Han som alltid var der...forts.

Jeg psyket meg opp foran speilet på det nyoppussede badet hans. Prøvde å forberede meg. Prøvde å kåte meg selv opp. Jeg var ikke det grann nervøs. Jeg var bare så tragisk ukåt.

Inne på soverrommet kledde jeg av meg selv. Han så på med store øyne. Pusten hans ble tyngre, og han ble enda mer usikker og helt tydelig nervøs. Han var en stor mann. Bredskuldret, dog rund, og skulle jeg forvente noe av størrelsen på kuken proposjonsmessig, var jeg i det minste heldig der. Jeg holdt øynene i hofteområdet mens han kledde av seg og fantaserte om at det ville blottlegges en stor, stiv kuk, så jeg i det minste kunne redde meg på den måten.

Han fikk av seg klea, og der stod den minste jeg pikken jeg noengang har sett. Hjertet sank i knehøyde. Hvordan skulle jeg greie å knulle det der? Hadde jeg tatt hånden rundt den for å runke den, kom den til drukne i hånden min. Ballene hans var helt flate. Jeg har aldri sett noe liknende. Det virket som om han helt manglet dem. Det var ingen pose å ha dem i! Jeg fikk småpanikk. Angret på at jeg hadde kommet. Angret på at jeg ikke hadde vært klar på at det ikke kom til å bli noe sex allerede før jeg dro hjemmefra. Hvorfor hadde jeg ikke bare sagt det med en gang? Men jeg visste at han ville håpet likevel, og at jeg ikke hadde greid å si nei til et så håpefult ansikt, uansett hva jeg hadde sagt på forhånd. Så nå stod jeg der, presset av min egen dårlige samvittighet. Dårlig samvittighet for at jeg synes synd på ham. Dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde lyst på ham, men hadde sex med ham likevel.

Han ble helt vill da han endelig slapp til. Han la meg bakover på sengen og gikk ned for å slikke meg. Jeg tenkte det var like greit, så fikk jeg i det minste fuktet sahara eksternt. Han slafset og smattet. Og stønnet. Jeg prøvde å legge inn et stønn eller to her og der, men han overdøvet meg helt. Han minnet om en valp i matskåla. Hele hodet hans var med i bevegelsene. Tunga stod stiv ut av munnen på ham der han ristet på hodet som en hund rister favorittleken sin. Jeg synes det var motbydelig. Jeg ble nesten skremt av hvor kåt han var. Men jeg lå stille og lot han forsyne seg.

Jeg trodde aldri han skulle bli lei av å ha hodet mellom bena mine. Antakelig varte det ikke mer enn et par-tre minutter, men for meg kjentes det ut som en evighet. Til slutt reiste han seg opp og la seg over meg. Han puttet pikken inn i meg. Ihvertfall antok jeg det på måten han stønnet. For å være ærlig så var jeg ikke sikker. Men han begynte å jukke. Hardt. Det var nå like greit, for ellers hadde jeg ikke kjent noen forskjell. Jeg prøvde å stønne og gjøre meg til. Mest fordi jeg ville at dette skulle gå fort. Jeg stønnet og møtte bevegelsene hans. Jeg vred meg og lagde de kåteste pornoansiktene jeg kunne oppdrive. Alt for å framskynde prosessen så mye det var mulig.

Han ble om mulig enda mer gal av kåthet. Han snudde meg rundt for å ta meg bakfra, og jeg sverget på at han begynte å pruste som en hest. Han pustet som en blåsebelg og svettet som en gal. Jeg ble lettet da han snudde meg rundt så jeg slapp å se på ham. Jeg syntes han var ekkel, også fikk jeg enda mer dårlig samvittighet for at jeg tenkte sånn.

Han jukket og pustet og bommet. Og bommet. Hver gang han jukket, trakk han seg i praksis helt ut av meg, ettersom pikken hans var så liten. Og ettersom han ikke hadde hatt så voldsomt mye trening i å sikte, så endte han med å støte kraftig til for så å bomme totalt og treffe låret mitt. Igjen og igjen. Til slutt ble jeg lei. Uansett hvor mye jeg vred på meg, eller stønnet eller oppmuntret ville han ikke greie å komme med denne metoden! Så jeg snudde meg rundt, hev han på sengen og begynte å suge ham. Nå ville jeg få en slutt på dette styret. Jeg orket ikke mer.

