Ville netter...

Jeg stuper i seng. Segneferdig av trøtthet. Jeg har ikke sovet en hel natt på flere dager, men i kveld er jeg faktisk trøtt. Det er utrolig deilig og jeg håper på en natts skikkelig søvn. Det pleier å gå bra så lenge jeg sovner raskt. Er jeg ikke trøtt nok går den evinnelige kverna i hodet mitt til jeg tror jeg skal bli sprø (det er utrolig hvor velfungerende hodet mitt er så fort det treffer puta og det er enda mer utrolig at jeg ikke husker en dritt av min egen genialitet dagen etterpå - noe som gjør meg enda mer stressa der jeg ligger og tenker smarte tanker) og alle lyder og bevegelser forstyrrer meg og holder meg våken. Desverre er min elskede Charming en skikkelig bråkmaker om natten. Han slafser og smatter og klør seg og snur seg og gjør alt han kan for at jeg skal sove dårligst mulig. Selvsagt helt ubevisst. Jeg vet ikke om noen som egentlig er bråkete i søvne med vilje. Det forandrer ikke det faktum at jeg desperat ønsker meg mitt eget rom med min egen digre seng. Jeg lurer på om det betyr at jeg blir gammel, eller om gamle folk også alltid hadde separate rom fordi gubben i huset snorket så høyt. Det var i det minste det bestemor skyldte på da jeg var dristig nok som tiåring til å lure på hvorfor hun ikke sov sammen med bestefar på soverrommet, men heller brukte gjesterommet selv. Jeg lurer på om bestefar var like fornærmet som Charming blir hver gang jeg nevner det for ham.

-Pføh, jeg har da aldri “bråket” i søvne før.

Ikke det? Hvem var det som klaget over det allerede første natten vi tilbrakte sammen? Jeg har fremdeles traumer. Den sengen var nemlig enda smalere enn min og jeg tror ikke jeg sov et eneste sekund. Det gjorde han.

Denne kvelden er jeg imidlertid trøtt som en strømpe og hele kroppen min synger glade sanger bare ved tanken på søvnen jeg snart skal nyte.

Men Charming er kåt han. Han begynner å klå. Stryke og pelle på private steder. Jeg har mest lyst til å glefse gå vekk og legge meg med hodet under puta. Men alle skjønner at det ikke hadde blitt noe søvn av det. Dessuten er det jo litt koselig at han er kåt, da. Det er jo ikke hver dag det. Det er bare at det har vært hver dag i det siste, og vi har lagt oss ukristelig sent alle dagene. Og jeg har ligget til de tidlige morgentimer med vidåpne øyne i et hav av tanker etter det. Jeg mumler noe om at det er deilig og prøver å være søt og hyggelig. Ser ut som om jeg kan se langt etter å sove enda. Jeg må visst få dette unnagjort først.

Charming legger seg over meg. Jeg ligger på magen. Han sprer bena mine med sine og finner veien selv.  Det er deilig. Det er det. Men jeg ville heller sove. Det sier jeg ikke noe om. Jeg prøver å stønne oppmuntrende istedet.

Snart er vi over hele rommet. Vi pleier å holde oss til senga, men de siste dagene har Charming hatt et behov for å ta meg hardt og rive meg i håret med en hånd rundt halsen min. Det er vilt og spennende. Helt forskjellig fra hva det pleier å være og akkurat slik jeg liker det. Men uansett hvor bra det er kjenner jeg at tanken om tapt søvn ligger å murrer bak i hodet mitt. Dette er helt konge. Men jeg ville heller sovet. Det er selvsagt ikke noe jeg planlgger å avsløre, så jeg stønner enda høyere i håp om å overdøve mine egne tanker. Her skal det knulles. Og jeg skal være glad. Og stolt. Og glad.

Det beste kunne jo vært at når jeg står opp i morgen og ser ut som et spøkelse, da kan jeg smile matt og søtt og si at nei, det er ikke så lett å sove med en hingst i sengehalmen. Og smile lurt og blåse ned i kaffen. Jeg kjenner at det var mer stas å si da jeg var 17.

Så er vi ferdig. Jeg har fått orgasme. Han har fått orgasme. Alt er rolig og han puster tungt der han ligger lett sexy henslengt med dyna bare opp til hoftene.

Jeg ligger med øyene på vid gap. Den trøttheten jeg kjente da jeg la meg er totalt blåst vekk. Hodet spinner om fem hundre tanker. Alt er rolig. Og alt er kaos. Og hvor lenge er det til Prince Charming begynner å smatte i søvne?

Åh, jeg ønsker jeg min egen seng. Mitt eget rom. En god natts søvn. Hver natt. Eller kanskje jeg bare ønsker meg en kjæreste som ligger helt stille hele natten igjennom? Eller som i det minste ikke slafser og klør seg. Eller kanskje jeg ønsker meg en av-knapp i hodet slik at alle tankene kunne skrus av? Men når skulle jeg tenke da? Om dagen er det så mye støy at jeg ikke hører hva jeg tenker. Eller kanskje jeg ønsker meg en seng som er så god å sove i at senga i seg selv er søvnfremkallende?

Nei, nå tenker jeg for mye igjen. Klokka er snart halv tolv og jeg burde vært trøtt. Det er jeg ikke. Charming er,  så han går vel å legger seg. Hva skal jeg finne på så lenge? Snu døgnet? Hvordan gjør man det, da?

--Isis--

Så godt å ha det godt

Så godt å ha det bra sammen.

Så godt å ha lyst til å smile. Masse.

Så godt å le.

Så godt å kjenne varmen din under dyna når det mørkner rundt oss og bli høst.

Så godt å kile deg i nakken.

Så godt å søke hånden din. Så godt å se dem sammen. Din stor, bred og mandig. Min mindre, mer feminin.

Så godt å se deg trygg. Jeg blir hos deg. Du vet det.

Så godt å vite. Du elsker meg.

Så godt å bli overrasket. Så godt å se du kan. Og vil!

Så godt å få en klem. Så godt å kunne sette pris på den.

Så godt å tenke glade tanker.

Så godt å sprute energi.

Så godt å ville tilbringe tid med bare deg.

Så godt at du blir skuffet, når det ikke ble noe av.

Så godt å bli lagt ned på sofaen og revet av buksa. Hviske "vær rask. Minsten våkner snart"

Så godt å kjenne en myk tunge mellom bena. Med kroppen i bue og ryggen i spenn.

Så godt å få orgasme og ikke merke hvor vond stillingen var for ryggen før alt er over.

Så godt å suge deg kjapt bak døra. Litt redd for å bli oppdaget av en trøtt liten gutt.

Så godt du smakte.

Så godt å møte en trygg liten gutt som våknet fra luren sin. Smile lurt til hverandre og kneppe den siste knappen i buksa.



Så godt livet kan være.

Veldig veldig godt.

--Isis--

Drømmedate

Tenk å kle seg i treningsklær, slenge seg på sykkelen og dra for å spise. Eller på kino. Eller noe stillesittende og casual.

For så å lete etter de bratteste bakkene i Trondheim. Sykle, hoie og oppmuntre hverandre til å klare hver eneste bakke. Stoppe for å puste. Og kysse. Små svette kyss under hjelmen. Smile til hverandre med strålende øyne mens man hiver etter pusten. Kjenne på sola. Kveldssola som bare er akkurat varm nok til å være behagelig.

Tenk å sykle til et vann. En dam kanskje. Eller et tjern. Kaste seg i vannet nakne og kjenne vannet avkjøle kroppen og skylle bort svetten. Sprute, bare for å høre latter. Ligge på gresset, eller kanskje på et svaberg. Få igjen pusten. Kjenne at kroppen er kåt og klar for noe mer. Snakke om filmen. Og om barna. Og om trening og sykkelturen. Snakke om sex.

Tenk å kjenne myke kyss. Myke kyss på innsiden av lårene. Og en tunge i det glatte, våte. Tenk å kjenne kveldsluften mot kroppen mens den vrir seg i nytelse.

Tenk å lent mot et tre. Stjerten i været og en hånd rundt halsen. Tenk å bli snudd rundt, kjenne barken mot ryggen og løfte et ben for å krølle det rundt en definert sixpack. Tenk å se øyne lyse av kåtskap. Tenk å vite at det lyser av dine.

Tenk å svømme en runde i dammen, ved siden av mannen hvis sæd nå vaskes bort fra ditt underliv. Tenk å le høyt. Tenk å kaste seg på sykkelen og trille hjem. Legge seg på tvers av dobbelsenga og smile hele natten i søvne.

Alternativ slutt for romantikere:
Tenk å svømme en runde i dammen, ved siden av mannen hvis sæd nå vaskes bort fra ditt underliv. Tenk å le høyt. Tenk å kaste seg på sykkelen og trille hjem. Tenk å pusse tenner sammen. Se skummet dryppe fra din kjæres munn som en hund med rabies mens du selv klemmer kviser foran speilet. Tenk å legge seg under en kjølig dyne, kjenne en hånd famle etter din og sovne mens du tenker at denne kvelden gir deg god sexsamvittighet helt ut neste uke.


