Det er en bølge av sjokk og sorg som nå skyller innover landet vårt. Alle er berørt på ett eller annet vis. Ufattelig. Så ufattelig at det er smertefullt å vri tankene sine rundt det som er skjedd. Nesten 100 døde. Slaktet ned. Kaldt blod. Så kaldt.Vårt trygge land har blitt vist hva som skjer i ytterkanten av hat. Når hatet er så stort at man ikke lenger tenker klart. Man legger bort sin menneskelighet og lar hatet spise all medmenneskelighet. Et liv har ikke lenger noen verdi i et så forkvaklet sinn.
Det er ufattelig at det er sant.
Så hva skal vi gjøre? Skal vi bruke energi på å hate denne mannen? Se på bilder av ham og snakke sammen om hvor onde øyne han har? Skal vi analysere alt han har skrevet på diverse forum og finne ut av hva slags menneske han er? Skal vi skrive hans navn inn i våre hjerter med hat og forbanne den dagen han ble født?
Hva godt vil det gjøre?
Jeg vil heller oppfordre til å snu fokuset mot alle ofrene. Alle familiene. Hvorfor skal vi lære oss navnet på en mann som tror han er gud med gevær? Bruk heller deres fantastiske hjerner til å lære dere navnene til alle de døde! Husk dem med kjærlighet. Hvem var de som døde? Hva slags mennesker var de? Hva stod de for? Hva elsket de å gjøre? Gjør det de elsket for å minnes, med kjærlighet. Finn ut hvor gamle de var og hvem som var glad i dem.
Husk dem. Alle sammen.
Glem gjerningsmannen. Ikke gjerningen. Men mannen. Han har ikke gjort noe som fortjener oppmerksomhet. Slett alle bilder av ham.
Sett opp bilder av de døde, de skadde, de modige, de sterke, de som hjalp og de som elsket. Steng hat ute fra livene deres. Husk denne dagen med sorg, men sørg for at det er bildet av hjelpsomhet og kjærlighet som først kommer opp på netthinnen deres. En sterk statsminister. En modig båteier som hjelper redde ungdommer ut av vannet. En stresset kirurg som redder liv. En bekymret mor. En gråtende far. Alle de unge, modige, sterke som kom seg vekk men som må leve med traumene. Husk alle disse. Og enda flere.Husk et land som samles i sorg og se hvor mange fantastiske mennesker du kjenner. Mennesker som vil hjelpe. Mennesker som ønsker godt. Se hvor vakker verden er på tross av det grusomme som er hendt.
Mennesker fra deres beste side i deres mørkeste øyeblikk.
Hold rundt hverandre. Gråt sammen. Men husk å le også.
I slike øyeblikk senker tiden farten. Det er nesten så tiden stopper. Den går så sakte videre at du nesten ikke merker det. Men plutselig. Plutselig er det hverdag igjen. Husk da det som er verdt å huskes. De som fortjener å minnes.
Gudinnene
Sterke ord dette her, og jeg kunne ikke vært mer enig. Landet har gått i sjokk over én manns handlinger. Og det er så sant som det er skrevet; det er ikke mannen som fortjener oppmerksomheten, det er alle de som mistet livet, de skadede og alle deres pårørende.
SvarSlettSom jeg har skrevet på min egen blogg: "...på dette tidspunktet, hvor det sammenlagt er 91 døde, er vi alle pårørende". Vi har alle fått se hvilke konsekvenser én persons handlinger kan medføre og jeg tror vi på dette tidspunktet innså at Norge er ikke et land utenom all ondskap. Vårt land inneholder ondskap.
Men det onde vil ikke stoppe oss. Som deler av et sitat jeg tok fra facebook: "...lys fjerner mørket". Og lyset? Det er oss. Vi som står sammen. Vi som gråter. Vi som holder hender. Vi vil fjerne ondskapen med vår kjærlighet. På denne måten kan vi si at hendelsen ikke tok oss med ned, men heller at den løftet oss til nye høyder.