Jeg hadde hørt om det årlige Gardeballet og at det stadig var sjarmerende herremenn der som trengte en date for ballkvelden. De fleste jenter har vel en gang drømt om å være med på et skikkelig ball hvor man går i nydelig kjole og er prinsesse for en kveld. Vel, jeg meldte meg som villig date. Sendte inn søknad med bilde og greier. Nå har det seg sånn at jeg er vel ikke den man vil anse som verken søt eller yndig på noen måte. Det er en grunn til at jeg blir kalt Crazy Angel.
Jeg skrev noen ord om meg selv og la ved et beskrivende bilde.
Etter et par uker ble jeg oppringt av en ukjent mann som sa han ringte ang. gardeballet og trodde han hadde den perfekte date til meg. Jeg måtte bare skrive til ham selv, for han var sjenert. Joda, jeg tok imot navn og søkte han opp på facebook slik jeg hadde fått beskjed om. Tenkte at hey! Jeg har da ikke noe å tape på det?
Søkte opp navnet og ble møtt av profilbildet.
Akkurat.
Perfect match? Jeg tenkte meg om bare et øyeblikk og skrev noen ord om rumpetroll på Gardeball i innboksen hans. Ventet på respons i nesten en uke før jeg fikk til svar at han ikke skjønte en dritt. Det var vel heller ikke å forvente. Jeg tøyset videre og nå fikk jeg svar umiddelbart. Tok ikke lang tid før vi beveget oss over på msn.
Etter et par timer med tøys og tull på msn, (Han hadde nå fått vite min egentlige motivasjon til å skrive til ham) begynte jeg å bli klar for å legge meg. Så jeg gjorde meg klar til å avslutte samtalen. Men han var ikke helt der.
- Kan jeg komme til deg? Nå?
Jeg kikket på klokka. Den var 23. Han var i Garden i Oslo...jeg befant meg over en time unna. Jeg trodde han tøyset.
Så jeg svarte ja.
- Sikker? Hva er adressen din? Jeg kommer med en gang.
Jeg gav han adressen min.
-OK. Kjører nå. Men har ikke mobil, så må ringe deg på veien for veibeskrivelse.
Plutselig var han avlogget og jeg fikk panikk. Jeg hadde nettopp invitert en fyr jeg absolutt ikke kjente eller visste hvem var. Jeg hadde ikke engang sett han før. Kikket desperat gjennom alle bildene av fyren på face. Ingen av dem var særlig representative. Alle var litt sånn:
Ikke lett å se hvordan en fyr egentlig ser ut fra noe sånt. (fake bilde foressten!) Men jeg kunne se han var slank og uten store brannskader eller noe sånn rart. Jaja. Så ble jeg gående å bite negler og vente på Jølle, da.
Da det hadde gått to og en halv time og jeg ikke hadde hørt noe, regnet jeg med at han bare hadde kødda med meg, pustet ut og begynte å gjøre meg klar for å legge meg. Jeg stod med tannbørsten i kjeften da telefonen ringer. Jølle har vært hele nærområdet rundt, men han fant ikke huset der jeg bodde og hadde begynt hjemreisen igjen. Nå var han halvveis tilbake, men om jeg ville så kunne han snu og komme likevel. Jeg hadde lyst til å si nei, men han hørtes litt småfortvilet ut og han HADDE faktisk lett rundt i en time, så jeg turde ikke. "Joda, du må bare komme!".
Forklarte veien litt bedre og satt meg til å vente igjen. Like nervøs. Hallo? Hva var det jeg drev med? Skulle ikke jeg være voksen og fornuftig og sånn? Jeg hadde to unger for christ sake. De var hos pappa'n sin akkurat denne helga, men likevel!? Jeg hadde heller ikke hatt sex på 9 mnd etter at det var over med eksen. Jeg begynte å kjenne det, for å si det sånn...
Denne gangen fant han fram. Jeg gikk ut for å møte han og DAMN! Han var jo kjekk! Ikke så han særlig farlig ut heller, der han stod med halvåpen munn og glante på meg. Jo, kom inn, kom inn!
Vi ble sittende å prate og le lenge. Han fortalte at han hadde misforstått meg da jeg sa jeg bodde alene. Han HADDE funnet riktig hus første gangen, men hadde blitt forvirret av at det stod ei jente, som ikke liknet meg det spor, på verandraen og røykte. Han hadde tilogmed vært over hos naboen og spurt men der hadde han bare funnet noen sinte innvandrere som hadde ropt på dattera si og sett stygt på ham. Joda, jeg bodde alene, men det var to leiligheter i huset jeg bodde i. Søstra mi bodde i den andre. Det var henne han hadde sett.Vi lo godt av dette og fortsatte og le og prate til øya mine gikk i kryss. Jeg følte ikke jeg kunne sende han tilbake og inviterte han inn i senga. Enda så trøtt som jeg var, var jeg også klar for litt horisontal action. -Men gutten var jo virkelig sjenert, jo! Kledde av seg i mørket og greier. Jeg tenkte at jeg burde vel ikke skremme vettet av han og lot han være. Men etter 9 mnd i sølibat var det utrolig deilig å våkne ved siden av noen! Han våknet ikke, dog. Så jeg stod opp og lot han sove. I mellomtiden gikk jeg ned til søstra mi for å levere noe jeg hadde lånt. Hun hadde dessuten noe hun bare måtte fortelle meg.
-Øyh! I går vettu, så stod jeg på verandaen og røyka, så kom det en bil forbi - aldri sett den før jeg, altså - kjørte dritsakte og han inni GLODDE på meg. Skikkelig GLODDE, liksom. Var så ekkelt at jeg ropte på typen min jeg altså. Hallo, klokka var 3 på natta eller? Hvem er det som GJØR sånt? Dritekkelt, ass!
- Nei, altså...du kan sikkert spørre han, for han ligger oppe og sover.
Søstra mi satte nesten frokosten i halsen, men spurte ikke noe mer. Jeg gikk opp igjen og fra da fikk jeg et par-tre ukentlige besøk fra Jølle fra Garden. Han forble supersjenert, så jeg måtte late som om han forførte meg og greier. Han var seriøst så forsiktig at det tok litt tid før jeg i det hele tatt skjønte at han prøvde å forføre meg. Jeg var jo klar for å hive meg over han når som helst, men jeg lot han ta "føringa". Det virket som han trengte det. Han kom alltid etter at unga hadde sovnet og dro i halv 5 tiden på morgenen for å rekke oppstillingen i Garden. Han hadde vel ikke EGENTLIG lov å dra derfra. Jeg var like fornøyd.
sv: Haha, det er bra du liker den! :) Håper du kommer innom igjen senere. Ja, man må jo beskrive det for at folk skal kjenne seg igjen. For selvom Kasper og jeg virker som helt freaka gutter, har nok - som du sier - de fleste vært borti noe liknende selv, haha. :)
SvarSlettFredrik og Kasper