--Isis--

Luremus - er det egentlig greit å trekke seg?

Jeg blir spammet av Flinke Pikers gamle innlegg som repupliseres. Egentlig finner jeg det ganske slitsomt og irriterende, selv om det sikkert er fint at de blir lagt ut igjen. Egentlig kan man jo spørre seg hvorfor hun slettet dem i første omgang. Tross alt var det vel lite folk kunne ta henne på i det hun har skrevet, alt er jo oppspinn.(Noe annet er det med det hun har utgitt seg for, men det er vi vel ferdig med?)

Men uansett. Luremus. Hun skrev et innlegg om det å trekke seg i siste liten og prøvde med det å kommunisere at det alltid er greit å hive ut en dude som ikke svarte til forventningene - selv om man la opp til horisontal sengevals.

Men hvor greit er det egentlig? Hvis vi skal være realistiske. Hvor langt er det greit å gå, for så å si nei og forvente full respekt for avvisningen?

Jeg kjenner at jeg selv ville følt meg både dum og frustrert om en kar hadde kledd meg naken, for så å si at nei, dette funket ikke. Det ville gitt meg en voldsomt selvtillitsstøkk! (Hva? Hva mener du? Er jeg ikke pen nok? Hey, jeg er NAKEN her!)

Er det mer ok for jenter å si nei i siste liten enn det er for gutter?

Hva mener dere?

--Isis--

Hverdagssex - nå kom jeg på det

I noen perioder av forhold så er sexlivet helt på topp. Man har vill, kåt, svett og god sex hele tiden og hver gang krøller tærne seg litt mer enn forrige gang og man er kreativ og glad og med på det meste. Husker dere at jeg ikke kunne huske hva hverdagssex var igjen?

Vel, jeg kom på det.

Hverdagssex er når man vet det er lenge siden man hadde sex. Så lenge siden at man går med dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet for partneren som hinter om sex nå og da. Og selv om du mistenker at det er mer av plikt enn av lyst, så vet du at du burde svare på hintene og gi litt mer av deg selv og din kropp. Fordi du har like dårlig samvittighet overfor deg selv.

Hverdagssex er når man til slutt ikke lenger kan finne unskyldninger for IKKE å ha sex og dermed plutselig finner seg selv naken på sofaen med en finger langt opp i en tørr mus uten en gnist å spore mens man prøver å stønne for å få opp stemningen manuelt. Kjæresten runker en tørr, halvstiv pikk for harde livet og utrykket avslører anstrengelse mer enn kåtskp. Man vrir seg i underlige stillinger i forsøk på å få fingeren i fitta til å treffe noen gode punkter og for å prøve å være sexy. Man vil jo så gjerne hjelpe det anstrengte utrykket i parterens ansikt litt på vei. Om ikke annet så fordi man mistenker at dette kan dra ut i tid og det er det siste man ønsker.

Du hjelper til med din egen hånd også, men ting er like tørt. Så tørt at det nesten er litt vondt. And not in the good way. Men du biter tenna sammen og slikker deg på fingrene for å hjelpe til med fingringen og gliden. Du putter pikken til kjæresten i munnen for å frambringe glidemiddel, og tar det som en bonus at utrykket i ansiktet hans blir en tanke mer avslappet.

Pikken glir sånn nærmest friksjonsfritt inn i der den skal. Ihvertfall hvis man sikter godt. Man jukker halvhjertet og venter på at det skal skje noe. Føles litt kåtere. Stønn og grynt kommer mekanisk. Lettet kjenner man at det glir litt lettere. Sekretproduksjonen har i det minste økt selv om hodet er like dødt som før.

Man prøver å se for seg bilder. Prøver å fantasere. Det hjelper. Litt. Det også. Små steg. Du går igjennom de stilingene dere vanligvis har som favoritter og lurer på hvem som vil hjelpe dere fram til klimaks raskest.

Det er klart fra første stund at noen vill sex blir ikke dette uansett hvor mye man anstrenger seg. Klaps, kveling, analsex eller andre eksotiske morsomheter er ikke engang vits å prøve. Man har mer enn nok med å få den vanlige knullingen til å virke naturlig.

Til slutt drar han seg ut. Du fingrer, han runker og orgasmen kommer endelig slik den skulle. Man smiler lettet til hverandre og gir hverandre et lykkelig kyss. Lykkelig over at det hele er over. Lykkelig over at man fikk gjennomført et helt samleie. Det er nesten så man klapper hverandre på ryggen og sier "Flott jobbet, kamerat. Vi kom i mål denne gangen også.".

Det er kanskje ikke noe å skrive hjem om, men det er faktisk viktig at man truer seg gjennom orgasmerace som dette. Jo mer man har sex, jo mer vil man ha lyst på sex. Særlig om man får orgasme. Men også uten.

Min erfaring er at om man blir ufrivillig gående som nonner og munker og tillater hverdagen å stjele det jevnlige sexliv, så blir man irritabel og sår. (Og her er kanskje småbarnsperioden den største tyven om man ikke passer på) Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne noe å tenne på i forholdet. Kanskje man plutselig ikke kan se på hverandre som seksuelle objekter i det hele tatt. Det er vanskelig å huske hvordan man kjente gnist når man så partneren for lenge siden...den gangen man fremdeles hadde sex.

Det er en farlig spiral.

Nå tror jeg ikke at tre runder med dårlig sex kan løse floken man luller seg inn i i et slikt forhold. Ofte er det mer å ta tak i enn sexlivet. Det skal mer til enn å sette på porno for å bli tent for så å jumpe hverandre halvhjertet mens man håper at sexlivet og forholdet skal bli bedre. Men kanskje det kan bryte ihvertfall en dårlig vane. Kanskje et halvhjertet rush av endorfiner kan utløse en lyst på et nytt rush senere. Kanskje er det lettere å se på hverandre med nye øyne. Kanskje huske hvorfor man tente på hverandre. Kanskje det kan være litt lettere å gi hverandre et kyss i hverdagen og mene det.

Kanskje.

Jeg er en heftig tilhenger av fyrverkrisex og trenger en partner med litt fart i.

Jeg liker dårligere den mer mekaniske hverdagssexen.

Men det er sant som det er sagt:  “Pizza is a lot like sex. When it's good, it's really good. When it's bad, it's still pretty good.”

--Isis--

Kommer du i søvne?

Jeg har ofte sexdrømmer. Det har vært sjeldnere i det siste, ettersom jeg har hatt andre ting å tenke på, men jeg skal love dere at jeg til gjengjeld fikk en helt sinnsyk en i natt...når det siste jeg tenkte på var fyllepikk, så er det klart man må våkne av en så vill sexdrøm at man rødmer når man tenker på det. Jeg husker den i detalj, og den innholdt scener som tatt rett ut fra en dårlig pornofilm hvor jeg blandt annet etter å sittet overskrevs på en deilig, stiv pikk, snur rumpa mot mannen som eier pikken (hvem det nå enn var) og trygler "Fuck my ass, fuck my ass!" mens jeg kjæler med den ene rumpeballen min. Jepp, vi var i Amerika, så klart. Og som jeg kom! Igjen og igjen!

Jeg dør litt inni meg ved å tenke på det.

Jeg husker å bli knullet i nummer to mens jeg ble fingret i nummer en, mens jeg masserte min egen klitoris og hadde min tommelen på den andre hånden i en annen nummer to...kvinne...tror jeg. Det er så sært å våkne opp fra noe sånt, kåt som et uvær og skamfull nok til å ville synke gjennom madrassen og aldri se noen i øynene igjen. Det er sikkert derfor drømmer er ment å glemmes så fort man er våknet. Ellers ville man vel ha varige mén livet ut. Jeg gjetter på at jeg hadde like skamfulle drømmer som tenåring - vel, kanskje ikke helt av samme sorten. Jeg var ikke fantasifull nok seksuelt sett til det, men skamfulle nok til at min ungdommelige jomfruelighet ville fått seg en inderlig støkk.

Jeg har hatt orgasmer i søvne hele livet, så langt jeg kan huske. Selv da jeg var barn...

Nå sier jeg ikke at jeg har drømmer jeg skammer meg for hver gang jeg får orgasme i søvne. Hehe. Jeg innser det kunne virke litt sånn nå. Oftest er det deilige, kåte drømmer uten noe skam forbunnet til dem i det hele tatt. -Selv om det kanskje i utgangspunktet burde være det... Alt er bare herlig naturlig og fritt og... Sånne drømmer jeg våkner av med et smil rundt munnen uten å ha lyst til å våkne. (Hvis det da er vekkerklokka som avbryter kosen, så blir jeg crahanky!) Men tenk å ha slike drømmer funbundet med skam og avsky, og noen ganger anger (idét man våkner) og noe så euforisk som orgasme. Jeg ser for meg et par crazy heads bortover. Kanskje man tilogmed kunne utvikle en aversjon mot sex. Eller mot kåthet. Eller mot nytelsen i sexen. Eller orgasmen i seg selv?