Jeg puttet pikken hans i munnen. Den var så liten at selv om jeg tok hele i munnen, var den ikke engang borte i drøvelen min. Det er den letteste "deepthroat"-ingen jeg har utført, ever. Jeg slikket og sugde og stønnet det jeg maktet, og endelig fikk jeg fart på sakene. Han ristet og skalv. Øynene var blanke og det så ut til at han hadde mistet all kontroll. Han var helt oppslukt av kåtskap. Jeg synes det var småekkelt fordi jeg ikke var det minste kåt selv, men samtidig misunte jeg ham litt. Jeg skulle ønske jeg var like kåt som ham. Det så i det minste ut som han hadde det mye morsommere enn meg.

-Jeg kommer
Han hikstet det frem med skjelvende stemme. Jeg slapp umiddelbart pikken hans med munnen og runket ham videre. Jeg orket ikke tanken på å svelge spermen. Han ristet idet spruten stod. Det var første gangen jeg hadde sett det sprute på ordentlig. Jeg hadde tidligere bare sett det på pornofilm. Det skjøt i været før det landet på magen hans. Jeg var lettet for at jeg slapp å bli så klissete på hendene. Jeg følte nesten det ville være frekt å tørke meg på dyna, men det var ikke noe papir i nærheten og jeg kjente at hvis jeg ikke fikk tørket det av med en gang, så ville jeg spydd. Lettet over at det bare landet et par dråper på meg, tørket jeg meg diskret på dyna bak ryggen min mens han lå med lukkede øyne og smilte. Jeg smilte kort og la meg under dyna ved siden av ham. Han holdt meg i hånden helt til han sovnet. Jeg lot ham gjøre det. Men jeg greide ikke sovne selv før han pustet rytmisk og jeg kunne trekke til meg hånden igjen.

Dagen etter var han pur glede. Jeg var mutt og stille og ville bare hjem. Jeg visste at jeg nå hadde gravd meg dypere ned i en grøft jeg ikke følte meg hjemme i. Han var så forelsket at han han svevde over gulvet. Han prøvde ikke engang skjule det. Jeg hadde bare dårlig samvittighet og turde ikke fortelle ham at jeg absolutt ikke kjente det samme for ham. Jeg latet ikke som jeg var forelsket heller. Men han så det han ville se. Håpet og håpet. Jeg ville så gjerne fortsette å ha ham som kamerat! Han var jo en god gutt. En snill mann. Morsom og lett å snakke med. Jeg var bare så utrolig lite forelsket! Jeg tror ikke jeg har vært mindre forelsket i noen i hele mitt liv ellers. Jeg kunne ikke presset fram en rosa følelse om jeg prøvde.

Før han kjørte meg hjem hadde vi enda en sørgelig runde i senga. Jeg hadde jo sagt ja en gang...jeg kunne da ikke si nei nå? Det var ikke noe mer vellykket enn dagen før. Jeg holdt omtrent pusten til det var over, og da jeg endelig var hjemme var jeg mer sliten enn jeg hadde vært før jeg dro. Det gikk et par dager før jeg turde sende mail og fortelle at jeg likte ham, men at jeg ikke likte ham på noen romantisk måte. Jeg prøvde å være ærlig. Jeg hadde lovt at jeg skulle være det. Men det er så forbanna vanskelig å være ærlig når noen er så uendelig forelsket i deg! Vel, ihvertfall synes jeg det. Ihvertfall da. Han virket liksom så stakkarslig. Jeg hadde så lyst til å gjøre ham glad, men visste jeg kom til  knuse ham.

Han tok det med fatning. Mest fordi han ikke sluttet å håpe. Jeg var alt han hadde drømt om, sa han. Drømmedama. Jeg følte meg som den onde heksa fordi jeg ikke greide å forelske meg. Men vi fortsatte å være venner. Jeg var på besøk hos ham flere ganger, og han på besøk hos meg. Men vi hadde ikke sex mer. Han skalv fremdeles når han tok på meg, og han ble tung i pusten av å sitte for nær. Men jeg orket ikke late som en gang til. Jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle late som mer, noensinne. Det var ikke rettferdig hverken for meg eller for ham. Så traff jeg Bigboy. Da jeg stolt og glad fortalte om den nye kjæresten min, fikk jeg mail om at han taklet det svært dårlig og at han ikke orket snakke med meg mer. Ihvertfall ikke på en stund.

