torsdag 18. november 2010

Hvem lærer barnet ditt om sex, sa du?

Sex er naturlig. Sex er en del av livet. Sex er et like primært behov som det å spise. Likevel skal det altså ikke snakkes om. -Særlig til barn. Vel, altså. Hvis man holder seg til de rene og klinisk tekniske aspektene av det hele, da er det til nød lov. Hvis det skulle være absolutt nødvendig, og poden maser før påbegynte 7. klasse og det obligatoriske pinlige møte hos helsesøster med banan og kondom. Kanskje.

Det blir som å lære ungen å spise, slik: "nei altså...gutten min...*rødme*...det har seg sånn at noen ganger så kan du kjenne litt merkelige følelser inni deg. Det er litt sånn...*nøle*...rart. I magen. Og da tar du litt...eh...mat...og putter den i...*fnise*...munnen. *Rødme* Så tygger du og svelger, og sånn er det man spiser. *snakke veldig fort*

Vi snakker mer naturlig med barna våre om vold enn om sex. Det er faktisk ganske skremmende.

Hvis jeg ikke snakker med barna mine om dette, hvordan skal de da kunne kjenne igjen det som skjer i dem? Hvordan skal jeg kunne forvente at de kommer til meg med spørsmål og ting de tenker på? Hvem er det da jeg kan forvente at de går til? Juntafil? Kanskje. Mest sannsynlig lærer de først og fremst om sex fra eldre, halverfarne ungdommer. Akkurat slik vi gjorde da vi var unge. God plan?

---> Jeg begynte å gi meg selv orgasmer da jeg var 5-6 år gammel. Jeg ante ikke hva jeg drev med, jeg visste bare at det var godt. Jeg har skrevet mer om det i et annet innlegg.  -Og jeg vet om andre som var enda tidligere ute enn meg.

---> Jeg vet om ei jente på 14 år som var så usikker at hun ikke turde si nei til analsex, selv om det var hennes aller første gang. Hun var forelsket og ville så gjerne at gutten (som egentlig var en mann) skulle like henne like godt som hun likte han. Hun hadde analsex mange ganger før hun hadde sex "på den normale måten".

---> Min mr. Charming ble "forført" av ei 7-8 år gammel jente da han var 7 år. Han ante ikke hva hun styra med, hun visste vel heller ikke, men hun hadde hørt noe ett eller annet sted og ville se. Han var med han. Kul lek a, gitt!

---> Ei annen jente som blogger om sex har skrevet om en episode da hun var 7-8 år, hvor hun og ei venninne prøvde ut noe de hadde hørt om sex og sånt. (Hei, Sailor Cherry...håper det er greit at jeg linker til bloggen din!) Jeg anbefaler dere å ta en minititt.

---> Jeg debuterte da jeg var 16 år. Jeg var så sær at ingen ville være kjæreste med meg før det. Men begge søstrene mine var mye yngre. Afrodite var 13 og Frøya var 11. Hun hadde ikke begynt å få mensen en gang og ble tatt på fersken av sin bror...

---> På flere småsteder i Norge er den vanlige debutalderen rundt 14 år for jenter. - Og 18 for gutter. Hvem var det som lærte dattern din om sex, sa du?

Vær ærlige med dere selv nå. Hvor mange av deres problemer, bekymringer, frustrasjoner...og gleder, som voksne, har vært i forbinnelse med sex? Vil dere ikke at barna deres skal kunne komme til dere med disse følelsene? Du vil bli overrasket over hvor tidlig det faktisk kan være aktuelt.

Vi snakker naturlig om så mange ting i hverdagen som ingen løfter et øyenbryn for. Hvis barnet ditt kom og spurte deg om noe ang. dobesøk, hadde du funnet det ekkelt og ikke kunnet prate om det? Sannsynligvis hadde du flirt litt inni deg, men svart ærlig. "Joda vennen, noen ganger er bærsjen løs og tynn. Har du vondt i magen? Føler du deg bra?" eller "Ja, det er helt normalt å bærsje hver dag." og "Hvis tisset er blankt betyr det bare at du har drukket mye vann, snuppa! Det er helt normalt og veldig bra." eller kanskje "Nei, du kan ikke tisse i søpplebøtta fordi det vil lukte ekkelt. I do kan du trekke ned, så alt forsvinner!" og definitivt "Det er viktig at du vasker deg på hendene når du har vært på do, fordi det er bakterier i tissen og i rompa som det ikke er noe lurt å ha noen andre steder!"

