Guttepupper og Jentepupper

Jeg har aldri hatt store pupper. Jeg har aldri ønsket meg store pupper heller (vel, kanskje briefly på dårlige dager i de yngste tenårene). Puppene mine var små, litt forskjellig størrelse og runde. De var ikke perfekt, men de var meg. Jeg brydde meg ikke noe mer om dem enn at jeg var glad jeg hadde pupper i det hele tatt og resten kunne man fikse med en god push-up BH.

Så ble jeg gravid. Jeg var 17 år og både magen og puppene vokste til dimensjoner jeg ikke trodde var mulig. Da babyen var født hadde jeg gått fra en a-cup til en god d-cup. -Og de var fulle av strekkmerker. Da jeg sluttet å amme igjen gikk størrelsen tilbake til en liten a-cup, men det var også eneste likheten med de puppene jeg engang hadde.

Nå så de ut som vrengte lommer med litt sand i bunnen. Skrukkete pga strekkmerkene.

Jeg hatet dem, men jeg bestemte meg for å bygge opp selvtilliten min på egenhånd før jeg tok noen operasjon. Mulig det var en veslevoksen avgjørelse, men det tok ihvertfall 5 år før jeg tok den etterlengtede operasjonen.

I mellomtiden ble barna mine eldre og en dag kom vi inn på en samtale om forskjellen på jenter og gutter. Dette med pupper kom naturligvis opp. Jenter har pupper.

"Ja, men jeg har pupper!" Sier sønnen min på 5. 
"Nei, du har bare brystvorter. Guttepupper." Svarer den altvitende mor.
Etter en liten tankepause fortsetter samtalen
"Ja, men Emilie i barnehagen har guttepupper!" mener den andre sønnen på 4
"Det er fordi hun er så liten enda. Når hun blir stor så får hun jentepupper" smiler mor.
Nå kan jeg se hjulene spinne i hodet på 4-åringen, og tenker at jeg har forklart det hele på en god måte.
"Jammen DU har jo guttepupper, mamma!" utbryter 4-åringen.

Da har ikke mor noen flere argumenter og tenker inni seg at nå er det nok på tide med den operasjonen...

--Isis--