Det fikk over et halvt år før jeg hørte fra ham igjen. Han hadde endelig kommet over meg, nå var han klar. Igjen var vi venner som før. Lo og tøyset. Sendte mailer fram og tilbake. Han fikk seg kjæreste. Noe skikkelig rot. Han sendte mail, og jeg gav råd. Det ble slutt mellom han og henne. Opptil flere ganger, faktisk. Og plutselig var jo jeg også singel. Igjen økte besøkshyppigheten. Men vi hadde ikke sex. Vi lå ofte i samme seng når jeg overnattet. Det falt ham aldri inn å tilby meg noe annet, og jeg var redd han skulle oppfatte det som at jeg var redd han, om jeg bad om noe annet, så jeg tenkte at jeg var voksen og fikk ta ansvar for å si nei selv. Og det gjorde jeg. Han prøvde seg flere ganger, men det ble aldri noe. Jørgen og jeg var virkelig bare venner nå. Forelskelsen var gått over. Han var mye roligere i mitt selskap. Vi slappet av sammen.

Så traff jeg Charming. Jeg tror Jørgen følte Charming var en trussel ifra starten. Og med god grunn. Kontakten mellom jeg og Jørgen var ikke like tett som før, og Charming tok lett over som ny bestekompis for meg. Jeg snakket ofte med Jørgen om hvor frustrerende jeg synes det var at Charming var forelsket i meg, når jeg ikke så på ham som noe annet enn en veldig god venn. Han nikket og var enig og skjønte hva jeg mente. Han hadde ei ny dame han var litt fram og tilbake med. De hadde sex og hun ville gjerne ha et forhold, men han visste ikke om han var klar for det. Han trodde ikke han var forelsket i henne. Han hadde virkelig fått draget på damene etter at han traff meg. Jeg var glad på han vegne. Ettersom han hadde roet seg litt ned hadde han også utviklet en masse selvtillit og en trygghet på seg selv som han helt hadde manglet da jeg traff ham første gang. Jeg kunne faktisk forstå hvorfor damene falt som fluer. Han hadde beholdt humoren, og det gutteaktige smilet. Dessuten er han en fantastisk kar med stabilitet og eventyrlyst! Jeg synes det var utrolig deilig at vi hadde et så avslappet forhold, og jeg synes det var deilig at han hadde fått den tryggheten på seg selv, og at han kunne velge og vrake damer som han ville. Det eneste jeg reagerte på var at det så ut til at han ikke forelsket seg lenger. Jeg tenkte kanskje det var en litt uheldig bivirkning av å ha så mange å velge i.

Men jeg burde vel skjønt det. Skjønt at han fremdeles håpet på meg. Jeg trodde bare vi var gode venner. Men som den gangen da han ringte meg fra USA, for eksempel, og snakket med meg en time i telefonen. God og full. Jeg spurte om det ikke var dyrt å ringe fra USA, men han bare lo og sa at det var jeg verd. Han hadde så mye å fortelle. Jeg burde skjønt det da. Og mange andre ganger også.

Til slutt ble jeg jo sammen med Charming. Han jeg bare hadde sett på som en kamerat viste seg å være en mann å falle for. "Jeg har fått meg kjæreste! Jeg ble sammen med Charming denne uken. Han er fantastisk!", skrev jeg i en melding til Jørgen. Han gratulerte, men så hørte jeg ikke mer på en stund. Jeg tenkte ikke noe over det. Det hendte det gikk en stund mellom hver gang vi pratet sammen. Til slutt sendte jeg melding og lurte på hvordan det gikk og om det hadde skjedd noe nytt. Joda, han hadde det bra. "Også har jeg fått meg kjæreste." Jeg jublet og gratulerte. Hvem da, lurte jeg på. "Vilde. Hun er fantastisk!". Jeg jublet og gratulerte enda mer og håpet jeg fikk møte henne neste gang jeg kom på besøk.