Jeg kjenner til skam knyttet til orgasme av andre årsaker, tenk hva drømmer kunne bidra med av grums og faenskap. Man kan jo ikke kontrollere drømmene sine. Ofte kan jeg føle meg slukt av dem. Voldtatt av sin egen drøm? Går det an å si det?

Uansett. Jeg har også lurt på hvordan jeg egentlig får orgasme mens jeg sover. Jeg rører ikke ved meg selv. Alt skjer i hodet mitt. I drømmen. Det bygger seg opp en viss spenning, masse kåtskap og orgasme. Det er vilt, rått og vakkert på samme tid.

Tenk om jeg kunne få en slik mental orgasme i våken tilstand også? Jeg har jo hørt om det. Pusteteknikker for å oppnå orgasme. Er det dét jeg driver med å søvne. Puster meg til orgasme? Eller er det kombinasjon av pust og fantasi? I våken tilstand er det gjerne fantasier som tipper meg over kanten. Hell yeah, i våken tilstand er det ofte fantasier som i det hele tatt gjør meg kåt nok til å bygge opp en orgasme! Duden jeg har sex med blir bare et ynkelig verktøy i forhold til de scenene som utspiller seg bak øyelokkene mine. (Såh, da vet du hva jeg driver med nå jeg lukker øynene, Charming!) Egentlig trenger jeg strengt tatt ikke lukke øynene heller.

Orgasmene jeg drømmer meg til er sjelden like sterke som en ekte orgasme. Det er som om de er litt...gjennomsiktige. Tynne. Men det er godt nok til at jeg blir kåtere. Våkner jeg midt i en orgasme, så avbrytes den totalt. Da blir jeg frustrert og så kåt at jeg kunne voldtatt noen. Samtidig som at realiteten slår imot meg som en bølge av kaldt vann. Det er ingenting som er opphissende rundt meg. Situasjonen er så frustrerende lite kåt. Så jeg blir liggende i et land midt imellom "kåt som faen, ta meg! Ta meg nå, bare du har stor hard pikk og kåt blikk!" og "jeg får vel velte meg ut av senga, finne tøflene og lage kaffe før jeg vekker ungene og setter igang med matpakkesmøring."

Snart er jeg like ukåt som i går, og kunne ikke tenke meg å ta i en pikk med pinsett om jeg fikk penger for det.

Men ikke alltid. Noen ganger forsvinner ikke kåtskapen helt. Den bare prioriteres bort av andre hensyn i hverdagen og vekkes lett til live med enkle grep. Som i dag. Jeg stod over oppvasken og småpratet med Charming om dagens gjøremål og plutselig var jeg inne på nattens drøm. At jeg i det hele tatt hadde drømt. Og What A Dream! Jeg gjorde en grimase og flirte over hvor bisarr den var. En sexdrøm med helt ville scener, lo jeg. Så ville scener at jeg ikke tør gjenfortelle den.
- Var jeg med i den, da?
- Nei! Det var en annen fyr. En eller annen. Jeg husker ikke ansiktet. Det var ikke ansiktet som var viktig, for å si det sånn. Men Afrodite var der. Ikke mens vi hadde sex, men vi reiste visst sammen. Til USA skal du vite, åjaaaada. Kjempespennende tur. Også traff jeg vel en fyr, da vel. Og en kvinne...det var ei dame der også. Hahahahaha, fy fader for en drøm. Helt syke greier.

Og plutselig hadde Charming dratt meg inn på badet, dratt av meg trusa og kjørt pikken sin inn i fitta mi. Jeg prater ikke lenger. Bare stønner. Jeg er plutselig overrasket over hvor stor pikk han har. Det er tydeligvis lenge siden vi hadde sex sist. Vi står ansikt til ansikt, men ikke lenge, før han flipper meg rundt og knuller meg bakfra over doen som om vi er tenåringer på et skittent utested. Jeg er helt med. Skikkelig helt med. Snart flasher drømmen foran øynene på meg. Vel, i det minste små utvalgte klipp. Han runker og jeg fingrer og jeg kommer så det spruter. Bokstavelig talt.

Mulig det blir en ekstra runde i kveld også? Vi får se. Kanskje jeg bare håper på en saftig drøm. Det er så mye mindre jobb.

--Isis--

Edit: Det ble en ny runde. For den som teller.

Why? What do you mean, dance? I'm going home.

Charming forsvant ut med noen kamerater tidligere i dag og bedyret at om han kom hjem eller ble over hos noen kom an på om de dro på byen eller ikke.

Det betyr at han ikke kommer hjem.

Man drar jo alltid på byen.

Jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn å dra på byen. Jeg skjønner ikke hvorfor man splitter opp en kul fest, kaller det et forspiel og drar på byen de siste to timene før det stenger. Byen. Stedet der du står i kø til du kommer inn, betaler i kø, danser i kø, bestiller i kø og prater i kø. -Eller, skriker i kø, da. Man prater jo ikke på byen. Man mimer, eller skriker korte setninger inn i øret på hverandre. Også sitte-danser man mens man ser lengselsfult utover lokalene i håp om å finne en godbit av et mannebein/kvinnfolk. Hvis man er singel, da. Eller hvis man i det hele tatt har funnet seg et sted å sitte. Stort sett blir man vel stående, i kø, klemt mellom gammel svettelukt og fyll. Eller man ser ikke lengselsfult på noe i det hele tatt. Man prøver å unngå alle snålingene som går inn for angrep. Snålinger på fylla. Som gjerne klår deg litt på stumpen, eller "hvisker" ord du ikke for ditt bare liv kan forstå i det hele tatt er på et forståelig språk, inn i øret ditt. Jeg hater det når de etterpå ser håpefult på meg, eller værre; med glimt i øyet, mens de venter på respons.

Man håper vel også at noen skal finne en sjarmerene nok til å prøve å ta en med hjem. Det er godt alle er fulle. For fulle folk er virkelig ikke sjarmerende. Kanskje det er det som er saken. Jeg er ikke full nok på byen?

Da jeg var yngre kunne jeg faktisk kose meg på byen. Det var fordi jeg dro dit for å danse. Kun det. Jeg var stort sett klin edru og gjennomsvett. Jeg avviste absolutt alle som prøvde seg, og jeg var der helt og holdent for min egen skyld. Jeg tror faktisk jeg dro alene på byen noen ganger, edru, for å danse.

Men jeg synes liksom ikke jeg kan gjøre det i dag. Jeg ble vel lei. Lei av å svette ut penklærne mine. Lei av å få ekstremt mye oppmerksomhet. Ikke fordi jeg har så sykt høy tiltrekningskraft, men fordi jeg faktisk danser. Jeg tripper ikke. Jeg danser. Og jeg er ganske god. Var. Var ganske god. Jeg fikk faktisk tilbud om å bli fast danser på flere utesteder. Men det er lenge siden nå. Lei av å instendig avvise idioter med over gjennomsnittet høy utholdenhet. En gang endte jeg opp med å dytte en drita full lykkegjeger tvers over dansegulvet, så han ramlet over en masse folk og faktisk slo seg litt. Jeg håpet han skadet stoltheten nok til å stoppe å prøve seg, ettersom han fulgte etter meg som en kåt apekatt. Han hevet ikke et øyenbryn og var straks bak meg for å jukke mot rumpa mi som en forvokst chihuahua. Da dro jeg hjem. Nei, jeg orker ikke tanken på det i dag. Jeg er sikkert for gammel uansett.

Drar man sammen med noen kan du banne på at alle drar forskjellige steder, eller at man blir stående ubesluttsomt å fryse ute i gatene fordi man ikke kan bestemme seg for hvor man vil gå. Så virrer man rundt fra sted til sted "for å se hvor det er mest liv, og minst kø" - akkurat som om det ikke er totalt selvmotsigende.

Hvordan koser man seg egentlig på byen? Hvorfor drar man dit i det hele tatt? Hjelp meg, folkens, for jeg begynner å tro jeg har misforstått noe. Man drar dit for å sjekke singles og håpe å få seg noe fyllepikk? Da passer ikke jeg inn der. Så moro får jeg ikke lov å ha det. Jeg har forbud hjemmefra. Forhold og sånt. Hvordan kan jeg, som er i et monogamt forhold, kose meg på byen? Hvorfor er "alle" så gira på å dra dit så fort klokka ringer Askepott hjem fra ballet? I don't get it!

