lørdag 2. april 2011

Kjære Mr.Charming. Min Osiris.

Jeg klager mye over deg og vårt forhold her på bloggen min. Jeg vet det iblandt gjør deg trist, og jeg vet du ikke alltid kjenner deg igjen i hvordan jeg oppfatter deg. Likevel støtter du meg. Likevel gir du meg tid til å skrive og frihet til å skrive det jeg vil. Du forstår tydeligvis på et eller annet nivå at dette er mine subjektive erfaringer, og at mine tanker og mine meninger er en del av meg og den jeg er. Ofte er klagingen mitt eget problem, og du tar det derfor med knusende ro. Ihvertfall er det slik du gir det til uttrykk. Og jeg kunne ikke elske deg mer for at jeg får lov til å ha dette som mitt fristed.

Jeg må bare understreke kjære Osiris, at jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Det er ingen andre jeg vil dele livet mitt med. Ingen andre jeg ville dele hverdagen min med.

Husker du da vi møttes første gang? Husker du hvor lett vi klikket? Hvor lett vi pratet og lo? Husker du? Husker du hvordan jeg gikk kledd i åletrange bukser og rufsete hår? Husker du hvor full jeg ble? Jeg husker hvordan du så på meg. Jeg husker du ble sjarmert selv om jeg overhodet ikke var sjarmerende. Jeg husker du var morsom. Jeg husker du var full du også, men ikke like full som meg. Jeg husker vi lå i din eneste seng, den smale, gamle sengen din. Jeg husker jeg lå stiv som en pinne mens du ikke greide å holde fingrene for deg selv. Jeg mistenkte at du ikke var vant til å få et nei, du med ditt sjarmerende smil og avslappede vesen. Jeg husker jeg ble irritert. Men ikke redd. Det var ikke mulig å bli redd deg. Du har en så selvsikker, laidback utstråling. Du bare vet at alt som er godt kommer til deg, bare du venter lenge nok. Jeg visste du ikke kom til å gjøre meg noe vondt, selv om det var første gang jeg traff deg.

Husker du at du haiket til Oslo bare for å være med meg på konsert? 3-timers haiketur fordi bussen din ikke gikk slik du trodde og du var redd for å misse konserten. Det var da jeg skjønte hvor forelsket du egentlig var. Jeg kan huske jeg fikk dårlig samvittighet, for jeg var ikke forelsket i deg. Men du var blitt min beste venn, og jeg gledet meg til å dele konserten med deg. Et av mine yndlingsband. Du kunne vel egentlig ikke gitt mer faen bandet. Det var ikke derfor du kom. Jeg gav deg en lang klem ute i hotellobbyen da du kom. Jeg var så glad og lettet over å se deg. Men jeg lå med pysjen på hele natten. Det ble ikke noe på deg. Jeg skvatt da du prøvde å kysse meg. Du ble såret. Men jeg var ikke klar enda. I dag elsker jeg kyssene dine.

Husker du at du ringte meg første gang? Det var før vi egentlig hadde treftes. Vi hadde bare skrevet til hverandre. Lange mailer. Du var intelligent. Det skjønte jeg av mailene dine. Intelligent og reflektert. Men på telefonen var du ikke intelligent. Bare sjarmerende. Og full. Husker du at du inviterte meg hjem til deg på privat fest? Du skulle i dusjen, sa du. Du gikk naken, kun i sokkene og drakk øl. Jeg kunne være med å drikke øl i dusjen hvis jeg ville. Du fikk meg til å le. Jeg bodde 4 timer unna. Etterpå sendte du meg et bilde av føttene dine med sokker på.

Husker du alle meldingene vi sendte til hverandre? Jeg satte så stor pris på dem. Nå som vi er blitt sammen, vet jeg at du sjelden sender melding til noen i det hele tatt. Den gangen sa du at det var daglig rutine å sende meldinger til alle vennene dine om random ting du gjorde eller så eller tenkte på. Men jeg visste du sendte mer til meg enn noen andre. Ingen sender så mye meldinger til alle de kjenner. Det er ikke nok timer i døgnet.

Husker du at jeg ble med deg og fotballsupporterne i klubben "din" til Bergen for å se kamp? Jeg kunne ikke gitt mer blaffen i laget. Jeg var med for å være sammen med deg. Husker du at vi fant ut at det er ulovlig å gå i tuneller? Husker du at du ringte 1881 for å finne ut hvorfor regelverket var slik og hva strafferammen lå på om man skulle komme til å gå i en? Så gikk vi i en. Rebeller altså. Så løp vi ut igjen da det kjøre en politibil forbi. Det gikk bra. Vi har fremdeles lov til å reprodusere oss i utlandet. Husker du at du skulle forklare en av supporterkameratene dine veien til hotellet for nach? Husker du at vi egentlig ville være alene, så du forklarte ham veien ut i fjorden istedet. Dagen etter fikk vi vite at han hadde gått rundt og lett etter hotellet i flere timer. Jeg husker at jeg ikke ble full nok, for jeg visste vi kom til å ha sex. Vi hadde begynt med det på den tiden, og jeg synes fremdeles det føltes rart å ha sex med sin beste kamerat. Jeg klarte bare ikke holde meg unna deg. Men jeg husker også at vi hadde konge sex og at jeg var supersexy. Tross alt var jeg full. Antakelig sugde jeg balle.