Etter det har jeg ikke hørt noe fra ham. Jeg har sendt masse meldinger og mail, men har ikke fått noe svar. Jeg tror han er skuffet på meg for at jeg ble sammen med Charming. For at jeg falt for feil kamerat. Jørgen hadde jo vært der fra lenge før Charming! Meldingen om at han var blitt sammen med Vilde, dama han hadde fortalt om som ville ha forhold med han, men som han ikke var forelsket i...det tror jeg var ment som en hånemelding til meg. Men jeg skjønte det ikke. Jeg gratulerte når jeg skulle ringt og trøstet. Og tatt imot kjeft for at jeg falt for feil mann. Det tok lang tid før jeg skjønte det. Og nå er det for sent. Jeg får ikke svar lenger.

Du vet sånne pusemenn som alltid stiller opp og alltid vet å si de riktige tingene? Han som vet å oppmuntre deg når du trenger det, og som alltid tror på deg når du ikke tror på deg selv? Han som er litt for usikker og litt for intens til at du kan falle for ham. Han du er utrolig glad i, men som du ikke klarer å falle for, selv om du så gjerne hadde villet?

Jeg hadde en sånn kamerat.

Og jeg savner ham. Skikkelig.

--Isis--

Han som alltid var der

Du vet pusegutten? Han som er litt forvirret og vet ikke helt hvilken rolle han skal ta i et forhold? Han som gir 110% av seg selv. Alltid. Han du alltid ringer når du trenger en tjeneste. Eller en sjåfør. Han du alltid kan stole på dukker opp. Han som støtter og hjelper kjæresten med psykiske problemer i år etter år. Han som gjør alt han kan for at jenta han liker skal like han tilbake. Han som ser på at hun blir tråkket på gang på gang, og som alltid stiller opp som gråtepute når hun endelig skjønner det selv. Han som skjærer tenner i frustrasjon over at hun stadig går tilbake til den samme mannen, eller like ille; rett i armene på den neste drittsekken i køen. Han som håper så inderlig at hun en dag skal åpne øynene og se at hun har svaret rett for øynene på seg...akkurat som i de romantiske komediene. Han som alltid er litt for intens, og litt for reservert på samme tid.

Åh, jeg hadde en kamerat som var sånn.

Etter at det ble slutt med den første kjæresten min var jeg helt ødelagt. Ikke bare gikk jeg gjennom mitt livs største og første (er det ikke slik at den første alltid er størst?) kjærlighetssorg, jeg var også utslitt mentalt og fysisk, og jeg strevde med å ta meg av to barn. Jeg bodde forholdsvis øde til og hadde ingen venner eller familie i umiddelbar nærhet.

Men jeg hadde internett. Og jeg oppdaget at internett er rikt befolket av fantastiske mennesker som hadde tid og mulighet til å lytte (lese) til alle mine frusterte utbrudd og tårefylte kjærlighetserklæringer til den mannen jeg savnet så voldsomt.

Stort sett var det kvinner på det forumet jeg beveget meg på, men en og annen gang datt det en mann innom, og Messim_228 var lett å skrive med og flink til å si akkurat de rette tingene. Det tok ikke lang tid før Messim_228 het jorgen.mjoskog@gmail.com og metervis med mail flagret fram og tilbake med korte intervaller.

Jeg skjønte fort at gutten var snill som dagen var lang og enda lenger. Snill og uskyldig og usikker og nesten jomfru. -Noe han fortalte meg i all fortrolighet en sen kveld over msn. Han tilbød seg gjerne å hjelpe meg praktisk, eller å kjøre meg hit heller her når jeg klaget over hvor isolert jeg følte meg, eller når jeg uttrykte hvor sliten jeg var. Vi hadde utvekslet bilder en gang mellom alle mailene, og jeg forstod straks at han ikke var min type. Men det hadde jeg heller ikke ventet. Jeg trengte en kamerat, ikke en kjæreste, så jeg var glad til. Til slutt møttes vi, hjemme hos han. Jeg tok toget en helg jeg hadde barnefri og vi hadde bestemt oss for å dra på kino først også bli mer kjent hjemme hos han etterpå. Jeg skulle overnatte. Mest fordi det rett og slett ikke gikk transport hjem. Han skulle kjøre meg hjem dagen etter.

Jeg visste hva jeg gikk til. Jeg visste at han likte meg bedre enn jeg likte han. Jeg visste at han håpet vi skulle bli litt mer enn kjent. Jeg visste han håpet at han skulle være litt mindre "nesten jomfru" også, etter at jeg hadde reist. Jeg var slett ikke dum. Det gjorde meg ingenting. Jeg hadde ingenting å være redd for. Det var en snill gutt jeg reiste til.

Han lyste opp da han møtte meg på perrongen, og han var så ivrig at han skalv hele veien til kinoen, på kinoen, og hele kvelden mens vi pratet hjemme hos ham. Han var en gossig kar med et stort, gutteaktig smil og en noe rund kropp. Jeg likte han bedre og bedre som menneske. Han var lett å prate med, og han var morsom. Men han lyste av usikkerhet. Han var allerede forelsket før han hadde tatt meg i hånden, og jeg fikk nesten vondt av ham mens jeg betraktet ham gjennom kvelden. Han var så usikker at han nesten virket ensom, selv om han hadde en masse venner og sjelden var alene. Han satt seg omtrent oppå meg og ville helt holde meg i hånden, eller ha armen rundt meg hele kvelden.

Det var alt for mye kjærlighet for min del. Men jeg var så redd for å såre ham at jeg ikke turde fortelle ham det direkte. Jeg gav en masse hint om hva jeg følte og tenkte, og oppmuntret ingenting, men han var fullstendig blindet av håpet om at jeg skulle se ham. Det sprengte i hjertet mitt, men ikke av kjærlighet. Jeg synes rett og slett synd på ham.

Jeg visste at han ventet jeg skulle ligge i samme seng som ham. Det hadde jeg ikke lyst til. Jeg visste at han ville ha sex. Jeg hadde ikke lyst. Faktisk fikk jeg hjemlengsel så fort jeg kjente at han tok i meg. Jeg hadde sahara mellom bena og ante ikke hvordan jeg skulle få opp fuktigheten i området. Stakkar, jeg synes så synd på ham der han tok på meg med skjelvende hender at jeg visste jeg kom til å ha sex med ham. Jeg følte jeg måtte. Selv om han ikke på noen måte presset meg. Jeg bare visste at om jeg avviste ham så kom han til å bli knust. Jeg ville ikke knuse den stakkars mannen. Han var jo så god og snill. Og jeg var jo glad i ham. På en måte. Jeg brydde meg om ham. Han var kameraten min. Og hva gjør man vel ikke for å stille opp for en kamerat? Så jeg lot ham kysse meg. Han var så ivrig og så nervøs at leppene hans var som betong. Harde og stive. Tungen hans søkte inn i munnen min. Stiv og sjelvende. Jeg kjente at jeg gruet meg til å bli med ham inn på soverrommet.

_______________

Forsetter...

--Isis--

Sliten og lykkelig

Noen kvelder er jeg bare så sliten at jeg ikke orker tanken på å leke. Noen kvelder har det rett og slett vært så mye som har skjedd, så mye som har blitt gjort, så mye hjerneenergi som har blitt brukt, at jeg bare velter ned på senga og legger meg i fosterstilling. Det er de kveldene hvor jeg kjenner at jeg lever, men også kjenner at jeg nesten dør.

Det er selvsagt lagt opp til en typisk kveld hvor Charming begynner å klå... Jeg kryper enda tettere sammen i fosterstillingen, men når han kysser meg på halsen og slikker meg forsiktig på øret, så klarer jeg bare ikke holde stillingen lenger. Jeg snur meg på ryggen og slapper helt av i kroppen.
- Jeg er virkelig helt ekstremt sliten i dag.
Jeg føler på meg at det er viktig å understreke noe jeg egentlig har sagt hele kvelden. Det er jo ikke meningen å villede ham, eller oppmuntre noe jeg ikke kan gjennomføre. Han bare smiler.

Han legger seg over meg, men ikke på meg. Kysser og leker med brystvorten min mens han støtter seg på en arm på hver side av kroppen min. Det er noe mandig og sterkt ved den siluetten jeg ser over meg. Det er pirrende når han biter lett i brytvorten min. Det er litt ubehagelig, men også facinerende deilig. Jeg kjenner at det våkner til liv et velkjent sug i underlivet. Et sug som står i dyp kontrast til den utmattende kroppen jeg bor i akkurat nå. Jeg har lyst på ham, men jeg orker ikke røre meg!