--Isis--

Edit: Tidligere i dag = lørdag. Vi hadde plutselig ikke nett i et helt døgn, så jeg fikk ikke lagt ut innlegget da jeg ville det. Sykt panikk man får når man plutselig ikke har nett lenger! Helt avsondret fra omverdenen! Godt det var midlertidig. :-D

Childhood love

Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 16 år. Han var mitt første kyss, han var den som tok jomfrudommen min, han gav meg mitt første barn, han var årsaken til min første (og eneste) abort, han ble min første ektemann og min første skillsmisse og dermed også min første kjærlighetssorg. Før jeg traff ham hadde jeg ikke engang flørtet med noen andre. Men jeg hadde vært forelsket. Avstandsforelsket.

Åh, Marius Kolmen.

Min første forelskelse hadde baktus-sveis, føflekk på kinnet og en skjev tann som gav et utrolig sjarmerende smil. Han var kongen i klassen. Klassens ramp. Og han kunne få meg til å le! Åh, hvor han kunne få meg til å le! Jeg var 11 år og forelsket. "Åh, Marius, du er så morsom!", utbrøt jeg en gang da han hadde sagt noe morsomt og fått alle til å le. Igjen. Av en eller annen grunn sluttet han å smile da jeg sa det. Det kan ha vært det betatte ansiktet mitt som satte han litt ut, kanskje. Eller det kan ha vært bare rett og slett at det var jeg som snakket til ham.

Det finnes ikke noe værre i hele verden for en 11-åring enn å være forelsket i en av mobberne dine.

Avstandsforelskelse. Jeg kunne sitte å se på Marius i øyekroken hele dagen. Det var vanskelig å følge med på undervisningen, og hvis han kom for nær turde jeg ikke puste. De andre jentene i klassen begynte å snakke om gutter. Og sminke. Men jeg nektet for at jeg interesserte meg for sånt og holdt meg helst alene.

Jeg ville ikke være med på klassetur. Men læreren min mente at jeg burde. Og når hun mente jeg burde, så måtte jeg. Jeg grudde meg. Opp på fjellet i en hel uke sammen med 14 andre unger for å føle meg alene. Hele døgnet. Og uten å få pause fra Marius. Marius ville være der. Hele tiden. Og det ville være vondt. Uendelig godt. Og forferdelig vondt. Åh, så vondt det gjorde når han så på meg med foraktelig blikk. Så liten jeg følte meg. Så dum. Så stygg. Så alene.

På bussturen opp krøp jeg sammen i setet mitt og prøvde å ikke synes så godt. Marius og de andre guttene gikk opp og ned i midtgangen og snakket med jentene. Og hverandre. De lo. Masse. Og snakket så høyt. Så høyt at jeg ikke kunne unngå å høre. Og le. Jeg også. Alene. Utenfor. Jeg hadde med meg et kamera. Blitt utstyrt av mamma før jeg dro med beskjed om å ikke bruke opp hele filmen første dagen. Jeg tok tre bilder på bussen. Ett av Maria som sov. Ett av Silje, som satt i setet ved siden av meg. Og ett av deg. Jeg måtte bare ta bilde av deg når du lo. Du så meg idét jeg løftet kamera og sluttet le. Men jeg var rask.

Bildet viste en gutt på 11 år, med baktussveis som kikket rett i kameraet med et halvsmil.

Jeg elsket det bildet helt inn i ungdomskolen. Da viste jeg det til kjæresten hans. Hun fniste av hvor søt han hadde vært med baktussveis og viste det til ham smilende. Jeg følte meg nesten akseptert som en av gjengen. Helt til han rev det i stykker. Jeg burde jo sett den komme. Gutter er fjortiser de også.

Jeg var en freak på skolen. Barneskolen opplevde jeg som traumatisk. I ungdomskolen fikk jeg meg et par venner for første gang. Vi var freaker alle sammen på hver vår måte, og egentlig passet vi dårlig sammen. Men istedet for å være alene hver for oss, var vi nå alene sammen. Vi var en ivrig gla'kristen, en hadde et vanskelig hjem med en mor som sjelden virkelig var tilstede, en av oss var oppvokst i et kristent hjem men stilte spørsmål ved sin egen tro og var i opprør mot de verdiene hun var oppvokst med. Den siste av oss var så spesiell at ingen av oss egentlig kjente henne. Det virket rett og slett som at hun ikke hadde noe interessant å bidra med!

Vi diskuterte ikke gutter, fyll og ekperimentering. Vi diskuterte religion, samfunn, medmenneskelighet, verdier, skolefag og prosjekter. Vi var på mange måter eldre enn alderen vår skulle tilsi, men hver for oss boblet fjortisen under overflaten. Tenåringen. Hormoner og følelser. Ting vi stadig kjente på, men som vi aldri snakket om.

Og jeg drømte om Marius. Fantaserte og kikket og stirret og lengtet. Åh, så kåt jeg var. Åh, så vondt det var at han ikke engang ville se på meg. At han ble flau av å være i nærheten av meg. Åh, så pen han var. Så kjekk i saggebukser og caps. Så facinerende sjamerende med det skjeve smilet som han aldri sendte i min retning. Så morsom når han opptrådde som klassens klovn. Selv da han gjorde narr av meg i alles påhør barnket hjertet mitt for ham. Jeg kikket på han i friminuttene. Misunnelig på Hilde, kjæresten hans. Misunnelig på alle han snakket med. Smilte til. Lekte med. Flørtet med.

Ubesvart kjærlighet er den som varer lengst. Med unntak av tapt kjærlighet som varer evig.

Det var deilig smertefullt gjennom hele ungdomskolen. Freaken i meg fikk utvikle seg slik den ville, dog. Og jeg ble etterhvert nesten likt. Respekten økte med gymkarakteren min ettersom jeg turde vise meg som den jeg var og fant trygghet i min egen freakishness. Men Marius så aldri i min retning. Jeg tror jeg sa to ord til ham gjennom hele ungdomskolen. Hvis jeg i det hele tatt hadde noen form for kommunikasjon med ham i det hele tatt.

Siste dagen på ungdomskolen hadde jeg absolutt ingen sentimatale følelser og stakk bare raskt innom for å hente vitnemål og dra igjen. Jeg himlet med øynene over alle tårene som sprutet på alle kanter der elever og lærere tok farvel. Jeg var bare glad det var over og verdiget ikke et blikk til hverken lærere eller gamle medelever. Endelig skulle jeg velge egen studieretning. Endelig skulle jeg begynne på nytt. I en klasse med nye elever.

Det er bare skjebnens ironi at Marius havnet i akkurat samme klasse som meg. Like kjekk, like sjarmerende og like fuckings ignorant.

Det var året jeg fikk meg kjæreste for første gang. Det var året freaken i meg fikk blomstre i solen. Det var året jeg ble lagt merke til som både kul og morsom - til min store overraskelse. Men ikke av Marius. Han hadde vokst opp med en flau følelse av å ha noen som helst relasjon til meg. Den forsvant visst ikke bare fordi alle andre nå synes jeg var gøy å være i nærheten av.

Året etter bytter jeg skole nok en gang for å fortsette på en smalere studieretning. Endelig kom jeg i en Mariusfri klasse. Jeg så ham i skolegården nå og da. Han hadde visst byttet til samme skole. Men det var enkelt å unngå ham. Og jeg var like nøye på å unngå ham, som han var på å unngå meg.

Etter dette så jeg ham ikke igjen på årevis. Jeg fikk barn og tok pause fra studier. -Og da jeg startet på dem igjen..hvem tror du befant seg på samme fuckings høyskole som meg? Jeg krysset ham i gangene hver dag. -Vel, ihvertfall skyggen av ham. Essensen var vel en plass inne i den nå tykke lille kroppen. Han gikk fremdeles med saggebukser, og han hadde visst tatt fram baktussveisen igjen. Det skjeve smilet var skjult under et tykt helskjegg som ikke var helt flatterende og fikk ham til å se ut som en uteligger.

Jeg måtte smile for meg selv. Og jeg kunne ikke hjelpe for å tenke på hvordan det ville vært å faktisk ende opp med den lille fete dvergen. Han kjente meg igjen. Jeg så det glimte i øynene hans. -Før de igjen ble glassaktige og så igjennom meg. Jøss. Ti år er gått siden vi sluttet på ungdomskolen og du kan fremdeles ikke møte blikket mitt, tenkte jeg. Og smilte.

Det er godt å se at du som jeg beundret så kraftig i barndommen viser seg å være en kjedelig boms. Mens jeg selv ble ydmyket nok til å utvikle meg, til å ville bli den beste versonen av meg selv. Den gangen var det du som var kjekk og sjarmerende. I dag er du et sjeggete, halvfeit troll som ingen legger merke til. Jeg var en usikker grå mus med merkelige meninger og snåle interesser. I dag er jeg i bedre form enn jeg noengang har vært fordi mine snåle interesser gav meg ambisjoner. Jeg er trygg i meg selv, jeg er intelligent og jeg kjenner min egen verdi.

