvem som er skyld i dem.
Selvinnsikt.
Stort og vanskelig ord med en masse alvor og smerte. Men jeg har aldri lært så mye om meg selv som i det forholdet jeg er i nå. Jeg er konstant nødt til å gå inn i meg selv og lete etter feil ettersom jeg iblant er usikker på om jeg er gal, eller om jeg er så virkelighetsfjern som jeg får beskjed om at jeg er. Og jeg har flere ting å jobbe med. Absolutt.
Men det jeg faktisk mest har kommet fram til eller timesvis og timesvis med selvgransking er at jeg er ei knakende bra dame! Det sier jeg med jubel og stolthet i stemmen ettersom jeg selv kjenner min egen fortid fylt med usikkerhet og manglende selvtillit. Jeg har en masse kvaliteter jeg er stolt av og først og fremst er jeg vanvittig sterk. Jeg er fornuftsorientert, selv om jeg setter magefølelse og intuisjon høyt og ofte stoler blindt på disse egenskapene. Jeg er flink til å se ting objektivt, og mer og mer så ettersom jeg får øvelse i å se meg selv utenifra. Jeg lar meg sjelden lure og selv om jeg er lett å sjarmere er jeg ikke naiv. Kanskje litt lite naiv egentlig.
Faktisk er jeg så sterk at jeg grenser mot kjølig. Det skremmer meg samtidig som det gjør meg trygg i meg selv og mitt eget overlevelsesinstinkt. Jeg har opplevd smerte før. Jeg taklet det. Jeg kan takle det igjen - hvis jeg må. Jeg vet med meg selv at det går over. Normaliseres. Blir hverdag. Blir en ny start.
Kanskje jeg ikke er skapt for forhold. Jeg har vært i forhold mesteparten av mitt liv. Med det var et velsignet halvannet år hvor jeg bare lekte rundt som singel. Det er det beste halvannet året i mitt liv. Jeg ELSKET å være singel. Jeg blomstret og glødet og gjorde ting jeg hadde lyst til. Impulsivitet. Jeg tilbrakte dagene med venner. Spesielt mye tid ble brukt sammen med Mina, men jeg slang meg med på turer og fester og festligheter der jeg så en mulighet. Og mulighetene var uendelige. Det var alltid noe jeg var invitert på. Alltid noe jeg planla for min egen del. Alltid noe jeg gledet meg til. Alltid noe jeg koste meg med. Jeg lekte, danset og var mitt normale oppmerksomhetstiltrekkende selv. Levende.
Frihet.
Hvor mye av seg selv er det forventet at man skal legge bort når man går inn i et forhold? Det spørs på forholdet, kan man kanskje svare. Men nei. Jeg har vært i tre lange, seriøse og svært forskjellige forhold. Jeg har lagt vekk en hel meg hver gang. Det er bare en liten del som blir igjen. Resten blir satt bort til fordel for "dama til" eller "mamma" eller "venninnen" eller "den voksne og fornuftige" eller....sider av meg selv alt sammen. Sider jeg liker og er stolt av. Men alle er bi-sider av meg. Jeg har lett for å føle meg fanget og kvalt når jeg er i forhold.
Kanskje jeg bare ikke egentlig liker å forholde meg til en spesiell person hele tiden. Kanskje jeg ikke er skapt for å spørre om lov til å gjøre ditt eller datt, eller om det passer at jeg drar hit eller dit, eller om det er greit at jeg inviterer med meg ei venninne hjem. Jeg har stor forståelse for at man skal gjøre nettopp dette i forhold. Men det får meg til å føle meg umyndig. Selv kan jeg ikke fordra at typen min plutselig stikker av eller lager planer som jeg får høre om i siste liten. -Og jeg hater meg selv for at jeg bryr meg noe om det. Hvem er jeg til å tro jeg har rett til å ha kontroll over hans liv? Det er bare det at det er fryktielig vanskelig å ikke forholde seg til hverandre når man hele tiden må planlegge rundt hverandre. -Og det må man når man har barn.
Forståelse
Hvorfor er det så vanskelig å respektere et menneske for den det er? Og hvor går grensen mellom å tilpasse seg hverandre (som er greit, og går sammen med at man må forholde seg til hverandre), og å forandre seg for den andres skyld? Når vi krangler, jeg og Charming, så sirkler kranglene stadig rundt de samme temaene. Vi blir ikke enig, og det er tydeligvis vanskelig å bli enig om å være uenig. -Et uttrykk jeg forøvrig får helt frysninger av på den gale måten. Hver gang vi legger et tema død, så lever det bare videre gjennom småspydige kommentarer, vitser og latterliggjøring. Hvem sitt problem er det egentlig når ting taes personlig? Hvordan gjenkjenner man en personlig kommentar fra en kommentar som bare slipper ut litt damp?
Hva er greit å føle? Er det greit å føle frustrasjon? Er det greit å snakke om det? Er det greit å slippe ut damp? Man burde selvsagt alltid prate sammen i høflige former og innenfor kontrollerte rammer. Men det er vanskelig å alltid være høflig når man investerer så mye følelse i den andre parten. Og uten å investere følelser i hverandre blir forholdet så kjølig at det ikke lenger er et forhold.
Da jeg var rundt 14 lånte jeg en bok på biblioteket som het "kunsten å krangle". Jeg synes den var morsom. Nå, mer enn ti år senere kjenner jeg meg igjen i boken og synes ikke lenger den er like morsom. Jeg innser at selv om den hadde en humoristisk tone, så var den skrevet i fullt alvor.
Forhold generelt er en kunst. Den kan være vakker og romantisk, eller den kan være forvirrende og provoserende. Men en ting er sikkert: det er så stappfult av følelser at fornuft nesten ikke får plass. Selv i de mest fornuftige forhold (som jeg selv egentlig mener at jeg har!) tar følelsene helt over iblant. Kanskje følelser ikke går sammen med fornuft? Kanskje det er som olje og vann? I såfall har jeg ingen idé om hva man skal tilsette for å klare å blande dette sammen til noe smart. For man kan ikke kutte ut det ene til fordel for det andre.
Uten fornuft blir alt kaos.
Men uten følelser blir det ingenting.
Så gi meg tålmodighet. For jeg suger i denne leken.
1. Flatulens
7. Lag grimaser.