Husker du første gangen vi hadde sex? Husker du hvor deilig det var? Jeg husker det overraskende uttrykket i ansiktet ditt da jeg ikke avviste deg, men klatret opp på deg for å ri. Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme deg. Jeg var overrasket over meg selv også. Jeg hadde jo egentlig tenkt å avvise deg slik jeg pleide. For du prøvde deg hele tiden, selv om jeg hadde sagt klart ifra at jeg ikke var interessert. Du gav deg ikke selv om jeg sa at jeg bare så på deg som en venn. Jeg husker at du hadde hendene ned i buksa mi etter å ha strøket på meg lenge, da jeg til slutt tenkte "Fuck dette" og kastet meg over deg. Jeg hadde plutselig ingen god grunn til å si nei.

Husker du at du fikk deg kjæreste? Jeg ville jo ikke ha deg, og da jeg så du hadde fått deg kjæreste ble jeg glad og heiet dere fram. Du ble sur og skrev tilbake "Fuck Monogamy". Så det var meg du ville ha. Kjæreste eller ikke. Jeg synes synd på kjæresten din. Hun var glad i deg hun. Men hun fikk bare se det værste av deg. Du var ikke glad i henne. Du skulle bare gjøre meg sjalu. Det virket. Litt.

Husker du hvor vanskelig det var for meg å innrømme at det var deg jeg ville ha? Hvor vanskelig det var å gi opp singellivet som jeg elsket? Sivilstatusen gav meg mitt eget navn og min egen status. Den gav meg frihet. Jeg husker at jeg ble sammen med deg. Så fikk jeg besøk av en kamerat, en tidligere elsker. Jeg husker hvor bekymret du var. Jeg husker hvor tankefull jeg var. Jeg husker jeg slo opp med deg igjen. Nei, jeg ville ikke være kjærester. Jeg ville knulle den gamle elskeren min. Så da gjorde jeg det. Jeg ville være singel og fri. Du lovte at du skulle gjøre alt du kunne for at jeg skulle få være så fri som mulig. Du lovte å ikke hindre meg, hemme meg eller ta opp all tiden min. Til slutt hoppet jeg i det. Denne gangen med begge bena. Du flyttet for å bo nærmere. Jeg la fra meg singelstatusen for godt.

Jeg savner den enda. Men jeg elsker deg mer.

Husker du at jeg var bekymret for at jeg var gravid? Husker du hvordan jeg rev meg i håret? Hvordan jeg gråt? Jeg ville ikke ha flere barn. Jeg husker hvor rolig du var. Avbalansert. Jeg savnet en reaksjon. Det kom ingen. Du tok livet med ro også denne gangen. Et barn? Det skulle vi da fikse. Det kom til å bli toppers. Det kom til å være toppers om jeg ikke var gravid også. Du håpet ingenting. Du var klar for alt. 

Du har alltid vært der for meg når jeg har trengt deg mest. Du er villig til å gå igjennom ild og vann. Du er tilogmed villig til å vaske klær og støvsuge gulvene jevnlig bare for å gjøre meg glad. Du elsker å overraske meg med en god middag, og det var du som lærte meg at en ektefølt klem kan gjøre en liten mygg sterk som en okse. Du får meg fremdeles til å le. Og du ler fremdeles av mine vitser. Du kan være oppgitt og frustrert, men du er alltid der når jeg er lei meg eller når jeg er sliten.

Jeg visste det fra første gang jeg traff deg. At vi er sjelevenner. Jeg hadde ikke trodd den gangen at vi skulle bli kjærester og få barn sammen. Men jeg visste at vi for alltid kom til å være venner. Det tror jeg fremdeles fast på. Selv om forholdet skulle gå i luften, selv om ingenting skulle bli slik vi tenkte, så kommer vi alltid til å passe perfekt til hverandre. Sjelevenner. Min Osiris. Min elskede Osiris. 

--Isis--

10 kommentarer:

  1. Dette var koselig å lese <3
    Virker som om han fortjener litt skryt også :)
    Dere er heldige som har hverandre! :)

    SvarSlett
  2. Åh, dette var nydelig ... Skal ærlig innrømme at jeg ble veldig rørt!

    Forresten, dere har en råbra blogg! Snublet innom den for litt siden, og har rukket å bli fast leser! :)

    SvarSlett
  3. Dette var virkelig rørende! Nydelig skrevet :)

    SvarSlett
  4. Venus: Han fortjener masse skryt. :-) Jeg er veldig heldig som har ham!

    Anonym: Tusen, tusen takk for skryt! Tro meg, det betyr ekstremt mye! :-D

    Sigrid: Tusen takk. Jeg synes virkelig det var på høy tid Charming fikk noen gode ord også! :-D

    SvarSlett
  5. Etter en helg med alt for få timer søvn, en god dose med "Can you feel the love tonight" med Elton John, så gråt jeg som bare det av dette. Nå ble jeg rørt, på ordentlig.

    SvarSlett
  6. Godt å se at også du tror på kjærligheten. Godt å se at du har det godt <3

    Klem Lalinea

    SvarSlett
  7. Åh, herlighet så utrolig skjønt dette var!!! SÅ rørende og morsomt♥ Jeg er kjempeglad på deres vegne:D

    SvarSlett
  8. Anonym: <3 Takk! <3

    Lalinea: Jeg har alltid hatt tro på kjærligheten. Jeg har bare en litt annen tilnærming enn romantikerne. ;-) Og ja. Jeg har det godt. Veldig godt. :-D

    Rebella: Jeg vet jeg er heldig. Jeg burde være flinkere til å fortelle det her. <3

    SvarSlett
  9. Er bare en jente på seksten, men likevel kan jeg virkelig se det. Føler meg som et lite barn nå, egentlig ...

    SvarSlett
  10. Anonym: Så herlig at du føler innlegget mitt! Du er jo veldig ung også. Men et barn, det kan du vel knapt kalles. :-)

    SvarSlett