Jeg vant.

Sucker!

--Isis--

Hvem var det du hatet å elske, eller elsket å hate mens du gikk på skolen? Og hvordan går det med dem i dag? Hvem var du på skolen, og hvordan går det med DEG i dag?

Let's get retarded.

Jeg har aldri følt meg som en veldig attraktiv jente. Det var liksom søstera mi som var den sykt deilige med store pupper og smalt liv. Jeg var den grå musa som ingen la merke til. Jeg var "den smarte" i søskenflokken, mens min lillesøster var "den deilige". Hvis jeg mot formodning skulle oppdage at noen snudde seg etter meg på gaten, eller kastet et ekstra blikk på meg, kan du være sikker på at jeg levde på det i en uke etterpå.

Ettersom jeg ikke hadde noe å bidra med på utseende-fronten har jeg lært meg å bli morsom og underholdene istedet. Men så har det vist seg at jeg egentlig ikke var en så grå mus som jeg trodde. Folk var nok helst bare litt forsiktige rundt meg fordi jeg var så "ordentlig".

Det forandret seg imidlertid med tiden. Det er fremdeles jeg som er "den smarte" i familien. Og min elskede lillesøster som er "den deilige" med flest beilere. Jeg følte at jeg bare tiltrakk meg alle raringene. Alle de mest desperate. Det var veldig få av "de kjekke" eller "de populære" som så min vei. Ihvertfall var det sånn jeg opplevde det.

Det har jeg også skjønt kom an på hvilket miljø jeg beveget meg i. Jeg har alltid vært en loner. Jeg følte meg aldri hjemme der jeg vokste opp. Jeg følte meg som en freak bare fordi jeg hadde ambisjoner. Fordi jeg ikke interesserte meg for mekking av bil, styling av bil eller råning. Jeg interesserte meg også veldig lite for blondt hår og løsnegler. Jeg interesserte meg for intellektuelle temaer og istedet for å være penest eller kulest (pen var jeg jo ikke, etter min egen mening, og kulhetsfaktoren var totalt fraværende - også etter min egen mening) ville jeg være flinkest, smartest, mest kunnskapsrik. Det blir folk flest skremt av. Ihvertfall der jeg vokste opp. Og folk med normale sosiale antenner holder seg unna folk de ser på som annerledes eller truende. Det er faktisk ikke så kult å være sammen med noen som er veldig mye smartere enn deg og snakker med ord du knapt forstår og kan diskutere temaer du helst ikke vil tenke på.

De som er utstyrt med litt mindre sosiale ferdigheter, de bryr seg imidlertid ikke om sånt. De ser en de liker og går etter det. De er ikke redde for avvisning. De er vant til det. De er heller ikke redde for å føle seg som idioter - enten fordi de stort sett føler seg som idioter hele tiden og vet hvordan de skal takle det, eller fordi de ikke vet at de sier og gjør ting folk oppfatter som merkelig.

Disse menneskene er også gjerne spesielt påtrengende og tar ikke nei for et nei om du ikke er veldig klar og tydelig. Hint og kroppsspråk funker dårlig. Høflighet virker mot sin hensikt. Og de er utholdende. Meget utholdene.



En gang traff jeg en kamerat av broren min på en fest. Jeg hadde aldri sett ham før, og pratet generelt lite med han på festen fordi jeg fant ham ikke spesielt interessant. Men fordi det var broren min som var sjåfør var det naturlig at vi på vei hjem fra festen satt i samme bil. Der pratet han ivrig med meg og jeg er høflig mot de fleste, så jeg pratet naturlig tilbake. Han prøvde å få meg til å bli med ham hjem. Det svarte jeg nei til. Han spurte om nummeret mitt. Men jeg tøyset det bort og leverte det ikke ut.

Det stoppet imidlertid ikke sjarmisen. Han greide å få nummeret fra min bror og begynte å sende meldinger. Jeg svarte, men alltid kort og avvisende. Etter noen få meldinger fram og tilbake sluttet jeg å svare. Da ble det stilt en stund. Så kunne det gå et halvt år, også fikk jeg plutselig melding igjen. I mellomtiden hadde jeg slettet nummeret hans og husket ikke navnet hans for fem øre, så da han sendte meldig og spurte hvordan det gikk, så svarte jeg naturligvis at jeg ville vite hvem som spurte. Navnet jeg fikk var helt ukjent, men han forklarte meg at vi kjente hverandre fra kjøreturen hjem fra akkurat den festen. Aha. Åh, nei. Etter noen få høflige meldinger fram og tilbake sluttet jeg igjen å svare. Og det ble stilt. Halvannet års tid senere fikk jeg plutselig meldig på nytt. Igjen hadde jeg glemt navn og slettet nummer og hele regla startet på nytt. Dette gjentok seg med jevne mellomrom i flere år. Helt til jeg flyttet fra byen. Etter det har jeg ikke hørt noe og priser meg lykkelig for nettopp det. Jeg har aldri sett fyren bortsett fra den ene festen for mange år siden.

Han er ikke den eneste som har holdt på slik. Hva er det med disse guttene/mennene? Har de en egen bok hvor de skriver ned navn, telefonnummer og en beskrivelse av utseendet og hvor man har treftes? Jeg kan forstå at jeg er en person folk ikke glemmer så lett, for jeg er...levende. -Men ærlig talt! Når jeg omtrent ikke har snakket med mennesket?

Det drøyeste jeg har vært borti var å bli stalket av en fyr som aldri har møtt meg. Han så meg i russetoget. Han stod altså i folkemengden og så på russetoget. -Og han la merke til meg. Han kjente tilfeldigvis ei jente i klassen min og hadde greid å fiske til seg telefonnummeret mitt fra henne. Så begynte han å ringe. Han hadde lagt merke til meg og han synes jeg var fin. Han hadde snakket med klassevenninnen min og fått høre at jeg var ei bra dame, så han lurte på om vi kunne treffes. WTF? NEI! Å ringe totalt ukjente mennesker og be dem ut på date er ingen god idé. Problemet var at han ville helst ikke legge på, og jeg, som ikke er vant til at folk prøver seg på meg, og dermed har svært liten erfaring med kald avvisning greide ikke å avslutte samtalen naturlig, dermed snakket vi en en time! Det vil si. Han pratet. Og spurte meg om...meg. Og jeg svarte kort og prøvde egentlig å avslutte samtalen hele tiden.

Til slutt fikk jeg da lagt på. Men han ringte igjen. Og igjen. Og det var tydelig at han mente vi var blitt gode venner etter et par samtaler. Jeg begynte å ikke ta telefonen når han ringte (det tok meg et par ganger å kjenne igjen nummeret). Det spilte liten rolle, for han la igjen beskjed på svareren min, han. Jeg ringte naturligvis aldri opp igjen. Men denne fyren var virkelig utholdende. Han var helt ufarlig. Jeg kan merke sånt. Han var bare veldig ivrig og hadde vel kanskje de absolutt korteste sosiale antennene jeg har vært borti.

Etter en stund sluttet han og ringe og jeg slettet nummeret i forbinnelse med mobilskifter. Plutselig ringte han igjen. Et år etter. Halvannet år etter. Tre år etter. Noen ganger beruset. Andre ganger edru.

Ting skjedde i mitt liv. Jeg fikk kjæreste, jeg flyttet litt på meg. Jeg fikk barn. Og en kveld ringte han lovlig sent, passelig beruset. Det var hei og lenge siden vi pratet og hvordan går det med deg og skal vi ikke treffes en dag. Jeg kjente at jeg denne gangen ikke bare ble frustert og synes synd på ham. Jeg ble mektig irritert. Det blir man når man har små barn og søvn er luksus. Babyen lå på samme rom som meg, i sin egen seng, og jeg var livredd for at han skulle våkne da telefonen ringte. (jeg skulle selvsagt skrudd lyden av, men ærlig talt - folk flest ringer meg ikke i fylla midt på natten)
- Hvorfor ringer du nå? Jeg har ikke snakket med deg på mer enn et år og du velger å ringe nå? Jeg kan ikke snakke nå. Jeg sover og du risikerer å vekke babyen!
- Baby?
- Ja, baby. Baby er det som skjer med voksne jenter iblant.
- Har du kjæreste også, da?
- Absolutt.
- Åja. Unnskyld.

Etter det har jeg ikke hørt noe. Og av en eller annen grunn tror jeg det var det siste jeg hørte fra ham.

Takk og pris.

--Isis--

Hva er din mest innpåslitne opplevelse?

Overflatisk - oh yes!

