torsdag 14. april 2011

Gjestegudinne: Den dagen alt ble forandret.

Frøya delte litt av sitt liv da hun fortalte om hvordan hun endte opp som 19-åring med fire barn! Hvordan det første barnet kom til, er en sterk historie. En fortelling om å være helt alene, helt forsvarsløs, og allikevel ha styrke nok til å ta vare på, og elske, barnet som ble en konsekvens av en handling så grotesk at jeg ønsker at det ikke var sant! 

--Gudinnene--
_______________________________________

Jeg og ei venninne skulle på fest en fredag. Jeg hadde kranglet noe kolossalt med foreldrene mine så mitt mål var å bli så drita som mulig. Ville bare glemme hele krangelen, glemme foreldrene mine for et lite øyeblikk. Så da fant vi oss en tilfeldig fest og begynte å drikke. I en alder av 14 år hadde vi ikke fått kjøpt polvarer så vi gikk løs på “heimbrent'n” vi hadde skaffet oss tidligere ved å flørte med en litt eldre gutt.

Etter hvert som tiden gikk forsvant venninna mi hjem med en fyr hun hadde rotet med hele kvelden og jeg ble alene sammen med mange folk jeg ikke kjente. Ble bare mer og mer bedugget og det faktum at jeg var dødelig sjenert skulle man ikke tro! Danset og teaset, og handa havnet støtt og stadig nedi buksa på guttene jeg danset med. Og de hadde overhodet ikke noe i mot det, jeg var jo dødslekker! Lang og slank, på grensen til syltynn, pupper og rompe, langt brunt bølget hår. Helt ren hud uten noen skavanker, store mørke øyne som var enda mørkere enn vanlig på grunn av mascara og eyeliner. Utringet kjole som bare akkurat gikk nedenfor baken, så det var ikke mye som var skjult. Jeg var deilig, hvorfor skjule det? Ingen trodde jeg bare var 14 år gammel. Jeg solte meg i oppmerksomhet fra alle gutta som var tilstede! Virkelig elsket følelsen av at jeg var verdt noe.

Til slutt var det bare jeg og 4 gutter igjen. Vi kjørte (!!) til ei kebabsjappe og spiste før de skulle kjøre meg hjem. Det gjorde de aldri. Om de hadde planlagt dette fra før vet jeg ikke, jeg var dum og drita å fulgte ikke med i det hele tatt. De stoppet på en utkjørsel like ved skolen min. Jeg skjønte ingen ting da de gikk ut alle sammen, løftet meg ut og nærmest kastet meg i bagasjerommet. Jeg ble lagt på rygg, hendene dratt ut og teipet fast til gulvet, føttene sprett og teipet fast de og. Hvilken bil det var er jeg overhodet ikke sikker på, men det var en 5 seter med stort bagasjerom. Jeg ble lagt helt ut på kanten av bagasjerommet slik at de kunne stå. Munnen ble stappet med et eller annet tøystykke og teipet for den også. Det var omtrent på dette tidspunktet det gikk for meg hva som skulle til å skje og jeg kunne kjenne panikken komme for fult. Det gikk tusen tanker gjennom hodet mitt, men den verste var at jeg var sikker på at jeg skulle dø. Tårene rant og jeg prøvde alt jeg kunne for å komme meg løs. Kjolen ble dratt opp, trusa revet av slik at den ble ødelagt, og den første av guttene trang seg inn i meg. Det er det verste jeg noen gang har vært med på! Jeg var jomfru og han var ikke forsiktig akkurat. Det gjorde så vondt. Tårene presset på mer, men jeg skulle ikke gråte flere tårer for dem så jeg klarte å holde de bak øyelokkene. De gjorde seg ferdige en etter en, noen flere ganger.  Men det var en av gutta som var mest ivrig. Det var også denne gutten som begynte med å slå...

Hele greia er veldig uklar. Tidsrom har jeg ikke peiling på. Det føltes som det varte i flere dager, men det gjorde det jo selvfølgelig ikke. De fleste detaljene har jeg fortrengt, husker litt kommentarer om utseende mitt, fitta mi, at jeg hadde teaset dem slik at det var min skyld. Husker følelsen av skrekk som kom da det gikk opp for meg hva som skulle skje, følelsen av å føle seg som en dritt mens det skjedde. Husker ikke så mye detaljer om hvordan det skjedde, men jeg kan kjenne følelsen av å bli teipet fast, følelsen av å bli tatt på mot min vilje, følelsen av blikkene til dem som så på. Hvordan de beundret hverandre for det de gjorde.

Jeg ble tatt ut av bilen og lagt tredd på kuken til en av gutta som hadde lagt seg til rette på bakken, etterfulgt av en pikk i rompa i tillegg. Jeg hylte, men på grunn av tøystykket i munnen kom det bare så vidt en liten lyd. Gutta lo av meg. Kalte meg for ei tøs, det var min egen skyld. Jeg hadde fristet dem, hintet frempå at jeg ville knulle dem. Det var så jævlig. Følelsen av å ha to forbanna kuker inni meg på samme tid gjorde at jeg ville spy.

