Gudinne vs. Pornodronning

- Jeg ønsker ikke at kjæresten min skal se på porno. Vi har snakket om det flere ganger, og jeg har oppdaget at han har sett på det noen ganger, men det sårer meg veldig. Jeg føler han er utro. Og er han ikke på en måte det, da?
Det er jentekveld. Vi har det kjempekoselig med et glass vin og musikk i bakgrunnen mens vi prater og skravler og ler. Etter et par timer kommer temaet sex på bordet. Det gjør det alltid. Før eller siden. Og denne gangen er det porno. Hva denne jenta sier treffer et punkt inni meg. Setter meg tilbake flere år. Til den gangen jeg selv hadde samme innstilling.

Jeg har nevnt det før, hvor usikker jeg var da jeg begynte å ha sex. Jeg kunne ingenting om sex. Jeg visste knapt hva det var, og jeg hadde en masse pikeaktige forventninger til hva det skulle innebære. Naive, forsiktige drømmer om rosenrøde ekteskap og kjærlig sex. Og sterkest i denne illusjonen stod monogami. Jeg tenkte ikke på det som det den gangen. Det fantes ikke noe alternativ. Det var det som for meg var naturlig og rent. Jeg trodde ikke det var mulig å elske mer enn et menneske. Jeg trodde det var slik vi var skapt. Jeg trodde det var det som var rett!

Jeg fikk en knyttneve realitet i fleisen da jeg fikk min første kjæreste. Porno. Han så på porno. Mye.

Jeg var 16 år og ekstremt usikker. Det er visst ikke så uvanlig i den alderen. Jeg slet med mine spiseforstyrrelser og hadde mine romantiske drømmer om en mann som bare så meg. Bare elsket meg. Og hvis han elsket meg, så hadde han vel ikke behov for å se på noen andre? Hvorfor skulle han det?

Så oppdaget jeg pornoen. Jeg hatet det. Jeg fant det ekkelt. Nei, motbydelig. Jeg satt med en sviende smerte i mellomgulvet da han fortalte meg om all den pornoen han så på. Og at han også så på porno når jeg ikke var der. Selv om vi var kjærester. Selv om han hadde sex med meg.

Jeg kikket på jentene på coveret. Ingen av dem så ut som meg i det hele tatt. Jeg så perfekte kropper toppet med fordreide, kunstige ansikter. Var det dette som virkelig tente ham? Hva da med meg? Jeg ville aldri se ut som de jentene. Selv om jeg slanket meg så tynn som en lyktestolpe, ville jeg aldri bli lik dem. Var jeg en slags trøstepremie? Han kunne aldri få ei slik pornoberte med lange lyse lokker, botoxlepper og perfekte bryster. Så han måtte liksom klare seg med meg? Tenkte han på slike jenter mens han hadde sex med meg? Skulle han ønske jeg så ut som dem?

Ønsket jeg å bli som dem? Se ut som dem? Jeg følte jeg måtte det. Det skrek inni meg. Hvordan skulle jeg bli sånn uten å forandre alt jeg er? Mitt rette, brune hår mot deres blonde, bølgete, friserte hår. Mine små, faste pikebryster i forskjellig størrelse mot deres perfekte siliconpupper. Min tynne jentekropp mot deres veltrente, retusjerte sminkede kropp. Selv rumpa mi, som jeg hadde fått så mye komplementer for, struttet ikke like mye som deres. Jeg følte meg plutselig stygg og chubby. Lårene mine var tykkere enn lårene deres. Det var jeg sikker på. Og bena mine var mye kortere.

Hele mitt vesen protesterte. Nei, jeg ville ikke forandre meg så mye. Da ville jeg jo ikke lenger være meg? Og ville jeg egentlig se ut som en krysning av barbie og en gateprostituert? Hvorfor kunne jeg ikke være god nok slik jeg var? Hvorfor kunne han ikke elske meg for meg? Hvorfor var jeg blitt utstyrt med slike dårlige gener? Hvorfor så jeg ikke mer ut som søstera mi?

Jeg forbød ham å se mer på porno. Jeg orket ikke tanken på det. Det føltes ut som utroskap. At han med vitende vilje oppsøkte andre jenter enn meg, om så bare på film, for å ha sex. Han ville jo aldri få tak i en sånn jente i virkeligheten. Så mye skjønte jeg. Synes han det var bedre å ha sex med seg selv mens han kikket på disse damene, enn det var å ha sex med meg?

Dumme lille meg som ikke kunne noenting om sex. Forsiktige lille meg som ikke turde si nei når han ville ha sex for 5. gang på fire timer. Teite lille meg som ikke turde bli tatt bakfra fordi jeg ble usikker av å ikke se ansiktet hans. Usikker av at han ikke kunne se mitt. Kanskje det var det som var hele poenget? Å slippe å se ansiktet mitt?

Jeg kunne se det for meg inne i hodet mitt. Se det for meg, at han satt foran TV med fjernkontrollen i den ene hånda og pikken i den andre, med glassaktige øyne og sikkel munnviken. Det kåte blikket han pleide å ha når han hadde sex med meg. Dedikert til noen andre. En ukjent kvinne i en kunstig setting. Det gjorde så vondt! Hvorfor kunne ikke jeg være nok?