Trening er lidenskap for meg. Jeg elsker å kjenne at kroppen jobber og at svetten spruter. Jeg trener alltid med hele meg, og med et stort smil om munnen. Løfte tungt - jatakk. Blodsmak i munnen - jatakk. Melkesyresvie i beina - nope, hater det. Ikke fordi det er vondt, selv om jeg ikke akkurat liker smerte. Jeg liker ikke melkesyresvie fordi det gjør prestasjonen dårligere, det betyr at jeg gjør noe feil og at jeg mister puls. Jeg trener for å bli bedre. Best. Tøffest. Hardest. Flottest. Muskler i låra og pust i lungene. -Og energi, energi til å gjøre alt jeg har lyst til.

Jeg trener for å se bra ut. Og jeg ser bra ut. Jeg har kommet til den konklusjon at jeg kommer aldri til å bli perfekt. Ikke fordi jeg har fått barn, eller begynner å bli gammel. Men fordi min illusjon av perfekt ikke finnes. Jeg, jeg blir ikke perfekt. Men jeg ser bra ut.

Og jeg vil ha en mann som ser bra ut også.

Vi skal liksom ta hverandre som vi er. Det er politisk korrekt. Men politisk korrekt eller ikke, så tenner jeg ikke på fettvalker og kviser, dårlig stelte føtter, utvaskede t-skjorter og joggebukse. Jeg vil ha en mann som ser like bra ut som jeg gjør. Jeg er lei av at det bare er vi jenter som hele tiden skal ha som krav å holde oss i form, svette for skjønnheten og lide for utseendet.

Jeg vil ha en mann som gjør en innsats.

Jeg vil ikke ha en fet kladd som velter seg utover sofaen i litt for små klær. Jeg vil ha en slank, stram en med minst like synlige deltamuskler som jeg har.  Jeg vil ha en mann som tør å kaste utbrukte klær og som selv skjønner når et klesplagg er ferdig. Du bør ikke elske å shoppe, men du bør poppe hue ditt innom en kles- eller skoforretning et par ganger i året for å tilføre noe nytt til garderoben. Og velg deg for hælsike noe som ser bra ut på deg. Kan du ikke noe om klær, gjør en innsats for å lære det. -Å gjemme seg bak "jammen dette er min stil" er et bortkastet argument hvis "din stil" gjør fitta mi ørkentørr. Sorry.

Du er ikke "trygg" bare fordi du nå har kapret meg som kjæresten din. Du må fortsette å kapre meg hver dag, for selv om du har fordelen av at jeg er glad i deg akkurat nå, så finnes det heavy konkurranse der ute. Masse eyecandy. Tro meg, kjærlighet er ikke nok i seg selv til å holde kjærligheten levende.

Jeg vil ha en mann som har lyst til å bli med meg på spinning, eller som maser på at vi skal gå ut å løpe og som driller meg til å løfte enda tyngre. Jeg vil ha en som jeg kan diskutere melkesyreproblematikk og forskjellige treningsopplegg med. En som setter pris på den kroppen jeg har fordi han vet selv hvor mye svette og tunge løft som ligger bak. Han vet det fordi han har en selv.

Jeg vil ha en mann som er kåt og godt humør. Og vet du? Trening gjør deg kåtere. Og i bedre humør. Og det at du trener gjør MEG kåtere også. Og i bedre humør. -Vinn, vinn mener nå jeg. Jeg blir kåtere når jeg trener jeg også. Men hvis du ser ut som en dass, så er det ikke deg jeg blir kåt på...

Trener du øker det selvfølelsen og gjør deg sikrere på deg selv også. Jeg vil ha en mann som vet hvem han er og hva han vil. Andre kvinner må gjerne sikle. Jeg liker litt konkurranse.

Så ta det du har og gjør det beste ut av det. Perfekt eller ikke. Gjør en innsats for faen. Det hjelper at du kler deg bra, men vet du hva? Har du kropp som en gresk gud, så ser du sannsynligvis bra ut i joggebukser og utvaskede t-skjorter også. 

Overflatisk? Så klart. Når det gjelder noe så dyrisk som sex, så er det ikke det indre som teller. Sorry. Du hadde også fått problemer med potensen om jeg la på meg 20 kilo og fremdeles gikk med de samme klærne som nå. Overflatiske er vi visst alle sammen.

Hvor overflatisk er du? Hva tiltrekker deg i en mann?

--Isis--

Venus: Slikke...

...sol! Det har vært utrolig deilig i sola i det siste... Plutselig fikk jeg et par timer helt for meg selv, med hverken mann eller barn i sikte. Jeg hoppet i bikinien og dro frem diverse nødvendigheter for en god omgang solslikking. Det er nesten noe litt magisk ved å endelig få litt alenetid, og ta med seg teppe, solkrem, solbriller og et blad ut i hagen. På toppen av det hele er det vår første sommer i dette huset. Har ikke en eneste nabo som kan glane inn i stua vår og i hagen kan man faktisk gjøre hva man vil uten å bli sett av noen! Dette er en ny følelse for meg som alltid har bodd i folksomme nabolag.

Så der lå jeg da. Med en visshet om at det absolutt ikke var noen sjanse for å bli sett. Jeg gjorde som man pleier når man skal sole seg. Fikk på litt solkrem og la meg godt til rette. Hørte på stillheten og kjente at det var ren terapi for sjelen. Tankene begynte å vandre. Til bloggen faktisk. Tenkte på at jeg har skrevet om sexfantasier og har drømt om å ha sex i hagen i sommer. Kjæresten var på jobb,men jeg skulle virkelig ønske at han hadde vært der. Det var så deilig å ligge og steke i sola. Vinden lekte i lufta og kilte meg på magen. Jeg kikket meg rundt hele tiden. Klarte ikke helt å venne meg til tanken på at det faktisk ikke er mulig å bli sett. Hendene mine begynte å vandre av seg selv. Jeg strøk meg over magen og lårene lenge. Fantasien løp løpsk og i hodet mitt var kjæresten hjemme. Jeg tenkte på hvor spennende det ville vært å rote, tafse og kline på plenen. Bli mer og mer opphisset, og ikke klare å holde seg. Hvor herlig det hadde vært å kaste seg over hverandre og knulle rett på gresset. Mmmm...

Jeg lå og kjærtegnet brystene mine. Plutselig gikk det opp for meg hva jeg drev med. Jeg som er så sjenert! Tenk hvis det hadde kommet noen... Sommer og sol gjør noe med meg. Jeg blir mer dristig og kåt, og elsker det! Hadde det ikke vært for at jeg hadde mensen og tilfeldigvis brukte bind og ikke tampong akkurat da, hadde jeg nok gått mye lenger. Det har jeg faktisk planer om til neste gang... Skader ikke akkurat å bli litt mer vågal! Min kjære skal også få en hyggelig invitasjon til "solslikking" på gresset, så fort vært er bra igjen og jeg er ferdig med mensen(faen ta den!).

Så bare vent, plenen skal nok få kjørt seg i sommer!! :D

Forresten, er det noen som har blitt tatt på fersken i å ha sex ute/offentlig?? ;)

♥Venus♥

Syk oralpraksis

Det blir stadig holdt kondomkampanjer i forbinnelse med HIV/AIDS-epidimien. Og i Afrika har det ikke alltid vært like lett å lære bort viktigheten av denne gummisaken som er så upraktisk. -Kanskje spesielt på grunn av språk- og kulturforskjeller. Jeg husker jeg ble fortalt en historie om en afrikaner som etter en slik kampanje var blitt overbevist om hvor viktig denne kondomen var. For selv om han likte å ha sex - og ikke bare med sin kone - så var han jo så absolutt redd for AIDS, og på et torg hadde noen fortalt om hvordan en slik liten gummiting kunne stoppe denne grusomme sykdommen. Han hadde så visst vært interessert, og prøvd å lære så mye som mulig om hvordan han skulle bruke denne saken. Kampanjeholderen hadde smilt og fortalt og svart på spørsmål og demonstrert hvordan den skulle rulles ut ved å træ den nedover peke- og langefingeren slik at hun var sikker på at han hadde skjønt det hele. Han på sin side smilte og nikket fornød da han fikk med noen gratis kondomer hjem.

Den kvelden, før han skulle besige sin kvinne, rullet han forsiktig et kondom over to av sine fingre og hadde sex med den største tro på at han nå var beskyttet mot en forferdelig sykdom.

Jeg lo godt da jeg hørte denne historien første gang. Ristet på hodet gjorde jeg også. Huff, sånn overtro kan visst gjøre det vanskelig for oss som vet så mye bedre, tenkte jeg.

For VI kan ihvertfall ikke skylde på uvitenhet!

Jeg husker ikke helt når jeg hørte om kjønnsykdommer første gang. Men jeg er rimelig sikker på at jeg faktisk visste mer i detalj om kjønnsykdommer enn jeg visste hva sex egentlig var. Jeg visste at det var flere av dem, og at de fikk forskjellige symptomer, og smittet litt forskjellig. Jeg visste også at de hadde forskjellige farlighetsgrader.