Men når det kommer til sex! Åh, nei! Da må vi snurpe sammen og si så lite som mulig. Vi unnskylder oss med at sex er for voksne, så unger lurer nok ikke på noe likevel. Og stakkars barna som må tåle å ha sett foreldrene sine naken en gang eller tre. Best å kle på seg godt. La ungen i vugga skrike litt til, så jeg får kledd på meg undertøy og vasket hendene - det kan jo hende den lille får traumatiske opplevelser av å se sin mor naken! Og tenk! -Bare TENK om noen av barna skulle ta foreldrene på fersken midt i nytelsen? Ojojojojoj! Ring barneværnet og skaff psykolog, barnet er sannsynligvis traumatisert og ødelagt for resten av livet.

Jeg vet om mødre som har dårlig samvittighet fordi hun ammet og syntes det var deilig! Vet du, det er faktisk helt normalt. Vi er laget som både mødre og seksuelle vesner. Brystene er til vanlig en svært erogen sone og når en liten barnetunge komme inntil så kan det føles godt. Det betyr IKKE at det føles seksuelt. Det er noe helt annet! Seksuelle følelser skjer først og fremst i kvinnens hjerne. Sånn sett er vi genialt skapt. Det går et klart skille i kvinnens hode på hvilken rolle hun skal forholde seg til. (Det forklarer også hvorfor vi kan være kliss dryppende våt og likevel ikke det spor kåt. -Eller omvendt)


Det er ikke slik at jeg oppfordrer til å gå naken rundt hjemme foran barna deres. Det er heller ikke slik at jeg oppfordrer folk til å ha sex foran barna. Men jeg vil så gjerne at dere skal tenke litt. At dere skal forstå at sex faktisk er naturlig og sunt. At barn ikke tar skade av å prate om sex. De tar ikke skade av å se sex heller. Hvor mange har ikke funnet pornobladene/filmene til pappa? Men det er klart de ville synes det er rart. Uvant. Merkelig. -Så OM en av barna skulle ta deg på fersken - snakk om det etterpå. Ikke hold kjeft og håp at de glemmer det! Barnet kommer ikke til å få dype traumer, men sikkert en del spørsmål. Å måtte brenne inne med slike spørsmal vil bare forsterke inntrykket av at sex er unaturlig og farlig og ulovlig.

Jeg kjenner en kar som lette etter pornobladene til faren sin - og fant bilder av mamma og pappa som ikke passet i albummene...  Believe me; han glemte det aldri. -Men han ble forsåvidt ikke traumatisert heller.

Når du skal begynne å snakke om sex? Tja, hva med å vente til de begynne å spørre, for så å svare så ærlig du kan? En lærer skulle gjøre dette med klassen sin. Hvordan begynner man å undervise om sex for en 5. klasse? Hun bestemte seg for å rett og slett bare åpne for at barna kunne spørre om det de ville, så skulle hun svare ærlig. -På generelt grunnlag selvsagt. De satte seg ned og det første spørsmålet hun får er: "Er det vanlig at folk slikker hverandre i rumpa?"

Da var jo standarden satt.

--Isis--

28 kommentarer:

  1. Superbra og gøy blogg du har!

    Jeg er så enig med deg i det du skriver her. Mi jente på 9 har jeg vært veldig dårlig til å prate om sex med fram til de siste månedene. Det er den tragiske sperren i dette tabusamfunnet, men som sagt så er vi blitt veldig flinke!

    For ett år siden var hun på besøk hos ei jevnaldrende venninne og hadde sin første seksuelle erfaring for å si det på den måten. Og denne mora sendte bekymringsmelding til barnevernet. Sånn måtte jo ikke barn vite om, da måtte hun jo ha blitt utsatt for overgrep. Det koker inni meg bare jeg tenker på det. Lita jente må sitte å legge ut om sitt mest private til folk hun aldri har møtt.

    Bare for å si det så fant ikke barnevernet noe bekymringsverdig, skulle bare mangle.

    Dette var bare historien i kort drag, men viser jo hvor korttenkte, tragiske og uopplyste foreldre kan være. Grrr...

    SvarSlett
  2. Et interessant og ikke minst viktig innlegg, som jeg har lest med interesse og til ettertanke. Du er dyktig!

    :-)

    SvarSlett
  3. Anonym: De kontaktet barneværnet, faktisk. Jeg slutter aldri å la meg forbløffe over folks uvitenhet. Seksualiteten er en del av våre barn den også. Og de trenger veiledning på det området akkurat som med alt annet. Jeg er veldig glad du er blitt flink til å ha det som et åpent tema med datteren din nå! Jeg er ganske sikker på at både hun og du tjener på det ettersom hun vokser opp og sex blir mer og mer aktuelt. :-)

    Medandreord: Så godt å høre. Det var min oppriktige mening, å få folk til å tenke litt over dette - jeg tror det er mange som dytter temaet langt bak i hodet og overbeviser seg selv om at barna finner ut av det selv. -Eller at skolen tar ansvar ved den riktige alderen. Men hva er riktig alder?

