Til Isis

Det er mye jeg ønsker å skrive til deg/dere. Litt forvirrende det der, med tanke på hvem jeg egentlig skriver til.  

Først og fremst, så vil jeg takke deg for måten du inkluderer leserene i handlingene dine, og det jeg liker å tro er livet ditt. Dersom det er det vil jeg takke deg for å få ta del i det på den måten jeg og veldig mange får. Man føler på en måte man kjenner deg, men på en helt annen måte ikke. For jeg vet nemmelig ingenting om hva som en gang har skjedd i livet ditt. Hvem var du, før du ble den du er i dag!? Det er noe jeg virkelig lurer på. Jeg liker virkelig å lese hvordan du er nå, men jeg er nysgjerrig på hvordan du har blitt den du er. Og jeg lurer på hva du heter. Du er den som kaller seg Isis. 

Slik jeg leser det du skriver er du et menneske som har opplevd mye på alle mulig måter. Positivt og negativt, men som du til sammen har klart å få til noe positivt. Selvom du mange ganger kanskje tenker tilbake på noe som har vært vondt å vanskelig. Når du kommer til å tenke på noe som har vært vanskelig. Hva gjør du med disse tankene og følelsene som dukker opp? 

Vet du, jeg har en fornemmelse av at du er et praktfult menneske. 

Ønsker deg en vakker natt. Og dag! 

Mvh Tankenesmor. 

_________________________________________________________________________

Kjære Tankenesmor

Wow! Du har virkelig et lag med ord som er helt sjelden. Jeg ble skikkelig rørt av mailen din! Tusen tusen takk! :-)

Hvis jeg skal svare på en ting, så kan jeg ihvertfall forsikre deg om at det jeg skriver - det vi skriver - virkelig er livene våre.  Vi har ingen grunn til å fake historier. Og vi er virkelig tre forskjellige jenter som skriver. I det siste er Afrodite vært så fraværende at jeg er ikke sikker på om hun har tenkt å skrive mer. Men jeg, Isis, og Venus, vi skriver om vår egen hverdag. Det eneste jeg skal ta forbehold i når jeg sier det vi skriver er sannheten, er at dette er vår egne helt subjektive oppfatning av situasjoner og øyeblikk. Om du spør kjæresten min om det jeg skriver en sant er det ikke sikkert du får et uforbeholdent ja. :-) Han har sin egen side, sin egen historie fra de samme øyeblikkene som jeg skriver om. Noen ganger leser han og ler og nikker. Andre ganger går han med et grimt uttrykk i ansiktet og sier at jeg lyver...fordi han oppfattet ting anderledes. Jeg har spurt ham om han kunne tenke seg å skrive et innlegg her og der og presentere leserne for sin side, for sine tanker. Men han foreløpig har han ikke benyttet muligheten. 

Det jeg skriver er mitt. Meg. Slik jeg ser verden. Så ærlig som jeg kan.

Det gjør meg glad når du sier at du får følelsen av å kjenne meg. Jeg vil jo at dere skal bli kjent med meg. Og jeg vil gjerne bli kjent med dere også. :-)

Jeg vil likevel holde min identitet anonym. Så anonym som jeg får til i det minste. Ikke alle har like gode hensikter. Ikke alle er like glad for det jeg skriver. Det finnes et helt mammaforum som "hater" meg. :-) På grunn av en historie som ble misoppfattet. Jeg slettet den til slutt. Det var ikke meningen å gjøre folk sinte. 

Jeg har vel alltid vært meg. Men samtidig ikke. Jeg har vært helt annerledes. Og helt annerledes enn i dag. Og du har rett når du sier jeg har opplevd mye vondt. Men det er likevel ikke så ille som mange andre skjebner. 

Det er kanskje å avsløre noe, men jeg vokste opp i en kristen familie og var sterkt fundamentalistisk kristen fram til lenge etter at jeg ble 20. I dag anser jeg meg ikke som kristen. Men jeg har heller ikke noe vondt å si om de kristne. Eller de kristne miljøene. De er fylt med kloke, flotte, omsorgsfulle mennesker som ønsker godt. Ofte framstilles de som naive og dumme. Jeg vil påstå det helt motsatte. De er reflekterte, sterke og gjennomtenkte i sine verdivalg. På generelt grunnlag - om slikt finnes. 

Jeg håper jeg har tatt med meg disse kvalitetene hit jeg er i dag. 

Jeg velger alltid å tenke på lette, gode ting. Noen ganger går tankene feil uten at man kan styre det, men helst vil jeg tenke på de gode tingene i livet. Takknemlighet, godhet, kjærlighet og positivitet vil kunne gi deg alt det du ønsker deg. Klaging, surmulig og fokus på de vonde tingene i livet vil bare gi deg mer å klage på. Slik er det bare. 

Jeg skulle ønske jeg var enda flinkere til å velge takknemlighet og positivitet. Det hadde spart meg for mye vondt. Men jeg øver meg hver dag. 

Tusen takk for gode ord. Og kanskje, kanskje ble du litt mer kjent med meg nå. :-)

--Isis--