mandag 7. februar 2011

Smug joy

- Vet du hva som gjør meg glad?
Han hvisker, slik at ikke barna skal høre oss ute i stua. Han smiler.
- Nei, hva er du glad for?
- Du har ikke brukt den.
Han peker på pakken jeg har i hånden. Jeg har akkurat dratt den opp fra bak sengen. En splitter ny dildovibrator. Pakken er ikke åpnet en gang. Jeg fisket den opp fra bak sengen nå, for å legge den et annet sted.
- Du har hatt den i to uker, uten å ha brukt den.
Jeg ser på ham og ned på det jeg har i hånden og opp på han igjen. Jeg vet ikke riktig hva jeg skal svare. Jeg har ikke hatt tid til å bruke den, mumler jeg. Jeg har ikke akkurat spart meg. Du vet, unger på alle kanter og lite tid alene. Jeg har bare ikke hatt tid.
- Vel. Jeg blir ihvertfall veldig glad for at du ikke har brukt den.

Jeg rynker pannen, men tenker ikke noe mer over denne kommentaren der og da. Likevel blir den liggende å gnage i meg. Glad? For at jeg ikke har brukt dildovibratoren min. Hvorfor? Hva er det å være glad for?

Jeg har hatt sex en dag i løpet av to uker. Èn dag. Jeg blør nemlig. Jeg fikk en dag pause fra mensen før jeg begynte å blø igjen. Det ser ikke ut til å ville stoppe heller. Jeg må ha gjort noe galt i forhold til p-pillene. Og Charming går i fosterstilling så fort han hører at det lekker blod fra meg, så jeg vet jeg ikke kan vente meg noe fra ham. Jeg har kjøpt meg dildovibrator som jeg gleder meg til å bruke, men det finnes ikke tid til det. Jeg er så kåt at jeg tenker, drømmer og fantaserer om sex hele dagen. Jeg er så frustrert at det gjør nesten fysisk vondt. Det hender jeg nesten blir sint fordi Charming ikke tåler litt blod på tissen sin. Jeg prøver å forstå og respektere. Jeg prøver virkelig.

Glad? Hva er det å være glad for? Hvis han er glad for at jeg "ventet" på ham...betyr det jo at han er glad for at jeg er så frustrert at det nesten gjør fysisk vondt. Er han glad for at jeg går kåt i dagevis vel vitende om at jeg ikke kommer til å få sex, og det på ubestemt tid? Å gå kåt mens man vet man ikke får sex...spesielt når man bor sammen med en man er glad i, og har lyst på...det er ikke bare frustrerende...det er til å visne av.

Eller tror han at jeg ikke er kåt når jeg ikke er sammen med ham? -Og er glad for det? (Jeg tviler på at han virkelig tror det er dette som er tingen. Han kjenner meg såppas.) Det er ikke sånn det fungerer. Hvis jeg ikke var kåt når jeg ikke var med ham, hadde jeg ikke vært noe mer kåt med ham. Jeg kunne vært villig, kanskje, ihvertfall innimellom. Men ikke lysten, ikke full av begjær, ihvertfall ikke særlig ofte. Er det noe å være glad for?

Burde ikke reaksjonen være litt i retning av forferdelse og bekymring? Litt sånn; Hva? Har du ikke brukt den? Hva er galt? Er du syk? Eller hvis du er av den mistenksomme typen; Har du fått sex et annet sted? Muligens også; Er det noe jeg kan gjøre?

Ettersom sex er et primært behov sidestilt med sult, så sammenlikner jeg ofte sex med mat. I denne situasjonen blir det litt som at Charming skulle funnet ut at jeg ikke har spist på tre-fire dager, og siden han ikke har hatt sjansen til å spise sammen med meg, er han glad jeg ikke har spist i det hele tatt... Det betyr at jeg enten har spiseforstyrrelser (og dermed er syk og har det vondt), og at han støtter oppunder det med et smil. Eller at jeg er fysisk syk og ikke orker mat, og at han synes det er helt knall at jeg ligger rett ut. Eller at jeg har en ekstremt matlei periode og dermed bare ikke er sulten, og at han blir glad for å høre at jeg har roet med matinntaket voldsomt (og der er vi inne på å oppmuntre spiseforstyrrelser igjen). Eller, han vet at jeg ikke får noe glede av mat til vanlig og er vant til at jeg ikke spiser hvis han ikke presser meg til det (men er det noe å bli GLAD av?).


Hva synes dere?

--Isis--

6 kommentarer:

  1. Høres bare utrolig frustrerende ut. Og spør du meg er Mr.Charming litt teit ;)

    SvarSlett
  2. Lykkeli: Hmmm...jeg tror faktisk det er mange menn som tenker sånn. Jeg har hørt om det rundt omkring. Det provoserer meg litt. :-S

    SvarSlett
  3. Jeg kjenner det litt igjen, så der er jeg litt enig med deg, Isis... (Jeg har fått flere avslag når kjære har vært sliten). Men samtidig, hvorfor i helv** skjønner han det ikke!?

    Og ja: Tusen takk for varme ord og tanker på LykkeLis blogg :)
    Min store kjærlighet, liksom... Men vet du hva, slik ting ser ut nå, tror jeg faktisk det ordner seg :) Vi snakker hver eneste dag, opptil 5 ganger. Og han sier fortsatt "babe", "baby", "vennen", "Jeg elsker deg", "Jeg er glad i deg" og "Jeg savner deg"

    ...ville han gjort det om han ikke ville fortsette? (Trengte vel en tenkepause, og under alt kaoset i hodet hans, trodde han vel han ikke kunne være sammen med meg...) Fingers crossed - I'm not giving up without a fight!! :)

    SvarSlett
  4. Sailor Cherry: Jeg fatter det ikke. Hvis jeg oppdaget at typen min hadde sluttet å runke, hadde jeg blitt bekymret. -Ikke glad!

    Da krysser jeg fingrene også, for slik som du har beskrevet det forholdet, MÅ det være noe av det bedre jeg har hørt om.

    SvarSlett
  5. Ja, nettopp, jeg hadde også blitt bekymra ;-O

    Man må gjerne pynte på og overdrive i en sexblogg, men nei; alt, ALT! jeg har skrevet om meg og min kjære er sant...

    Så ja, vi overlever nok dette...Vår første krangel, etter 7 måneder... :')

    SvarSlett
  6. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett