Prefiks

En av dere spurte om jeg ikke kunne skrive et innlegg om den gangen jeg hadde trekant. Det kan jeg selvsagt gjøre. Det er noen år siden nå, og selvsagt var også dette den gangen jeg var sammen med Bigboy. Jeg har ikke møtt noen som kan utfordre meg seksuelt slik han kunne. Jeg lærte mye om meg selv de to årene jeg var sammen med ham. Jeg blomstret seksuelt. Han var den beste elskeren noensinne. Han skjøv meg med på nye erfaringer hele tiden. Hele tiden på jakt etter det neste nye. Noe vi ikke hadde gjort før. Variasjon. Jeg elsket det. I dag savner jeg det. Men som jeg har skrevet om før, forholdet var destruktivt og til slutt måtte jeg gå. For min egen del. For barnas del.

Det var Stian. Stian var Bigboys bestekamerat. Og han var min skitne fantasi. Stian er en av de sjeldne mennene med en uimotståelig seksuell karisma. Jeg har bare møtt to slike menn i hele mitt liv. -Og Stian var det noe spesielt med. Det var farlig å møte øynene hans, og enda farligere å snakke med ham. Jeg stolte ikke på meg selv når jeg var alene med ham. Men akk, hvor lyst jeg hadde til å være alene med ham...

Han hadde lyst på meg også. Jeg så det på han allerde første gang han traff meg. Bigboy hadde ventet så lenge med å presentere meg for vennene sine at jeg begynte å tro at han skammet seg over meg. Men da jeg gikk inn døra til den lille hjemmefesten, iført et kort lærskjørt og høye støvletter, da skjønte jeg hvorfor han hadde nølt. Blikket mitt ble automatisk dratt mot Stian, selv om det var flere i rommet. Han på sin side hadde ventet på oss, og var nysgjerrig på Bigboys nye- og eneste kjæreste noengang. Bigboy gikk foran meg og presenterte meg stolt, før han tok et skritt til siden slik at de kunne se meg. Det blikket jeg fikk fra Stian glemmer jeg aldri. Han skvatt til. Gispet lavt og holdt blikket på meg mye lenger enn hva jeg vanligvis synes er både høflig og komfortabelt.

Det var vanskelig å ikke være alene med Stian. Han bare var der, når Bigboy ikke var der. Pratet med meg. Danset med meg. Sang til bakgrunnsmusikken med meg. Fristet meg. Han fristet meg bare ved å være i rommet. Han visste hvor fristende han kunne være, og han brukte det mot meg så ofte han kunne. Det var vanskelig å holde seg i skinnet. Og et par ganger strakte vi grensene. Danset tett med hånda mi i buksa hans eller kysset og tok på hverandre når Bigboy hang over ei anna jente med flørtesmilet sitt slik han pleide. 

Bigboy skjønte fort tegninga. Han synes det var skremmende. Og litt spennende. Jeg tente på kameraten hans. Vi var sånn. Gjennomsiktige. Han visste. Jeg visste. Han flørtet rundt. Jeg flørtet rundt. Han rotet med min venninne. Jeg rotet med kameraten hans. Vi lekte med grensene. Strakk dem. Kjente på følelser som andre kunne frembringe. Lekte med dem. Det var berusende.

Likevel. Jeg holdt meg bak visse grenser jeg hadde satt for meg selv. Rote kunne jeg nok gjøre. Men jeg hadde ikke sex med kameraten til kjæresten min. Alle følelsene og fristelsene. Det var en lek. Et eventyr. Jeg visste at leken ville bli en helt annen om det skulle utvikle seg til sex. Da ville jeg såret kjæresten min alvorlig. All spenningen ville fått et antiklimaks og forholdet ville plutselig befinne seg i et vakuum. Men farlig var det.

Gjennomsiktig. Jeg tror det var kluet. Vi var gjennomsiktige. Jeg visste. Han visste. Selv om jeg hadde hånda nede i buksa på Stian når Bigboy var et annet sted. Selv om vi "gjemte" oss for å rote. Selv om det ikke var helt åpenlyst, så visste jeg at han visste. Og hvis han spurte, så svarte jeg ærlig. Det visste jeg kameraten hans gjorde også.

Det holdt oss alle innenfor grensene.

Det var ikke bare Stian jeg flørtet og lekte med. Akkurat som Bigboy var en flørter, var jeg en flørter. Jeg ble ofte "advart" av andre som hadde observert Bigboy tøye grensene med ei eller anna tilfeldig ei. Jeg bare viftet det vekk. Jeg lo. Jeg visste det var meg han elsket. Jeg visste han var flørtete. Klåete også. Jeg visste. For jeg var akkurat likedan.

Men Stian. Stian var spesiell. Interessen for andre dabbet ofte fort ut. Spenningen løste seg opp av seg selv. Men ikke med Stian. Stian var spennende. Bigboy synes det var spennende, han også. Skremmende. Og spennende.


Fortsetter...
______________

Beklager å skuffe dere som håpet trekant-historien kom nå. Den kommer i morgen. Jeg ville fortelle dere litt om konteksten. Jeg føler det er viktig for fortellingen på et vis.

--Isis--

Passelig vedlikeholdt

Jeg liker å gjøre meg helt ferdig med treningen før jeg drar hjem. Det inkluderer en dusj. Jeg er derfor ofte å se i den offentlige garderoben etter trening. Noen ganger har jeg hele garderoben for meg selv. Det kan være veldig deilig. Da er det nesten som hjemme, bare med mye større plass. Jeg trenger ikke stresse med å kle på meg, jeg kan sprade rundt naken. Tørke håret, naken, blåse litt varm luft på huden... Joda, det er godt å være alene i garderoben.

Men jeg liker å være i en stappfull garderobe også. Bortsett fra plassmangelen, synes jeg det er spennende å observere folk i øyekroken. Noen føler seg virkelig utilpass og stressdusjer og stresskler seg. Andre sitter svette og røde i ansiktet helt til nesten alle har kledd seg og dusjen er tom. Jeg kan se for meg at de kanskje ikke synes det er så flott å være naken i felleskap. Kanskje de har en del komplekser de helst ikke vil dele? Andre igjen sprader rundt som om det er den mest naturlig ting i verden. Smiler og prater. Kler seg med naturlig ro. Tar seg god tid. Det er en befrielse å se kvinner som er så trygge i egen kropp.

Det er også facinerende å legge merke til hvor forskjellige vi er. Fasongen. Holdningen. Størrelser. Og på et vis synes jeg det er vakkert, alt sammen. Variasjonen. Jeg kan blir facinert av den stramme, veltrente. Hun ser så sunn ut. Musklene ligger rett under huden og rører seg hver gang hun gjør en bevegelse. Jeg må alltid kikke to ganger på hun tynne som trener altfor mye og sannsynligvis spiser litt for lite. Hun ser ut som en liten fugl. Det er vakkert, og nesten litt trist på en melankolsk måte. Det er nok ikke så rart at det er mange som strever etter å være som henne. Det kan være lett å tro at man kan trives som ulykkelig. Noen gjør jo også det. Men man er ulykkelig. Det innebærer en del smerte. Og om smerte kan være vakkert, så kan ekte lykke være strålende.

Ekte lykke. Det ser jeg mest i ansiktet på kvinner som er slanke. Men normale. Med normale skavanker. Litt celulitter her. Et par strekkmerker der. En mage som ikke er helt flat. Pupper som ikke er helt runde. Kropper som ikke er supertrent. Men som heller ikke er oversett og satt til forfall. Dette er kvinner som utstråler trygghet og selvsikkerhet. Som tenker at kroppen din er den du er. Men bare er en del av det.

Jeg har en sånn kropp selv. Passelig vedlikeholdt. Med strekkmerker på merkelige steder etter fødsler. En mage som aldri blir helt flat, men er flat nok og med harde muskler under huden. Men om jeg utstråler ekte lykke? Jeg vet ikke. Jeg håper det. Kanskje jeg er litt for opptatt av kroppen min. Kanskje det bare er sunt. Noe av det jeg gjør er sunt. Og noe er usunt. Jeg vet hva som skal til, og jeg velger bevisst noe annet på noen områder, fordi jeg faktisk trives med å spise sjokolade. Jeg smører med kremer og masserer og prøver å fikse de skavankene som kan fikses og hindre de som kan hindres. Men jeg blir ikke ulykkelig om det ikke virker, om jeg ikke har nok viljestyrke, eller om tiden ikke strekker til til den egenpleien jeg optimalt kunne trenge. Jeg kan se på meg selv i speilet og smile. Jeg husker en tid hvor det å se seg i speilet var tortur, men likevel greide jeg ikke la være. Jeg kan danse naken i stua og føle meg sexy. -Selv om jeg skulle se speilbildet mitt på TV. Kanskje blir jeg facinert av mine egne flytende bevegelser. Jeg pleide å være danser. Jeg pleide å være ganske god. Pleide.