Han beveger seg nedover magen min. Jeg lurer på om han tok det alvorlig da jeg sa jeg var sliten. Så jeg sier det en gang til. Tungen hans tar en runde rundt navelen min. Ikke for nær - jeg er tross alt kilen - men nær nok til at jeg blir passelig anspent. Og kåt.

Så retter han seg opp. Han bare stirrer på meg. Så tar han et godt tak rundt pikken sin og runker noen tak mens han kiler meg på fitteleppene med den andre hånden. Han fører hånden min ned for å oppmuntre meg til å fortsette. Men jeg er sliten. Og selv om jeg er kåt, så er jeg ikke våt. Kroppen min protesterer på sin stillferdige måte. Men jeg fortsetter med å kile meg selv på utsiden av fitteleppene, mens han kikker på meg og lar hånden sin gli opp og ned på pikken sin. Det er ingen tvil om at den ikke har noen grunn til å sabotere.

Jeg er usikker på hva han kommer til å gjøre, og jeg kjenner jeg er litt redd han skal forsøke å dytte pikken sin i meg. Det er forholdsvis mørkt i rommet. Det er ikke sikkert han ser hvor tørr jeg er. Det er ikke sikkert han kjenner etter først. Det pleier som oftest ikke å være noe problem å bare gyve på.

Så stuper han ned over meg. Tunga først. Ned imellom de tørre foldene mine. Jeg puster lettet ut, samtidig som hjertet mitt gjør et hopp av fryd. Jeg elsker å bli slikket. Det føles så lenge siden sist. Så heldig jeg er, som får ligge på ryggen og bare nyte. Ihvertfall for nå. Så må jeg vel gjøre en liten jobb etterpå for å kompensere, men det kan jo hende energien har kommet tilbake til da?

Det hele er faktisk utrolig deilig. Så deilig at jeg ikke engang trenger å fantasere for å få orgasme. Den kommer av seg selv så hele kroppen min rister og løfter seg. Når det til slutt roer seg ned kjenner jeg at jeg om mulig er enda mer sliten. Sliten og tilfreds. Jeg har bare lyst til å legge meg over på siden og sove. Men jeg venter. Venter på at han skal legge seg over meg.

Han gjør ikke det. Han legger seg ned ved siden av meg. Han puster tungt og det oser kåt av ham. Men han bare ligger der. Krever ingenting. Jeg legger meg forsiktig inntil ham.
- Hva med deg, da?
- Du er sliten. Jeg forventer ingenting. Men det er godt at du ligger inntil meg, da!
Jeg slapper av igjen. Jeg trenger ikke. Jeg skulle gjerne. Men jeg trenger ikke. Og jeg orker ikke. Ikke denne gang. Jeg får ha det til gode. Jeg legger hånden på pikken hans for å kna litt på ballene hans. Han liker at jeg gjør det, uten at det ligger noe seksuelt i det. Han er hard. Steinhard. Joda, kåt er han. Og inni meg er jeg litt imponert over at han greier å ikke kreve noe av meg. Samtidig som jeg tenker at han nok har litt godt av det også. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ligger nikåt med tennene i dyna, etter at han har lagt seg over på siden og sovnet etter en avsugning. Jeg bestemmer meg for at jeg fortjener en kveld som er min. Så smiler jeg og sover med hånden på ballene hans.

--Isis--

Kjære Mr.Charming. Min Osiris.

Jeg klager mye over deg og vårt forhold her på bloggen min. Jeg vet det iblandt gjør deg trist, og jeg vet du ikke alltid kjenner deg igjen i hvordan jeg oppfatter deg. Likevel støtter du meg. Likevel gir du meg tid til å skrive og frihet til å skrive det jeg vil. Du forstår tydeligvis på et eller annet nivå at dette er mine subjektive erfaringer, og at mine tanker og mine meninger er en del av meg og den jeg er. Ofte er klagingen mitt eget problem, og du tar det derfor med knusende ro. Ihvertfall er det slik du gir det til uttrykk. Og jeg kunne ikke elske deg mer for at jeg får lov til å ha dette som mitt fristed.

Jeg må bare understreke kjære Osiris, at jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Det er ingen andre jeg vil dele livet mitt med. Ingen andre jeg ville dele hverdagen min med.

Husker du da vi møttes første gang? Husker du hvor lett vi klikket? Hvor lett vi pratet og lo? Husker du? Husker du hvordan jeg gikk kledd i åletrange bukser og rufsete hår? Husker du hvor full jeg ble? Jeg husker hvordan du så på meg. Jeg husker du ble sjarmert selv om jeg overhodet ikke var sjarmerende. Jeg husker du var morsom. Jeg husker du var full du også, men ikke like full som meg. Jeg husker vi lå i din eneste seng, den smale, gamle sengen din. Jeg husker jeg lå stiv som en pinne mens du ikke greide å holde fingrene for deg selv. Jeg mistenkte at du ikke var vant til å få et nei, du med ditt sjarmerende smil og avslappede vesen. Jeg husker jeg ble irritert. Men ikke redd. Det var ikke mulig å bli redd deg. Du har en så selvsikker, laidback utstråling. Du bare vet at alt som er godt kommer til deg, bare du venter lenge nok. Jeg visste du ikke kom til å gjøre meg noe vondt, selv om det var første gang jeg traff deg.

Husker du at du haiket til Oslo bare for å være med meg på konsert? 3-timers haiketur fordi bussen din ikke gikk slik du trodde og du var redd for å misse konserten. Det var da jeg skjønte hvor forelsket du egentlig var. Jeg kan huske jeg fikk dårlig samvittighet, for jeg var ikke forelsket i deg. Men du var blitt min beste venn, og jeg gledet meg til å dele konserten med deg. Et av mine yndlingsband. Du kunne vel egentlig ikke gitt mer faen bandet. Det var ikke derfor du kom. Jeg gav deg en lang klem ute i hotellobbyen da du kom. Jeg var så glad og lettet over å se deg. Men jeg lå med pysjen på hele natten. Det ble ikke noe på deg. Jeg skvatt da du prøvde å kysse meg. Du ble såret. Men jeg var ikke klar enda. I dag elsker jeg kyssene dine.

Husker du at du ringte meg første gang? Det var før vi egentlig hadde treftes. Vi hadde bare skrevet til hverandre. Lange mailer. Du var intelligent. Det skjønte jeg av mailene dine. Intelligent og reflektert. Men på telefonen var du ikke intelligent. Bare sjarmerende. Og full. Husker du at du inviterte meg hjem til deg på privat fest? Du skulle i dusjen, sa du. Du gikk naken, kun i sokkene og drakk øl. Jeg kunne være med å drikke øl i dusjen hvis jeg ville. Du fikk meg til å le. Jeg bodde 4 timer unna. Etterpå sendte du meg et bilde av føttene dine med sokker på.

Husker du alle meldingene vi sendte til hverandre? Jeg satte så stor pris på dem. Nå som vi er blitt sammen, vet jeg at du sjelden sender melding til noen i det hele tatt. Den gangen sa du at det var daglig rutine å sende meldinger til alle vennene dine om random ting du gjorde eller så eller tenkte på. Men jeg visste du sendte mer til meg enn noen andre. Ingen sender så mye meldinger til alle de kjenner. Det er ikke nok timer i døgnet.

Husker du at jeg ble med deg og fotballsupporterne i klubben "din" til Bergen for å se kamp? Jeg kunne ikke gitt mer blaffen i laget. Jeg var med for å være sammen med deg. Husker du at vi fant ut at det er ulovlig å gå i tuneller? Husker du at du ringte 1881 for å finne ut hvorfor regelverket var slik og hva strafferammen lå på om man skulle komme til å gå i en? Så gikk vi i en. Rebeller altså. Så løp vi ut igjen da det kjøre en politibil forbi. Det gikk bra. Vi har fremdeles lov til å reprodusere oss i utlandet. Husker du at du skulle forklare en av supporterkameratene dine veien til hotellet for nach? Husker du at vi egentlig ville være alene, så du forklarte ham veien ut i fjorden istedet. Dagen etter fikk vi vite at han hadde gått rundt og lett etter hotellet i flere timer. Jeg husker at jeg ikke ble full nok, for jeg visste vi kom til å ha sex. Vi hadde begynt med det på den tiden, og jeg synes fremdeles det føltes rart å ha sex med sin beste kamerat. Jeg klarte bare ikke holde meg unna deg. Men jeg husker også at vi hadde konge sex og at jeg var supersexy. Tross alt var jeg full. Antakelig sugde jeg balle.

Husker du første gangen vi hadde sex? Husker du hvor deilig det var? Jeg husker det overraskende uttrykket i ansiktet ditt da jeg ikke avviste deg, men klatret opp på deg for å ri. Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme deg. Jeg var overrasket over meg selv også. Jeg hadde jo egentlig tenkt å avvise deg slik jeg pleide. For du prøvde deg hele tiden, selv om jeg hadde sagt klart ifra at jeg ikke var interessert. Du gav deg ikke selv om jeg sa at jeg bare så på deg som en venn. Jeg husker at du hadde hendene ned i buksa mi etter å ha strøket på meg lenge, da jeg til slutt tenkte "Fuck dette" og kastet meg over deg. Jeg hadde plutselig ingen god grunn til å si nei.

Husker du at du fikk deg kjæreste? Jeg ville jo ikke ha deg, og da jeg så du hadde fått deg kjæreste ble jeg glad og heiet dere fram. Du ble sur og skrev tilbake "Fuck Monogamy". Så det var meg du ville ha. Kjæreste eller ikke. Jeg synes synd på kjæresten din. Hun var glad i deg hun. Men hun fikk bare se det værste av deg. Du var ikke glad i henne. Du skulle bare gjøre meg sjalu. Det virket. Litt.

Husker du hvor vanskelig det var for meg å innrømme at det var deg jeg ville ha? Hvor vanskelig det var å gi opp singellivet som jeg elsket? Sivilstatusen gav meg mitt eget navn og min egen status. Den gav meg frihet. Jeg husker at jeg ble sammen med deg. Så fikk jeg besøk av en kamerat, en tidligere elsker. Jeg husker hvor bekymret du var. Jeg husker hvor tankefull jeg var. Jeg husker jeg slo opp med deg igjen. Nei, jeg ville ikke være kjærester. Jeg ville knulle den gamle elskeren min. Så da gjorde jeg det. Jeg ville være singel og fri. Du lovte at du skulle gjøre alt du kunne for at jeg skulle få være så fri som mulig. Du lovte å ikke hindre meg, hemme meg eller ta opp all tiden min. Til slutt hoppet jeg i det. Denne gangen med begge bena. Du flyttet for å bo nærmere. Jeg la fra meg singelstatusen for godt.

Jeg savner den enda. Men jeg elsker deg mer.

Husker du at jeg var bekymret for at jeg var gravid? Husker du hvordan jeg rev meg i håret? Hvordan jeg gråt? Jeg ville ikke ha flere barn. Jeg husker hvor rolig du var. Avbalansert. Jeg savnet en reaksjon. Det kom ingen. Du tok livet med ro også denne gangen. Et barn? Det skulle vi da fikse. Det kom til å bli toppers. Det kom til å være toppers om jeg ikke var gravid også. Du håpet ingenting. Du var klar for alt. 

Du har alltid vært der for meg når jeg har trengt deg mest. Du er villig til å gå igjennom ild og vann. Du er tilogmed villig til å vaske klær og støvsuge gulvene jevnlig bare for å gjøre meg glad. Du elsker å overraske meg med en god middag, og det var du som lærte meg at en ektefølt klem kan gjøre en liten mygg sterk som en okse. Du får meg fremdeles til å le. Og du ler fremdeles av mine vitser. Du kan være oppgitt og frustrert, men du er alltid der når jeg er lei meg eller når jeg er sliten.

Jeg visste det fra første gang jeg traff deg. At vi er sjelevenner. Jeg hadde ikke trodd den gangen at vi skulle bli kjærester og få barn sammen. Men jeg visste at vi for alltid kom til å være venner. Det tror jeg fremdeles fast på. Selv om forholdet skulle gå i luften, selv om ingenting skulle bli slik vi tenkte, så kommer vi alltid til å passe perfekt til hverandre. Sjelevenner. Min Osiris. Min elskede Osiris. 

--Isis--