Pupp i vinden

Det var en dag som i dag. Litt kjølig, men med nydelig vær. Jeg skulle møte Afrodite på en bussholdeplass jeg ikke pleier å bruke, for å ta en buss jeg ikke er vant til å ta. Det var et stykke å gå, bl.a gjennom NTNU campus, og jeg var usikker på når bussen egentlig gikk og nøyaktig hvor mye klokka egentlig var, så jeg kjente stresset boble i magen. Jeg hadde akkurat skiftet ut vinterskoene med joggesko, og ettersom bena kjentes så lette, fikk jeg trang til løpe. På tross av at jeg egentlig var kledd i penere klær enn til vanlig. Jeg satset på at det var så kaldt at jeg ikke kom til å svette for mye.

Dette var en av de sjeldne dagene hvor jeg skulle få komme meg ut litt alene. Jeg hadde et barn hjemme på under 6 mnd, og ammeperioden var dermed i full blomst. Jeg brukte en sånn fancy amme-BH som man åpner og lukker øverst, og med ammeperiode kommer medfølgende ammetåke, så dermed var jeg ikke så flink til å huske å lukke den igjen etter at puppen hadde vært i bruk da, kan du si.

Jeg hadde som sagt pyntet meg lett. Å "pynte seg" i en spebarnsperiode betyr som kjent ikke noe mer spennende enn å ta på seg dongeri, topp og belte istedet for joggedress eller onepiece, men jeg følte meg fiiiin. Jeg hadde tatt på meg jakke utenpå det hele. Jakke med belte i livet og greier. Sa jeg at jeg følte meg fin? 

Det var en nydelig dag, en av de første varme dagene i året. En slik dag som lokker alle studentene ut på gresset med ansiktet mot solen. De satt strødd pent utover campus. Alle med blikket mot meg, ettersom det var den veien sola kom fra. Etter å ha jogget en fire fem meter begynte jeg å skjønne at jeg nok hadde overdrevet en smule med den jakken, og i frykt for å svette ut det fiiine tøyet jeg hadde på meg, så bestemte jeg meg for å lukke opp jakken. Dette kan man fint gjøre i fart, så jeg begynte å dra i beltespennen til jakken min og kanppe opp alle to knappene som holdt den sammen. Ettersom jeg var i fart slo den opp og under hadde jeg en dypt utringet topp som jeg er veldig glad i.

Jeg hadde en singlet under den utringede toppen, men den var for anledningen dratt ned til under puppen fordi jeg hadde ammet rett før jeg dro. Desverre hadde jeg også glemt å lukke igjen BH-en, så mens jeg løp elegant gjennom NTNU campus var det en melkesprengt, vinterblek mammapupp som hoppet og spratt og trakk pusten i det fri.

Nydelig.

Noe jeg er sikker på at alle studentene også synes.

Jeg løp noen meter før jeg oppdaget at puppen flagret i friluft, men da fikk jeg det også travelt med å putte den ned på plass på rett sted og med rett støtte. Dessuten fikk jeg en enda større trang til å løpe fort, og bena gikk mest av seg selv.

Jeg rakk bussen med god margin, for å si det sånn. -Litt mer svett enn jeg hadde planlagt.

--Isis--