mandag 18. juli 2011

Relationship How To: Dramaqueen 101

Det har vært småkluss i forholdet som dere prøver å reparere. Nå skal dere på date for første gang på you-don't-know-when. Typen din har tatt initiativet. Han har fått en avtale med sin mor om å komme som barnevakt fra langvekkistan og bruker pengene han fikk til bursdagen sin på en date med deg istedet for å kjøpe seg en ny teknisk duppeditt. Du på din side smiler og gleder deg helt til dagen plutselig er der. Da greier du ikke vri hodet ditt rundt tanken og det eneste du tenker på er at du håper du slipper å ha sex.

Kle deg halvhjertet i pene klær, og se ut som du prøver å smile. Er jeg så fin nå at han får lyst til å ha sex med meg? Se at han også pynter seg. Tenk at kroppen hans ikke er som den var og irritér deg over holdningen i ryggen. Litt styrketrening ville fikset det der in no-time. Hvorfor vil han ikke trene? Er du ikke verd å se bra ut for? Ekte dårlig samvittighet for at gleden ikke tyter ut av ørene dine gir en perfekt liten touch. Hva skal dere prate om?

Programmet for daten er middag og kino. Han tar deg med til sin yndlingsresturant og betaler både middag og dessert med bursdagspengene sine. Du spiser og koser deg. Han spiser og koser seg. Du innleder en lang samtale om ting og tang som du tenker på - selv om du vet han synes det er ubehagelig å snakke om. Det er en test, så klart. Han liker det ikke, og dere blir ikke enige. Men du synes diskusjonen er underholdende likevel. Det hindrer deg ikke i å bli tankefull på bakgrunn av svarene hans - er han egentlig mannen for deg?

Du vet han vet du tenker det. Og du vet det gjør ham trist. Du tenker det likevel, men smiler samtidig.

Så er det kino. Dere står i kinokiosken og plukker smågodt når han ikke helt greier mer og bryter ut i fortvilelse at han gjør så godt han kan for at du og barna skal ha det så godt som mulig. Han elsker dere. Du rødmer ikke helt kledelig, snur deg og forteller at han så absolutt er perfekt som familiefar. Og du mener det. Inni deg tenker du at du skulle ønske han elsket seg selv litt også. Kanskje det ville bidratt til at han tok mer vare på seg selv. Men på en annen side kanskje ikke. Så du sier ingenting om det. Nesten ihvertfall.

Kinoen har startet og du er travelt opptatt med å stappe trynet fullt av godteri. Dette er en deilig fridag, du er vanligvis sunn i matveien og trener mye. Du vet du ser bra ut og tåler å skeie ut. Ved siden av deg sitter en kjæreste som nesten ikke tør røre posen sin. Du vet ikke om du skal ha dårlig samvittighet for å ha pekt ut for typen at han ikke ser optimal ut, eller om du skal være glad for at han er mer "bevisst". Selv om du vet det er en påtvunget bevissthet.

En hånd famler etter din og holder den så godt fast at det nesten gjør vondt. Du vet det ikke er på grunn av filmen, selv om den er spennende nok. Det er koselig, nesten litt barnslig, og trist. Trist fordi du kan kjenne kampen som raser inni kjæresten din.

- Kanskje vi kan trene sammen før jobb til høsten? Når barnehagen starter igjen...?
Kjæresten din har snudd hodet og hvisker deg i øret mens han klemmer hånden din ekstra hardt. Du smiler til ham og vet hvordan øynene hans stirrer intenst på tross av at han har stygge 3D-briller på.

Etter filmen er hånden din passelig mør, og Kjæresten din er noe roligere.
- Tror du ikke det er en god idé, da? Høres det ikke bra ut?
Han vil du skal være glad for at han sier seg villig til å trene. Du er det. Men du vet det er falskt. Han hater å trene.

-Joda, det høres bra ut for meg.

Kjør hjem i stillhet. Gå og legg dere. Sovne uten sex.

Charming sier at alt kommer an på innstillingen. Jeg tror ham.

--Isis--

6 kommentarer:

  1. Unnskyld at jeg spør, men hva slags problemer har dere? Eller, hva tenker DU er galt? Jeg er vel en av de kvinnene som sammenligner forholdet mitt med andres, så det er bare derfor jeg spør. Merker jeg har en sånn liten klump i magen. Jeg har alt for mye tid til å tenke, så jeg tenker så mye rart hele tiden. Det er ikke noe alternativ for meg å gå fra ham, men det er et eller annet som plager meg.. Prøver å si til meg selv at det er bare meg, og så går det bra helt til han gjør noe som jeg ikke liker igjen. Og da kommer ALT det gale han har gjort på én gang, altså oppi hodet mitt.
    Tror vi er kompliserte, vi kvinnemennesker :p

    SvarSlett
  2. Anonym 19.juli: Det høres kjent ut det der! Det har vært utrolig vanskelig å sette ord på problemene her også. Ihvertfall for meg. Til slutt greide jeg det og det var en stor lettelse. Det betyr ikke at jeg ikke har ting å jobbe med, for det har jeg, men det var som du sa...noe galt, en følelse, mange rare tanker. Jeg vil ikke legge ut akkurat hva det er, her. Det blir for personlig. Kanskje du trenger å prate med noen? Bare du sånn i førsteomgang...så evnt med kjæresten etterhvert når du greier å sette ord på ting litt mer? Mulig vi er kompliserte, men jeg gjetter på at det er større sjanse for at vi fortrenger ting, dysser ned og lar oss selv tro at slik ting er, slik skal de være. -Det må være noe med MEG. ;-)

    SvarSlett
  3. Jeg vet at hvis noe føles "feil" så er det ofte feil. Magefølelsen skal man ikke undervudere!

    SvarSlett