Alt jeg visste om sex var at penis skulle inn i vagina, og slik ble det barn. -Eller kjønnsykdommer.

Jeg lærte like tidlig at kondomer var det eneste alternativet for å være trygg for disse skumle sykdommene, og jeg var hadde øvd på å trekke kondom på en penisavstøpning allerede i 5. klasse. Tror jeg.

Likevel er det skremmende hvor lett det er å slurve med akkurat dette. Jeg vet det selv. Det er det kleineste øyeblikket i kurtisen der man må avgjøre hvem som har med kondom, når man skal fikle med å ta den på (menn, please do it your selves! Vi har nok med å hole orden på p-piller og mensenfaser og eggløsninger og PMS. Klarer du ikke ta på den jævla kondomen selv en gang, så er du sannelig ikke mye til mann!) og pausen i det den taes på...evnt halvkrangelen som oppstår om han skulle nekte å ha den på.

Jeg har brukt kondom altfor få ganger. Jeg burde vært flinkere. Men så har jeg stort sett vært i seriøse forhold oppigjennom, det er så. Men allikevel...det skal ikke mye til, og jeg vet det har vært en gang eller ti hvor jeg BURDE vært smartere, men ikke var det. Jeg hoppet likegjerne over det og sparte konsekvensene til de evnt dukket opp.

Smart.

Nei.

Og ikke kan jeg skylde på uvitenhet eller overtro heller. Jeg har hatt flaks. Alt uforsiktigheten min gav meg var tre barn.

Det er godt det finnes mange i Norge som vet bedre og som kan slå seg for brystet og si "JEG BRUKER ALLTID KONDOM!" Og det gjør de. De bruker ALLTID kondom. Så lenge kuken er inni fitta eller inni rompa, så er kondomen på. Og det er jo edelt.

Men visste du at kjønnsykdommer smitter like mye ved oralsex?

Plutselig var ikke historien om afrikaneren med kondomen på fingrene like morsom. Vi er visst ikke så mye bedre her i Norge heller. Poenget med kondom forsvinner så fort du tar den av.

...og gutter? Plastfolie.

--Isis--

Morrasexblues

Morgensex er ikke noe som gir meg det helt store. Joda, jeg kan like sex om morgenen. Men det er aldri fyrverkeri, og ofte er det litt tiltak. Jeg kommer liksom så sent igang! Og morgensex for småbarnsforeldre er det samme som stress-sex. Ihvertfall her i huset.

Morrasex er fantastisk når man er forelsket. Men igjen. Da er alt fantastisk. Når man er forelsket så finnes det ikke noe bedre enn å bli vekket av en pikk som er på vei inn i garasjen. Faktisk kunne jeg tenke meg å bare bli liggende med pikken inni meg uten å røre meg en millimeter. Bare kjenne at den fyller meg opp og kjenne at jeg er hel. Jeg vet at jeg til slutt må opp og bevege meg for å få litt fart på sakene, men det er egentlig den følelsen av å bli fylt jeg liker best om morgenen. Når jeg er forelsket.

Når jeg ikke er forelsket er sex om morgenen bare en unødvendig dusteting jeg gjør bare fordi jeg har hørt at menn liker det best om morgenen. Jeg liker det ikke. Ikke fordi det ikke er godt. Det er definitivt godt! Sex om morgenen er som noe helt nytt hver gang. Det er akkurat som om kroppen er nullstilt etter natten og alle nerveender er bare. Jeg kan føle hver eneste bevegelse, hver minste lille rykning. Alt føles vanvittig godt. Det er godt å bli tatt på. Det er godt å kjenne fingre mot musa. Det er utrolig godt å kjenne pikken bore seg vei der den hører hjemme, og alle spesialpunkter trenger bare en liten berøring for å stråle nytelse. Det er bare kåtheten som ikke følger helt med.

Jeg bruker noe helt vanvittig lang tid på å komme, noe som gjør meg stresset. Jeg vil så gjerne få en orgasme. Jeg føler meg aldri helt ferdig om jeg ikke har fått orgasme. Samtidig kan sex så absolutt være fantastisk helt uten at jeg har fått orgasme. Jeg klarer meg uten. Særlig om morgenen. -Selv om jeg blir ekstra glad om jeg klarer å oppnå en midt i alt styret. Saken er at jeg ser at mannfolka ofte blir stresset av at jeg ikke kommer! Det gjør MEG stressa at de er stressa. Jeg føler jeg skuffer dem ved at jeg ikke får orgasme. Jeg vil jo ikke at de skal føle at de ikke er gode nok! Jeg blir plutselig redd han skal bli så opptatt av at jeg burde få orgasme at han glemmer å nyte sexen slik han burde. Morrasex er jo sex for menn. Det er da de er mest klare, det er da de kommer raskest, og det er da de nyter det mest. Er det ikke? Det er ihvertfall min erfaring. Jeg vil ikke ødelegge det ved å være treig med å få orgasme. Samtidig som at det å stresse med å ikke komme, ikke akkurat gjør det lettere å komme...

Dessuten. Om morgenen elsker jeg å dra meg i sengen. Bare ligge å kjenne at jeg våkner sakte. Slumre litt. Legge et ben på utsiden av dyna for å kjenne på luften. Dra den innunder igjen når den begynner å bli kald. Nyte varmen fra dyna og den myke puta. Kjenne at jeg slapper av og at jeg begynner å leve. Forestille meg energien stige i meg som vårens sevje i et tre etter en lang vinter.

Sex tvinger fram brå bevegelser og altfor mye blottet hud som blir nuppete i den kjølige morgenluften. Jeg kan formellig høre at kroppen min knirker mens jeg tenker at på tross av at alt føles godt, at jeg bare gleder meg til det hele er ferdig. Jeg gidder liksom ikke styre så lenge med det der sex-greiene på morran.

Noen ganger er det stas å ha hatt morrasex, mest for å kunne skryte av at jeg allerede har hatt sex. -Sjekk for en kåt og viril kjæreste JEG har, liksom. Han bare kaster seg over meg om morran og vi har vill og trøtt morrasex bare fordi vi MÅ, liksom!

Det er bare akkurat det. Det føles ut som noe jeg MÅ gjøre.

Lurer på hva jeg kunne gjort for å virkelig nyte sex før jeg har stått opp? Noen tips?

--Isis--

Misforstått oppkåting

Menn og kvinner tenker forskjellig. Det er ikke lenger politisk ukorrekt å si noe slikt. Men mange tror fremdeles at menn og kvinner tenner på de samme tingene. At vi liker de samme tingene seksuelt, betyr ikke at vi tenner på de samme aspektene ved det.

Jeg så et innlegg på 03:30 som la ut denne kortfilmen:




"Beviser" dette at kvinner ikke er like kåte som menn?

Filmen er hysterisk morsom fordi den bytter om på rollene, men den beviser ingenting. Men den illustrerer på en perfekt måte hvordan mange menn tror at det å bli kåt handler om å tenne på de samme tingene som de selv tenner på. De forventer ofte at vi kvinner skal være like visuelt anlagt som de selv.

Når jeg skal kåte opp en mann på byen, så kler jeg meg i noe tettsittende. Gjerne så lite tøy som mulig. Så danser jeg med vuggende hofter og myke bevegelser. Gnir rumpa mot skrittet hans. Danser tett mot ham. Kropp mot kropp. Etterlikner kanskje knullebevegelser.

Hvis en mann kler seg i noe som er litt for tettsittende får jeg vondt i øynene. Selv om han er tøff og sterk og har muskler som buler under klærne. Hvis utringningen er litt for stor, eller ermene er litt for korte, så kjenner jeg at lattermusklene får seg en liten treningsøkt. En mann som gnir seg mot meg når vi danser er innpåsliten. Gnir han rumpa si mot meg, så løper jeg panikkslagen i motsatt retning. Og forteller historien i lattermilde jenteselskaper resten av livet. Etterlikner han knullebevegelser får jeg assosiasjoner til bikkjer i løpetida.

Det blir bare så feil.

Det slår meg at vi kvinner vet hva som skal til for å gjøre menn kåte, men at menn flest ikke har den fjerneste idé om hvordan gjøre det samme for en kvinne.

Så hva skal egentlig til for å gjøre en kvinne kåt? 

--Isis--

Venus: Lykke er...

