onsdag 13. april 2011

Kjærlighet i pilleform?

Vi har nesten ikke sex lenger. Det er en skam. Men det føles ikke unaturlig. Jeg vet det er p-pillene som gjør meg sånn. Men nå vet jeg ikke om jeg bryr meg lenger. Om jeg orker å kjempe for det mer. For det er en kamp å kjempe imot de kjemiske hormonene som raser rundt rundt i blodbanen min og gjør meg til en asexsuell anonymitet. Det skal en god del tankevirksomhet til før jeg blir kåt av noe som helst. Ikke engang vibratoren er fristende. Jeg har ikke rørt den på ukesvis. Månedsvis. Det er nesten så det er flaut å si det.

Så lurer jeg på om det er en annen forbannelse ved disse p-pillene. Nå som jeg ikke lenger tenker på Charming på en seksuell måte, så har det dukket opp en masse andre tanker istedet. Pusete, kosete, elske-deg-tanker. Istedet for å fylles med vibrende lyst når jeg tenker på kjæresten min, så fylles jeg av klissete kjærlighet og blendende ømhet for det mennesket jeg er kjæreste med. Her om dagen kysset vi, tilogmed! Sånn skikkelig kysset med full innlevelse og pauser for lange blikk. Sånn "fort-før-besøket-kommer-tilbake-fra-do"-kyss. Og selv om det rykket så vidt i underlivet, så tenkte jeg ikke på annet enn hvor myke leppene hans var og hvor godt det var å kysse dem. Og når besøket kom tilbake fra do, så rykket vi fra hverandre som to rødmende fjortiser på foreldrebesøk. Jeg tror tilogmed det var JEG som lente meg bort for å kysse ham, og jeg kan levende huske at han prøvde å trekke seg tilbake etter det første "normale" nusset, men at jeg grep rundt hodet hans som en sulten kanibal og bare måtte ha litt mer...

Charming er glad som ei lerke. Og det er faen meg jeg også! Jeg er glad! Uten å ha hatt sex på...shit! Jeg husker ikke lenger sist vi hadde sex! Jo. *Puh* Nå kom jeg på det. Uansett. Jeg pleide å være et skjelvende, frådende sexmonster om jeg ikke hadde fått meg noe på to dager. Nå er jeg fremdeles glad etter en uke og mer uten å ha fått en eneste orgasme! Hva er denne merkelige gleden?

Kjærlighet? Eller er det bare p-pillene?

Nå er det jeg som prøver å overse kåte utspill fra Charming. Jeg er skikkelig dårlig på å avvise. Jeg har så liten trening i det, så jeg rett og slett overser alle framstøtene hans. Han begynner å ta på meg, jeg snur på meg og begynner å flire og fortelle om at Minsten var sååå søt i dag morges da han kledde på seg jakka feil vei. Skulle han likevel ikke skønne hintet drar meg fram bilder. "Seeeee, så herlig da! Her er jakka kommet på opp-ned og greier!" Til slutt pleier han å la meg få sove i fred. Det vil si. Jeg vil ikke lenger sove i fred. Jeg skal helst ligge helt inntil og kose-kose hele natten. Hva skjedde med jeg-sover-best-alene-så-fjern-deg-syndromet mitt?

Det er ikke så mange dagene siden han sovnet med fingrene inni en knusktørr meg. Han ville så gjerne få meg kåt, men jeg kunne ikke svare med noensomhelst positiv reaksjon og ville egentlig bare ha de fingrene ut. Så jeg ventet til han sovnet før jeg vred meg unna dem. Det føltes som om de hadde grodd fast. Det var rett og slett smertefult å fjerne dem. Det værste er at jeg synes litt synd på ham.

For første gang i mitt liv har jeg opplevd at Charming har prøvd seg med småhinting og utdeling av dårlig samvittighet for at jeg ikke er mer levende i senga. Det får meg til å fnise. Og til å bli småirritert. Merkelig kombinasjon. Også tenker jeg for meg selv at jo, jeg burde vel kanskje suge han av snart? *sukk* Men så utsetter jeg det.

Så sier han unnskyld fordi han maser. Selv om han egentlig ikke maser. Egentlig synes jeg det er godt å høre at han ikke er helt aseksuell. Det var nesten så jeg tvilte på manndommen hans et par ganger i løpet av forholdet. Jeg takler gjerne litt dårlig skjult hinting og frustrerte bemerkninger, jeg. Jeg er bare glad han virker som han skal.

Her om dagen lurte han meg til sengs. Vi hadde besøk, dermed var sengen vår utlånt, og vi campet på sovesofaen i stua. Han lokket meg så med dyne og godteri-kos foran TV. Det var jo helg og greier. Men så var han naken og ville at jeg skulle være det samme. Jeg begynte å fatte mistanke, men han forsikret meg om at vi skulle bare ta en kort kort runde, så skulle vi kose oss med serie og godteri etterpå. Han måtte bare ha seg litt, og han kunne godt slikke meg først, altså! Så jeg satte meg litt motvillig over ansiktet hans og lurte litt på når moroa egentlig skulle begynne. Til slutt så husket kroppen min at dette var noe som pleide å være deilig og kicket slik den skulle. Ihvertfall sånn omtrent. Men det var et par øyeblikk der hvor jeg vurderte å hente meg et blad eller noe. Ihvertfall. Jeg ble nå våt og sånn ca kåt til slutt. Det hele var svett og deilig og jeg fikk to orgasmer. Jeg var takknemlig for at Charming hadde minnet meg på hvor digg det er å ha sex. Men så så jeg på klokken. Og kom på at jeg skulle tidlig opp dagen etter. Det ble ikke tid til noe kos med godteri og dyne og serie. Så da følte jeg meg snytt og la meg litt småsur ved siden av en fornøyd og takknemlig Charming. Og selv nå, flere dager etter, er jeg egentlig litt sur for å ha blitt snytt for lørdagskosen. *Hrmf*

Tenkepause

Jeg vil heller ha godteri enn sex. Det er på tide å slå alarm.