Han fikk ikke lov til å se på porno. Jeg tryglet ham om å la være. Jeg fortalte ham at der såret meg noe forferdelig. Hvis han elsket meg, så burde det vel holde med meg? Han nikket og forstod. -Og kikket i smug istedet. Jeg prøvde å smile. Jeg var glad for at han hadde lagt bort pornoen. Det var et befriende bevis på at han elsket meg. Men jeg greide ikke slappe av. Jeg greide ikke legge fra meg tankene om at jeg kanskje var trøstepremien. Jeg måtte prøve alt jeg kunne å være som dem. Jeg kunne ikke være prippen. Jeg måtte ha lyst hele tiden. Alltid. Ta initiativet selv. Jeg måtte stønne på en sånn og slik måte. Jeg måtte gjøre alt jeg kunne for at han skulle få tilfredstilt sine kåte behov. Vri meg i de rette stillingene. Min orgasme måtte være underprioritet, og jeg måtte fikse den selv. Jeg kunne ikk forvente at han skulle fikse den for meg. Og jeg måtte alltids få orgasme! Jeg måtte ikke såre hans mandom. Så jeg fikk helle fake. Jeg måtte være tynn. Tynn for enhver pris. Inne i hodet mitt konkurrerte jeg med hver eneste pornodronning, hver dag.

Det er bare at det er umulig å konkurrere mot en fantasi.

Jeg ville alltid være virkeligheten, uansett hvor hardt jeg prøvde å være sexy eller spennende. Jeg ville alltid være hverdag. Kjedelig. Normalen. Jeg ville være den han kranglet med. Jeg var ikke alltid stelt og sminket. Etter at barna kom ble det enda værre. Blandt annet gikk jeg kraftig opp i vekt en periode. Jeg var utslitt. Mentalt og fysisk. Ikke bare på grunn av disse tankene, men også på grunn av dem. Tanken på at jeg ikke var god nok. Vissheten om at jeg bare var meg. Uansett hva jeg gjorde.

Til slutt gikk han fra meg. Han orket ikke mer, sa han. Han fikk ikke være seg selv. Jeg tolket det som at han heller ville ha muligheten til å se porno, enn å være med meg. Og fremdeles i dag tror jeg det var en stor del av grunnen til at han gikk. Det var andre ting også. Han var en usikker mann selv. Usikker på den måten at han ikke egentlig hadde vært klar for helseriøst forhold og barn. Usikker på den måten at han ikke egentlig hadde fått  utforske sine egne meninger og sin egen vilje. Han kjente ikke seg selv. Og han gikk mye bak ryggen min. Ikke bare med pornoen. Det var mange løgner. Det var visst ikke bare jeg som var utslitt.

Etter at han gikk, fant jeg BigBoy. BigBoy så også på porno. Men jeg brydde meg ikke like mye. Det føltes ikke like vondt. Mye fordi BigBoy var så tydelig på at han synes jeg var den flotteste i hele verden. Han elsket meg. Hele meg. Det var ikke tvil i mitt sinn om at jeg var god nok. Ikke bare god nok, han fikk meg til føle meg fantastisk. Sexy og intelligent. Han kunne ikke holde fingrene fra meg. Han kunne ikke la være å pushe meg seksuelt inn på ting jeg aldri hadde prøvd. BigBoy var min seksuelle revolusjon. Det var ikke før jeg traff ham at det gikk opp for meg hvor elendig sexen hadde vært før. Han var kåt som en våryr kanin, men han elsket at jeg nøt og gjorde alt han kunne for at jeg skulle slappe av og nyte like mye som ham. Det å utforske hverandres kropper fikk en helt ny mening. Jeg kunne ligge i timesvis og bare studere pikken hans. Ballene. Rumpa. Lårene. Jeg lærte å kjenne kroppen hans som om den var min egen. Jeg lærte og kjenne min egen kropp også. Slik jeg ikke hadde kjent den før. Jeg tillot meg selv å være kåt for min egen del.

Fremdeles har jeg en viss skepsis overfor porno. Særlig om porno blir den viktigste kanalen til læring, slik den er for mange gutter og menn. Jenter leser blogger og blader og artikler om sex for å lære så mye som mulig. For å bli sexgudinner. Gutter ser på porno og skulle ønske virkeligheten var slik som på film. Jeg er klar over at jeg generaliserer stygt, og at det ikke alltid stemmer, men til en viss grad vet jeg at jeg har rett. Min første kjæreste hadde lært alt om sex fra porno. Ikke rart sexen var elendig. Nei, det er ikke godt å bli slikket med en stiv tunge rett på klitten. Det er vondt. Nei, man får ikke orgasme av penetrering i seg selv. Smertestønn er ikke det samme som nytelsesstønn selv om det høres likt ut på film. At kvinnen stønner, spreller og vrir på seg betyr kanskje at hun har vondt, stopp med det du driver med. Å bli bitt i klitoris er forferdelig smertefult. Å bli slått på fitta føles idiotisk. Å få pikken slått mot puppene eller lårene får deg til å se ut som om du er tilbakestående og ikke vet hva den skal brukes til. Er det ikke bedre å finne ut av hva man egentlig liker istedet for å etterlikne dårlige scener fra en film?

Men i dag ville det aldri falle meg inn å forby porno overfor noen. Jeg kan faktisk tenke meg å se det selv iblant. Men som Venus sier: det er lite som slår en god sexscene i en spillefilm eller en god serie. Porno blir litt for kunstig for min smak. Joda, jeg blir kåt når jeg ser på det, men det er sjelden jeg får lyst til å oppsøke deg av meg selv. Mulig jeg bare ikke har funnet de gode filmene enda. Foreløpig får jeg klare meg med en billedlig blogg foreksempel. Dessuten kommer man langt med fantasien alene...

Hva er ditt forhold til porno?

--Isis--