Jeg kan fryde meg over et komplement fra mine egne barn. Eller fra andre barn. "Du er pen" Tre ord fra barnemunn som kan få meg til å sveve i en uke. Jeg er pen! Helt uten sminke!

Jeg kan le når mine egne barn erter meg. "Jeg kan se rumpa di! Du har stor rumpe!" Da flirer jeg godt og rister litt ekstra på den store rumpa mi. Så går jeg å småfniser hele dagen. Rumpa mi er stor. Det er vel derfor den er så god å sitte på.

Jeg føler meg sexy når Charming gisper av synet når jeg kler av meg for kvelden. "Du kler av deg på en så sexy måte" Jeg blunker og spør hva han mener. Jeg kler jo av meg på samme måte hver kveld. "Jeg elsker å se deg kle av deg. Du har en egen måte. Det er sexy" Så kan jeg sovne med de ordene på hjernen. Og tenke på det hver gang jeg kler av meg. Noen ganger fniser jeg for meg selv. Jeg er sexy.

Jeg ser kanskje ikke ut som en glamourmodell. Men jeg vil heller ha beundring fra min egen familie. Dessuten er jeg morsom. Det har sønnen min sagt. Jeg er alltid morsom. Det var det han sa.

Jeg vil mye heller være morsom. Enn modelltynn. Da har jeg noe som aldri forfaller; humør. Det slår både pen og sexy ned i støvlene. En dag blir jeg gammel. Da spiller det ingen rolle hvor pen jeg var da jeg var ung. Jeg vil heller være morsom. Men hvem sier jeg trenger å velge? Jeg er jo både pen OG morsom! Og sexy. Med min store rumpe.

--Isis--

Og mens vi snakker om dildovibratorer

En morgen våknet jeg og fant dildovibratoren min liggende oppå nattbordet mitt. Merkelig, tenkte jeg. Lå ikke den i skuffen sin? Det var ikke lenge siden jeg hadde brukt den, men det var ikke i går kveld...og dessuten lå jo Bigboy ved siden av meg. Jeg pleide ikke å la den forbli liggende framme når jeg heller hadde tilgang til ham!

Jeg la den tilbake i skuffen sin, og tenkte ikke egentlig noe mer over det. Helt til jeg tok den fram for å bruke den igjen. Da la jeg merke til at den var knekt innvendig! Det gikk an å bruke den, ettersom det var en egen klitorisvibrator på den, men den fungerte ikke helt optimalt for å si det sånn. Jeg klødde meg i hodet. Hvordan hadde dette skjedd? Jeg kunne ikke huske den ble ødelagt sist jeg brukte den, og jeg trodde ikke barna hadde fårr fatt i den igjen, slik de hadde greid å plukke den ut av kurven jeg hadde på gulvet ved siden av sengen. Den gangen de var bare 2 og 3 år gamle og synes knappene var fantastisk morsomme. Da jeg fant dem med en vibrerende dildo i hendene, tok jeg den fort og flaut ifra dem og avledet dem med noe annet, før jeg fant en mye mer barnesikker skuff til sakene mine. Jeg var ganske sikker på at de ikke hadde sett den igjen etterpå.

Hvordan hadde da vibratoren blitt ødelagt? Det var lite sansynlig at den hadde blitt ødelagt i skuffen. Av seg selv.

Det viste seg at Bigboy hadde ødelagt den. Å, nei, tenkte jeg. Har han et issue med at jeg bruker leketøy!? HAN? Hva faen, liksom! Jeg trodde ikke han var typen til det. Men så har han ødelagt den, og det taler jeg sitt klare språk, det... Æsj. Jeg får holde den neste jeg kjøper litt mer diskret unna, kanskje...
- Liker du ikke at jeg bruker leketøy?
Jeg måtte bare spørre. Han ble sprutrød i ansiktet. Han skjønte hva jeg siktet til.
- Nei, det er ikke noe problem. Jeg ødela den ikke med vilje...
Jeg så forvirret på ham. Ikke med vilje? Det skal ganske store krefter til før man brekker en sånn en. Jeg så på ham mens jeg ventet på forklaring. Han ble enda rødere og flirte skjevt.
- Ehm... Jeg lånte den...
???
- I natt. Jeg våknet og var så sykt kåt. Du sov. Jeg hadde ikke lyst til å vekke deg. Så gikk ut for å runke. Men jeg ble bare kåtere. Også fikk jeg...lyst på...noe i ræva. (På dette tidspunktet tør han ikke engang se på meg) Og da kom jeg på at du har en sånn dildogreie. Så jeg hentet den...men så var jeg visst litt vel kåt og litt voldsom...for plutselig brakk den..inni rumpa mi. Heldigvis er den dekket av gummi, så den brakk jo ikke tvert av. Men jeg var litt bekymret et lite øyeblikk. 

Jeg sprutet ut i latter. Jeg greide ikke la være. Selv om jeg skjønte han var veldig flau. Jeg synes faktisk det var litt modig at han i det hele tatt innrømte det. At gutta blir så kåte at de får lyst på noe i rumpa får det ofte til å låse seg i dem. Det er homsete.

Det var igrunn greit. Det var på tide å bytte den ut likevel. Jeg smilte. Men så kom jeg på noe. Jeg hadde jo prøvd den før jeg oppdaget at den var brukket! Og selv om den var brukket hadde jeg jo oppdaget at den funket til det det viktigste...

- Ehm...Bigboy! Du husket å VASKE den etter bruk sant?

--Isis--

Smug joy

- Vet du hva som gjør meg glad?
Han hvisker, slik at ikke barna skal høre oss ute i stua. Han smiler.
- Nei, hva er du glad for?
- Du har ikke brukt den.
Han peker på pakken jeg har i hånden. Jeg har akkurat dratt den opp fra bak sengen. En splitter ny dildovibrator. Pakken er ikke åpnet en gang. Jeg fisket den opp fra bak sengen nå, for å legge den et annet sted.
- Du har hatt den i to uker, uten å ha brukt den.
Jeg ser på ham og ned på det jeg har i hånden og opp på han igjen. Jeg vet ikke riktig hva jeg skal svare. Jeg har ikke hatt tid til å bruke den, mumler jeg. Jeg har ikke akkurat spart meg. Du vet, unger på alle kanter og lite tid alene. Jeg har bare ikke hatt tid.
- Vel. Jeg blir ihvertfall veldig glad for at du ikke har brukt den.

Jeg rynker pannen, men tenker ikke noe mer over denne kommentaren der og da. Likevel blir den liggende å gnage i meg. Glad? For at jeg ikke har brukt dildovibratoren min. Hvorfor? Hva er det å være glad for?

Jeg har hatt sex en dag i løpet av to uker. Èn dag. Jeg blør nemlig. Jeg fikk en dag pause fra mensen før jeg begynte å blø igjen. Det ser ikke ut til å ville stoppe heller. Jeg må ha gjort noe galt i forhold til p-pillene. Og Charming går i fosterstilling så fort han hører at det lekker blod fra meg, så jeg vet jeg ikke kan vente meg noe fra ham. Jeg har kjøpt meg dildovibrator som jeg gleder meg til å bruke, men det finnes ikke tid til det. Jeg er så kåt at jeg tenker, drømmer og fantaserer om sex hele dagen. Jeg er så frustrert at det gjør nesten fysisk vondt. Det hender jeg nesten blir sint fordi Charming ikke tåler litt blod på tissen sin. Jeg prøver å forstå og respektere. Jeg prøver virkelig.

Glad? Hva er det å være glad for? Hvis han er glad for at jeg "ventet" på ham...betyr det jo at han er glad for at jeg er så frustrert at det nesten gjør fysisk vondt. Er han glad for at jeg går kåt i dagevis vel vitende om at jeg ikke kommer til å få sex, og det på ubestemt tid? Å gå kåt mens man vet man ikke får sex...spesielt når man bor sammen med en man er glad i, og har lyst på...det er ikke bare frustrerende...det er til å visne av.

Eller tror han at jeg ikke er kåt når jeg ikke er sammen med ham? -Og er glad for det? (Jeg tviler på at han virkelig tror det er dette som er tingen. Han kjenner meg såppas.) Det er ikke sånn det fungerer. Hvis jeg ikke var kåt når jeg ikke var med ham, hadde jeg ikke vært noe mer kåt med ham. Jeg kunne vært villig, kanskje, ihvertfall innimellom. Men ikke lysten, ikke full av begjær, ihvertfall ikke særlig ofte. Er det noe å være glad for?

Burde ikke reaksjonen være litt i retning av forferdelse og bekymring? Litt sånn; Hva? Har du ikke brukt den? Hva er galt? Er du syk? Eller hvis du er av den mistenksomme typen; Har du fått sex et annet sted? Muligens også; Er det noe jeg kan gjøre?

Ettersom sex er et primært behov sidestilt med sult, så sammenlikner jeg ofte sex med mat. I denne situasjonen blir det litt som at Charming skulle funnet ut at jeg ikke har spist på tre-fire dager, og siden han ikke har hatt sjansen til å spise sammen med meg, er han glad jeg ikke har spist i det hele tatt... Det betyr at jeg enten har spiseforstyrrelser (og dermed er syk og har det vondt), og at han støtter oppunder det med et smil. Eller at jeg er fysisk syk og ikke orker mat, og at han synes det er helt knall at jeg ligger rett ut. Eller at jeg har en ekstremt matlei periode og dermed bare ikke er sulten, og at han blir glad for å høre at jeg har roet med matinntaket voldsomt (og der er vi inne på å oppmuntre spiseforstyrrelser igjen). Eller, han vet at jeg ikke får noe glede av mat til vanlig og er vant til at jeg ikke spiser hvis han ikke presser meg til det (men er det noe å bli GLAD av?).


Hva synes dere?

--Isis--

Divaprinsesse - fototroll

-Ta bilde av meg, da!
Mr. Charming ser på meg og på mobilen i hånden jeg strekker mot ham. Bedre kamera enn mobilen min har jeg ikke. Jeg har fått en innskytelse om at skoene jeg har fått i presang er verd å ta bilde av. Med meg oppi, så klart. Jeg har funnet fram forskjellige antrekk jeg vil fotograferes i. Det er moro å kle seg ut. Det er moro å leke sexy.

Barna er i seng og sover. Nå vil jeg leke. Jeg vil i det minste ha klesshow med meg selv. Jeg poserer foran en hvit dør. Jeg er elendlig på å posere. Jeg klarer ikke slutte å smile. Jeg er ikke spesielt sexy. Jeg finnes ikke fotogen. Men jeg har det moro. Jeg vrir på meg. Flytter på bena. Bøyer meg framover. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av armene. Jeg føler meg ukomfortabel. Det er jo Charming som tar bilder. Han er ikke noen premiefotograf heller. Men det gjør ikke noe. Fotosjuuut. Klikk, klikk. Blitsen blinker. Jeg vrikker på meg. Ler litt. Prøver å ikke smile. Leker sexy.

Jeg får se noen av bildene. De er ikke verd å se på. Men jeg poserer videre. Skifter klær. Beholder skoene på. Snart er sitter Charming med kameraet i den ene hånden og pikken i den andre mens han prøver å fokusere linsen og runke samtidig. Jeg er mer påkledd enn han, men jeg blir oppmuntret av oppmuntringen og snart er resten av klærne på vei av. Jeg hører at han knipser, og jeg greier ikke stoppe å flire, men jeg strutter med rumpa, setter på meg sexyblikket og ser rett i kameraet så øynene nesten går i kryss. Jeg vet bildene vil være avskyelige og at jeg ikke kommer til å se på dem senere. Hvis jeg får valget kommer jeg til å slette de fleste. Det spiller ingen rolle. Jeg koser meg akkurat nå. Divaprinsesse. Fototroll

Noen minutter senere står jeg bøyd framover med svai i ryggen og skoene fremdeles på, mens Charming pumper meg bakfra. Jeg stønner. Han grynter. Jeg svetter. Han peser. Begge kommer.

