Ville netter...

Jeg stuper i seng. Segneferdig av trøtthet. Jeg har ikke sovet en hel natt på flere dager, men i kveld er jeg faktisk trøtt. Det er utrolig deilig og jeg håper på en natts skikkelig søvn. Det pleier å gå bra så lenge jeg sovner raskt. Er jeg ikke trøtt nok går den evinnelige kverna i hodet mitt til jeg tror jeg skal bli sprø (det er utrolig hvor velfungerende hodet mitt er så fort det treffer puta og det er enda mer utrolig at jeg ikke husker en dritt av min egen genialitet dagen etterpå - noe som gjør meg enda mer stressa der jeg ligger og tenker smarte tanker) og alle lyder og bevegelser forstyrrer meg og holder meg våken. Desverre er min elskede Charming en skikkelig bråkmaker om natten. Han slafser og smatter og klør seg og snur seg og gjør alt han kan for at jeg skal sove dårligst mulig. Selvsagt helt ubevisst. Jeg vet ikke om noen som egentlig er bråkete i søvne med vilje. Det forandrer ikke det faktum at jeg desperat ønsker meg mitt eget rom med min egen digre seng. Jeg lurer på om det betyr at jeg blir gammel, eller om gamle folk også alltid hadde separate rom fordi gubben i huset snorket så høyt. Det var i det minste det bestemor skyldte på da jeg var dristig nok som tiåring til å lure på hvorfor hun ikke sov sammen med bestefar på soverrommet, men heller brukte gjesterommet selv. Jeg lurer på om bestefar var like fornærmet som Charming blir hver gang jeg nevner det for ham.

-Pføh, jeg har da aldri “bråket” i søvne før.

Ikke det? Hvem var det som klaget over det allerede første natten vi tilbrakte sammen? Jeg har fremdeles traumer. Den sengen var nemlig enda smalere enn min og jeg tror ikke jeg sov et eneste sekund. Det gjorde han.

Denne kvelden er jeg imidlertid trøtt som en strømpe og hele kroppen min synger glade sanger bare ved tanken på søvnen jeg snart skal nyte.

Men Charming er kåt han. Han begynner å klå. Stryke og pelle på private steder. Jeg har mest lyst til å glefse gå vekk og legge meg med hodet under puta. Men alle skjønner at det ikke hadde blitt noe søvn av det. Dessuten er det jo litt koselig at han er kåt, da. Det er jo ikke hver dag det. Det er bare at det har vært hver dag i det siste, og vi har lagt oss ukristelig sent alle dagene. Og jeg har ligget til de tidlige morgentimer med vidåpne øyne i et hav av tanker etter det. Jeg mumler noe om at det er deilig og prøver å være søt og hyggelig. Ser ut som om jeg kan se langt etter å sove enda. Jeg må visst få dette unnagjort først.

Charming legger seg over meg. Jeg ligger på magen. Han sprer bena mine med sine og finner veien selv.  Det er deilig. Det er det. Men jeg ville heller sove. Det sier jeg ikke noe om. Jeg prøver å stønne oppmuntrende istedet.

Snart er vi over hele rommet. Vi pleier å holde oss til senga, men de siste dagene har Charming hatt et behov for å ta meg hardt og rive meg i håret med en hånd rundt halsen min. Det er vilt og spennende. Helt forskjellig fra hva det pleier å være og akkurat slik jeg liker det. Men uansett hvor bra det er kjenner jeg at tanken om tapt søvn ligger å murrer bak i hodet mitt. Dette er helt konge. Men jeg ville heller sovet. Det er selvsagt ikke noe jeg planlgger å avsløre, så jeg stønner enda høyere i håp om å overdøve mine egne tanker. Her skal det knulles. Og jeg skal være glad. Og stolt. Og glad.

Det beste kunne jo vært at når jeg står opp i morgen og ser ut som et spøkelse, da kan jeg smile matt og søtt og si at nei, det er ikke så lett å sove med en hingst i sengehalmen. Og smile lurt og blåse ned i kaffen. Jeg kjenner at det var mer stas å si da jeg var 17.

Så er vi ferdig. Jeg har fått orgasme. Han har fått orgasme. Alt er rolig og han puster tungt der han ligger lett sexy henslengt med dyna bare opp til hoftene.

Jeg ligger med øyene på vid gap. Den trøttheten jeg kjente da jeg la meg er totalt blåst vekk. Hodet spinner om fem hundre tanker. Alt er rolig. Og alt er kaos. Og hvor lenge er det til Prince Charming begynner å smatte i søvne?

Åh, jeg ønsker jeg min egen seng. Mitt eget rom. En god natts søvn. Hver natt. Eller kanskje jeg bare ønsker meg en kjæreste som ligger helt stille hele natten igjennom? Eller som i det minste ikke slafser og klør seg. Eller kanskje jeg ønsker meg en av-knapp i hodet slik at alle tankene kunne skrus av? Men når skulle jeg tenke da? Om dagen er det så mye støy at jeg ikke hører hva jeg tenker. Eller kanskje jeg ønsker meg en seng som er så god å sove i at senga i seg selv er søvnfremkallende?

Nei, nå tenker jeg for mye igjen. Klokka er snart halv tolv og jeg burde vært trøtt. Det er jeg ikke. Charming er,  så han går vel å legger seg. Hva skal jeg finne på så lenge? Snu døgnet? Hvordan gjør man det, da?

--Isis--