...ikke alltid konstant i hverdagen. Jeg tar meg selv på fersken i å misunne de som alltid virker
så lykkelige. De fleste jeg kjenner er heldigvis ganske normale i oppførsel og humør, meg inkludert. Jeg er hverken for mye eller for lite av det ene eller det andre. Jeg har dager hvor jeg har krangla med typen kvelden før, eller like før jobb. Da nærmest flekker jeg tenner til alle som våger å se på meg. Jeg blir gående og murre i mine egne tanker og planlegger argumenter og spydigheter jeg kan slenge til typen hvis han skulle finne på å komme med noe idiotisk. Eller perioder hvor jeg føler meg innesperret av husarbeid. Klesvasken sprer seg som mugg utover hele soverommet og badet. Oppvasken på kjøkkenet vokser seg høyt oppover benken og til slutt har vi ingen glass å drikke av... Støvet ligger tykt oppå alt av overflater i stua og barneleker ligger strødd rundt omkring. Å stå opp om morgenen på vinteren er bare smertefullt. Jeg liker vinteren mindre og mindre for hvert år. Humøret mitt er på bånn når det er iskaldt og bekmørkt når jeg må stå opp klokka seks for å gjøre meg og ungen klar for jobb og barnehage. Jeg kjenner at jeg er helt sint inni meg og vil hverken ut av huset eller på jobb. Og hva er det å føle seg glad over når ditt elskede avkom står og skriker til deg at det hater deg og vil rømme fra deg og at du er den dummeste i hele verden?

Nå vet jeg at jeg virker veldig negativ og sikkert litt deprimert også. Men jeg tror alle opplever litt slike ting noen ganger, bare at vi ikke deler det så mye med andre. Vi er opptatt av å vise kun de gode tingene, og skal helst stråle av lykke til alle døgnets tider. Men gjett hva. Jeg gir faen. Hva er vitsen i å fremstå som glad og fornøyd hvis du egentlig har lyst til å grine av frustrasjon?? Hvorfor ikke bare si det som det er til de som bryr seg nok om deg til å spørre hvordan du har det i dag? Det går faktisk an å si at man har en dårlig dag. At man har kranglet med kjæresten, stått opp med feil bein eller har barn i trassalderen som kan finne på å si de mest utrolige ting. Vi har lov til å ikke være så jævla perfekte hele tida. Jeg skulle ønske flere kunne bli mer åpne om dette,for når man da har en dårlig dag så blir det ikke så skummelt  å betro seg til noen. Og kanskje det er lettere å bli i bra humør igjen ved å tenke at "shit happens,alle kan ha en dårlig dag og krangle med typen sin". For da husker du at også venninner og kollegaer kan ha det akkurat på samme måte som deg selv noen ganger.

Jeg nevnte som sagt endel kjipe ting til å begynne med, og derfor har jeg lyst til å fortelle hva som gjør meg glad igjen etter at humøret bare har vært dårlig. Noen ganger når jeg og typen har hatt en usaklig krangel, forteller jeg det til en veldig god kollega av meg, som også er flink til å si når hun er i dritthumør. Jeg får meg en utblåsning og kanskje litt sympati, og allerede føler jeg meg bedre. Plutselig har jeg fått melding av typen, eller han ringer mens jeg er på jobb. Vi sier unnskyld og blir venner igjen, for ingen av oss liker å ha det slik. Før jeg vet ordet av det har jeg tatt en skikkelig ryddeøkt hjemme og ordenen er gjenopprettet. Det er da mye bedre å ha rene klær og glass å drikke av...? ;) Og nå er det vår! Jeg har overlevd enda en vinter og elsker å stå opp om morgenen samtidig med den fantastiske vårsola. Jeg er fortsatt trøtt som en idiot (er og forblir et b-menneske uansett årstid) og snubler rundt for å finne frem klær,men jeg er i det minste ikke sur. Mitt nydelige barn kommer og gir meg en deilig knuseklem og forteller meg at jeg er fin og at "jeg elsker deg, mamma!". Da tenker jeg at det finnes ingen bedre start på dagen enn akkurat dette. Tenk hvor mange småting i hverdagen som er med på å gjøre oss glade!  Men det jeg vil frem til er at vi ikke nødvendigvis trenger å være glade, lykkelige og perfekte hele tiden. Vi er jo bare mennesker :)

Venus ♥

Null - heltent på 3 sekunder

Jeg har en voldsom appetitt for sex. Faktisk så stor at det går utover forholdene jeg er i. Mine tanker er fokusert på sex fra jeg våkner til jeg legger meg. Jeg går konstant rundt og fantaserer. Det trenger ikke nødvendigvis være den penetrerende sexdelen jeg tenker på. Det kan være at jeg på morgen står og kler på meg, å fantasere om at han kommer inn, legger meg ned på sengen og beføler meg, kanskje gir meg en rask fingrejobb. Eller jeg kan stå og lage mat mens jeg fantaserer om at han kommer bort å lar leppene leke nedover halsen min. Jeg tenner utrolig fort, og av ting andre kanskje ikke tenker over. Når jeg hører folk sier "men jeg tenner liksom ikke. Er bare ikke kåt", så klarer jeg ikke forstå det. Det er jo noe rundt oss som kan gjøre oss kåte hele tiden.

Noen eksempler:
Vi sitter å spiser den daglige middagen over et således vanlig hverdagssus, med unger som ikke vil spise grønnsakene sine og maten som er halvbrendt pga den håpløse kokka. Alt er slik en hverdag alltid er. Litt grå og stressende pga plikter og jobb som må unnagjøres, men god nok til at vi alle har det bra. Jeg ser opp på mannen på andre siden av bordet og legger med engang merke til øynene hans. Intense smilende øyne som ser lurt på meg idet han sier "sant mamma er snill som lager mat til oss?" Unga nikker høflig mens de fortsetter å pirke urolig i den brente maten, mens han fremdeles har blikket festet i meg og setter igang nysgjerrigheten min. Hva tenker han på? Kanskje har han ett bilde av oss nakne i tankene? Kanskje avkler han meg? PANG - *tent*.

Mr. Hunk er også veldig flink til å få i seg nok væske, og henter seg stadig ett glass iskaldt vann. Å der kommer han, men ett doggende kaldt glass i hånda og ett par dråper rennende ned over fingerne. Må tro hva annet han kunne brukt de fingerne til? PANG - *tent*

Eller når han ligger halvdaffende på sofaen oppslukt i ei bok, med åpen kroppsholdning og avslappet facade. Helt åpen for berøring og utforsking. Du vet det bare er å kneppe opp buksa hans, forsyne seg av godsakene, og vite at han vil elske hvert sekund av det. PANG - *tent*

Eller når jeg skal møte han ute. Se han komme mot meg med rak rygg og stolt holdning. Se selvtillitten hans lyse. En selvsikker man i sengen er jo uovervinnelig deilig. PANG - *tent*

Og synet av han når han tar ut av oppvaskmaskinen. Bøyer seg ned, lener seg over, retter seg opp, strekker seg. Kroppen hans som snus og vendes i forskjellige vinkler mens genseren hans sklir litt opp og jeg får et glimt av den sterke korsryggen hans eller den stramme magen. PANG - *tent*

Og når han kom hjem etter trening eller en joggetur, fremdeles svett og deilig når han river av seg klærne. Svettedråpene over brystkassa som reiser og senker seg i takt med pusten hans. PANG - *tent*

For ikke å snakke om å se han i dusjen. Sniktitte på han der han står halvinnsåpet av skummende godlukt og med rufsete vått hår. Totalt blottet med vannet rennende ned langs kroppen. PANG - *tent*

Og når han kommer inn døra med matvarer til meg i den ene armen, og en sovende unge han har hentet i barnehagen på den andre. Bærende på så mye at musklene i armene hans popper og med et omtenksomt smil om ansiktet for den sovende engelen på skuleren hans. Da er ikke den hunky mannen bare sexy, men han er en godhjertet far også. PANG - *tent*

Og når han kommer bort til meg ved kjøkkenbenken bare for å gi meg et kompliment. Legger hendene om midjen min og hvisker meg i øret "du er fin". Åååå, han liker meg slik jeg står nå. Lurer på hva han ville sagt om jeg bare tok av meg den toppen her? PANG - *tent*

Eller når han har lagt seg og jeg skal snike meg inn ved siden av han, og møter synet av rompa hans i nattelyset. Den runde perfekte kjendisrompa jeg aldri går lei av å klå på. PANG - *tent*

Det skal ikke så mye til om man har hodet på rett sted. Dette er jo bare småting i hjemmet, og det er flere til der de kom fra. Tenk da hvordan det er utenfor hjemmets dører. De hotte mannebeista som løfter vekter på treningssenteret, den kjekke karen som blunker til deg i det du går inn døra på butikken, eller han sjarmisen som kommer bort å slenger av en artig kommentar. Alle har de med seg hver sin seksuelle tiltrekning. Om man tenker seg om, har man fristelser over alt. De kommer i forskjellige former og i forskjellig grad, men de er der, hele tiden. Så hvordan kan man holde igjen på kåtheten? Vi er jo skapt med ferdig innstilling om å tiltrekkes andre. Det ligger i vår natur. Så for dere som har gjemt lystene bak hverdagsliv og vaner, se dere om. Mannen i stua di har masse å by på. La deg tenne av han. Livet er en eneste stor sexy verden. Enjoy!

+Afrodite+