Da de var ferdige ble jeg dumpa på bakken. Jeg var ødelagt, innvendig og utvendig. Som om ikke selve voldtekten var ille nok så hadde de slått og sparket meg. Jeg gikk hjem, en tur som normalt sett ville ha tatt 15 min å gå, tok nå 3 timer. Hele natten hadde gått, og da jeg kom hjem var klokka 8 på morgenen. Foreldra mine sov heldigvis fremdeles så jeg fikk sneket meg inn.

Jeg fortalte alt til foreldrene mine da jeg fant ut at jeg var gravid. De trodde ikke på meg da jeg fortalte at jeg hadde blitt voldtatt, kalte meg for en løyner og sa strengt i fra om at slikt tull var de ikke interessert i å høre på. Og barnet, det skulle aborteres. Det var kun foreldrene mine og kontaktlæreren min som fikk vite hva som skjedde. Politiet ble aldri kontaktet og gutta ble heller aldri voldtatt, jeg var redd for at jeg skulle bli tvunget til å ta en test for å finne ut hvem faren var, og det var min største skrekk.
__________________
Dette er en historie så sterk at jeg kjenner jeg ikke har lyst til å tro den. Jeg har lyst til å sitte i min trygge boble i min trygge stue og vite at slike ting ikke skjer i mitt trygge land. Men denne jentas historie er som den er. Det er en modig ung kvinne som deler dette med oss. 

Vår oppfordring er å vise respekt i kommentarfeltet. Upassende kommentarer blir slettet. Vi har heldigvis ikke opplevd for mange "slemme" kommentarer på denne bloggen tidligere, men vi velger likevel å skrive dette. Del gjerne dine tanker, men tenk over hva du skriver. 

--Gudinnene--

8 kommentarer:

  1. Takk for oppfordring på slutten der,om å vise respekt i kommentarfeltet.
    Jeg var i ferd med å skrive en svært upassende kommentar om hva jeg mener om voldtektsmenn.
    Det hadde ikke blitt pent..

    Kan si som så at jeg blir gal og rasende inni meg av å lese om jenter som blir voldtatt.
    Det er det aller verste jeg kan forestille meg,og hjertet mitt blør for alle som har opplevd noe slikt.
    Nesten like ille som voldtekten i seg selv er at mange ikke blir trodd når de betror seg til sine nærmeste etterpå.

    Til Frøya:
    Du er fantastisk sterk som har klart å komme deg igjennom dette. Ønsker deg og barna dine alt godt i fremtiden,er det noen som som fortjener det så er det deg!

    Venus <3

    SvarSlett
  2. Dette er helt vondt å lese. Du er virkelig sterk som kom gjennom en slik opplevelse helt alene.

    SvarSlett
  3. Jeg har virkelig ikke ord, merket bare at jeg gapte mer og mer når jeg leste dette innlegget, og hånden var klar til å dekke for øynene.

    Utrolig modig av deg å fortelle den historien. Takk, for at jeg fikk muligheten til å lese dette, for slikt som dette skal ikke skje, under noen omstendighet, for ingen fortjener det.

    SvarSlett
  4. Jeg skal vise denne til fjortenåringen min, kanskje sterk kost, men heller det enn at hun skal oppleve det samme! For en sterk historie, og for en grusom opplevelse!!! Kan man komme seg igjen etter noe sånn??

    SvarSlett
  5. Det er forferdelig at slikt skjer. At du i det hele tatt klarer å dele det viser hvor sterk du er! Takk for at du delte din historie.

    SvarSlett
  6. Dette var helt jævlig å lese! Det er grufullt at dette faktisk skjer, også nå i dagens samfunn. Tusen takk for at denne historien ble delt og for at flere da kan få opp øynene sine for hvor seriøst og forferdelig voldtekter er! Du viser til å være en utrolig sterk person som gjorde nettopp dette, og det er noe enhver burde beundre. Tusen takk!

    SvarSlett
  7. &quot;Frøya&quot;16. april 2011 kl. 15:06

    Ser at jeg har skrevet "gutte ble heller aldri voldtatt", det skal selvfølgelig være "gutta ble heller aldri anmeldt".

    Tusen takk for det dere skriver, det varmer virkeli! Det er veldig godt å kunne dele historien og bli trodd.

    SvarSlett
  8. Jeg har fått hørt en del personlige beretninger fra mange mennesker de siste årene, og dessverre er det slik at det som er størst sjans for å bli trodd på, er noe som er utrolig vanlig. Nettopp fordi det er tabu i samfunnet, og dermed for "vondt" til å være sant.. Slik som det dette innlegget representerer, incest og vold i hjemmet.

    SvarSlett