    SvarSlett
  4. Vet ikke helt hva jeg synes om den saken der. En liten feig del tenker da slipper jeg ta den første praten, men en annen mer "voksen/moderlig" tanke sier at jeg helst vil ha den første samtalen selv så jeg vet at sønnen min får vite litt sannhet men samtidig ikke alt detaljert. Noen steder synes jeg grensen går, men om han spør vil jeg prøve å svare så ærlig som mulig.

    Leste i et foreldre og barn blad hvor intimitet var tatt opp hvor de skrev om at barn SKAL få lov til å utforske seg selv og kroppen, og vi foreldre kan heller hjelpe dem med å si at det å ta på seg selv (f.eks) kan foregå hjemme eller på soverommet.

    Jeg husker selv hvor flaut det var i 7. klasse å se film av leir-figurer som onanerte som demonstrasjon. I 7- klasse er man jo også i rette alder at ting er flaut, du blir fnisete for ingen ting, kansje har du fått menstruasjon og synes det og du er usikker for foreldre ikke vil prate like mye om det. Om dette hadde skjedd tidligere kansje det ikke hadde trengt å bli like flaut når du sitter der sammen med alle jentene/guttene (hvis de deles opp i kjønn, som vi ble). Men synes 5 år var litt vel tidlig.. :-S

    SvarSlett
  5. Dette innlegget skulle være på det om VG-saken (ble visst litt tull da jeg åpnet flere innlegg på en gang) :p

    SvarSlett
  6. S.G: Jeg husker det var flaut jeg også, på skolen hos helsesøster - hvor hun spurte om vi hadde sett på våre egne kjønnsorganer med speil og sånt.

    Jeg skulle virkelig ønske mamma og pappa var mer åpne på det området på en helt naturlig måte.

    Jeg tror sexundervisning på skolen fort kan bli flaut uansett. -Derfor mener jeg at vi som foreldre har det største ansvaret. Det behøver jo ikke være flaut? Hvis ungene spør, og vi som foreldre svarer så er det som en vanlig samtale, er det ikke? Det er jo ikke slik at vi må "vise" dem hvordan de skal runke f.eks. Det blir vel litt drøyt. ;-)

    Men det er så mange foreldre som ikke tar på seg den samtalen før det kanskje er litt i seneste laget. Derfor er jeg for sexundervisning i 5-årsalderen. Gjerne allerede i barnehagen for mine del. Hvis kropp regnes som en del av sexundervisningen i det minste. Det handler om å ha en dialog, en samtale, et åpent tema. Ikke tegninger, filmer og nødvendigvis påtredning av kondom. Ihvertfall ikke så tidlig. ;-) Hehe

    SvarSlett
  7. Den kan jeg være helt enig med deg i! Holde det på et visst nivå.

    Heldigvis(!!) har jeg iallefall ett par år til min begynner å spørre om slike ting som hvor babyer kommer fra osv. Har litt tid på å venne meg til tanken.
    I mitt tilfelle vil det bli den dagen jeg sier "babyer kommer av at en mamma og pappa har noe som heter sex", og jeg også kommer til å få spm "hva er en pappa, og hvor er min pappa?".

    Er nok vanskelig for meg som førstegangs mor og alenemor å vite helt hva jeg skal si i fremtiden om sex og alt annet, så konsentrerer meg om én dag av gangen og foreløbig er det ikke kommet noen konkrete ord enda så har god tid, heh. :)

    SvarSlett
  8. Helt greit, Isis! Jeg er beæret <3

    OG TUSEN TAKK FOR ET KICK-ASS INNLEGG - Kunne ikke vært mer enig. Når det blir hysjet ned av autoriteter, lærer de det bare andre steder... Ikke alltid like heldig utfall.

    SvarSlett
  9. Utrolig bra innlegg! Jeg synes det er viktig at barn kan snakke med foreldrene sine om slikt. Har hørt historier om jenter som ikke har turt å fortelle foreldrene om at de er blitt gravide, før det har syntes på dem, og dermed er forsent med en eventuell abort.
    Ungene lærer det ett sted uansett, å da er det vell bedre å høre det fra foreldre, for å skape tillit, slik at de kan komme til dem, med spørsmål og problemer!

    Igjen, utrolig bra innlegg!

    SvarSlett