--Isis--

10 kommentarer:

  1. Hahaha ;D ;D
    Akkurat som meg for ei stund sida!
    Dumme,dumme hormoner!!

    SvarSlett
  2. Er det ikke litt godt å føle på hvor godt forholdet fungerer til tross for at dere ikke har sex? Vite at fundamentet er så sterkt, vite at forholdet ikke bare er basert på sex? Hvertfall slik jeg leste dette innlegget. At dere har framtiden i deres hender, og med økt sexlyst igjen, så vil forholdet nå nye høyder.

    SvarSlett
  3. Venus: Dritdumme latesomhormoner!

    erotiskflukt: Du har veldig rett, og du leser innlegget helt riktig. Jeg prøver å fortelle at jeg er overrasket over hvor bra vi faktisk har det, uten at alt dreier seg om sex! Jeg savner å ha lyst, men det er faktisk overraskende hyggelig å bare kose og flørte også!

    SvarSlett
  4. Dette har ingenting med innlegget ditt å gjøre men, hehe...jeg er 14 år, og synes det er spennende å lese bloggen din. Ramlet tilfeldig over den da jeg leste en annen blogg. Ville bare si, at jeg liker bloggen veldig godt, og håper du ikke synes det er teit av meg å lese den, for denne bloggen er vel mest for voksne, vil jeg tro.

    SvarSlett
  5. Jeg sitter på jobb og fniser og nesten håper at det ikke skal komme noen kunder. Jeg har ikke lest så veeeeldig mange innlegg her *kremt* men har liksom tenkt litt at guuuud for et sex-liv, tenk å alltid ha så mye lyst og ha så mye sex og greier, og så har jeg følt meg gammel og aseksuell og kjedeliiiig (men det har vært inspirerende og gøy å lese også altå, jeg har bare endt opp med å tenke at jaja, en gang skal jeg ta meg sammen litt. Og ha sex litt oftere. For det er jo sinsssykt deilig når det første skjer. Men ikke i dag. Kanskje i morgen. Eller til helga. Etter at jeg har blogget litt. Eller strikket litt. Eller....

    Etter å ha lest dette føler jeg meg helt normal igjen, og jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. De første årene hadde vi jo sex hele tida, masse deilig sex mange ganger hver dag (tror jeg - det er i allefall sånn jeg husker det, hehe). Så kom det unger, og jo fler unger jo mindre sex (unntatt de årene vi brukte på å bli gravide med nr.2 og 3, ble mye "plikt"-sex da gitt, og høygravid-sex er hotte saker!!) Men nå - nå er jeg litt der at jeg heller vil se serie og spise godis. Og jeg bruker ikke P-piller, så jeg kan ikke skylde på dem en gang...

    Kanskje det er sånn å bli voksen? Hm...

    SvarSlett
  6. ...og den følelsen av at forholdet er så bra at man kan ha sex-tørke er ganske god synes jeg. Da kjenner man at det virkelig er noe under den fysiske tiltrekningen, noe som bare er der. Uansett. Det er godt!

    SvarSlett
  7. Anonym: Vi kan ikke kontrollere alderen på leserne våre, men det er veldig hyggelig at du gjør oss oppmerksom på det. :-) Det er hyggelig at du liker bloggen, og skulle du lure på noe eller ha noen kommentaerer eller ønsker om hva vi skal skrive, så send oss gjerne en mail. :-)

    SvarSlett
  8. Seksti delt på Fem: Hahaha, det er herlig at du kjenner deg igjen. Dette er nytt for meg og jeg kjenner at jeg venner meg til tanken på at jeg kan være tiltrukket til kjæresten min på en øm og varm måte istedet for å stadig ha lyst på ham! Jeg trodde ikke det lå i meg, gitt. :-) Men hvis det er slik det er å bli voksen...vel, da får jeg bare venne meg til det, da! Det er jo faktisk ikke så aller værst heller!

    SvarSlett
  9. Husk, it takes two to tango... store endringer for en part i et forhold blir fort utfordrende. Om ikke begge er på samme side kan det bli vondt. Av og til vokser man fra hverandre. Jeg tror det er kritisk å snakke mye og godt sammen i en periode med slike endringer. Lykke til, håper det går bra.

    SvarSlett
  10. Anonym: Du har helt rett. Men akkurat denne perioden her har vi faktisk hatt det bedre enn ellers! Det er bare JEG som synes min egen oppførsel er uvant og skremmende. Charming har ønsket seg en slik utvikling lenge. ;-)

    SvarSlett