Charming har tatt bilder av meg før også, mens vi har hatt sex. Han er ikke den eneste. Bigboy tok bilder av meg mens jeg strippet. Fingret. Viste meg fram i sexy undertøy. Fikk orgasme. Mr. Actor filmet meg i smug da jeg var 16 år og nypoppet. Gjemte et digert kamera i bokhyllen bak noen bøker og ventet på at jeg skulle komme hjem fra skolen. Det ble en film av rumpa mi som går opp og ned på pikken hans, mens disneymusikken ljomet i bakgrunnen (disney-fans er virkelig snåle typer)  for å overdøve durelyden fra kameraet. Mulig han mente det satte stemningen også. Jeg var bare kåt og forelsket. Han filmet meg i smug da jeg var 17 også. Senere, etter at han hadde fortalt meg om filmene, filmet han meg med mitt samtykke. Hey, han fikk kick av å filme oss ha sex. So be it. Rull film! Jeg kan fakestønne som en pornodronning, jeg.

Jeg har ikke noe imot å bli filmet, jeg kan like å bli fotografert. Jeg kan gjøre meg til og posere. Jeg kan lage trutmunn til linsen og jeg kan se i kameraet mens jeg suger deg. Men jeg takler ikke å se på bildene etterpå. Jeg har aldri noengang tatt fram en av amatørfilmingene til Actor for å tenne meg selv med meg selv. Hvis jeg kommer over sexbilder av meg selv, blir jeg flau og selvkritisk. Dessuten ser jeg bare teit ut når jeg har sex. Og det jeg tror er sexy blikk ser bare kleint ut på bilder. Jeg leter etter valker og celulitter. Jeg kan komme til å se en dobbelthake. Eller et ansiktsuttrykk som drar min ellers magre ansikt til å se ut som en demon. Noen ganger skjønner jeg ikke at det finnes menn som tenner på meg mens vi har sex. Hva i hælsike er sexy med en dame som presser hoftene så langt opp at rumpa blir skvist sammen. Eller en munn full av pikk. -Det ser ut som ansiktet består av to svære øyne og to lange kinn.

Hva som gjør at filmning eller fotorafering er så spennende når man har sex er underlig, og antakelig veldig individuelt. Jeg er kanskje exhibisjonist, men jeg kan aldri tenke meg å se bildene i ettertid. Mitt eget speilbilde er jeg trygg på. Jeg har øvd inn stillinger og vinkler hvor jeg ser meg selv som flatterende, sexy og tiltrekkende. Bilder derimot. De kommer alltid for brått på, de låser øyeblikket så du ikke kan rette på noe, eller ta deg inn, og de taes alltid på feil tidspunkt og når jeg ikke er klar.

Likevel. Det finnes gullkorn blandt alt snusket. Selv jeg kan noen ganger finne et bilde av meg selv i undertøyet og tenke: "Damn! Jeg hadde naila henne!"

--Isis--

Alle har et spøkelse i skapet. Mitt er i hodet...

Jeg er ute i skogen. Jeg går tur sammen med Charming og noen venner. Vi går på rekke, med ganske god avstand mellom oss. Plutselig henger jeg litt etter de andre, selv om jeg egentlig var midt i gruppen. Jeg er usynlig og jeg er vitne til at en mann blir drept. Jeg er ikke bare usynlig, jeg har ingen kropp. Ingen substans. Jeg flyter. Jeg er der, men jeg er der ikke. Jeg har ingen stemme, ingen vilje. Jeg bare består. Jeg ser alt i detalj, men jeg kan ikke beskrive det. Gjerningsmennene, to eller tre stykker, er ikke fokuset mitt. Når de drar sin vei etter ugjerningen, får jeg igjen substans og går bort for å se nøyere på liket. Han har en stor slagskade i bakhodet. Hjernen tyter ut gjennom store sprekker, og han blør voldsomt. Munnen er åpen i et skrik, og full av blod, men øynene er lukket. Som om han skrek sin nød i søvne. Et mareritt som ble virkelighet for den stakkars mannen. Han er lang. Og tynn. Og lite tiltrekkende, med klær som ikke helt passer. For korte bukser og en jakke som ser ut som den er laget til et barn. Altfor kort på armene, men likevel henger den rundt den spinkle kroppen hans.

Charming er plutselig ved siden av meg. Jeg vil gå. Jeg vil vekk derifra. Jeg har dårlig samvittighet, som om det er jeg som drepte mannen selv. Jeg er redd for å bli oppdaget. Redd jeg har lagt igjen spor. Enda jeg vet det ikke er jeg som har drept ham. Jeg kunne ikke reddet ham heller, i min usubstansierte tilstand. Likevel er jeg livredd for å bli oppdaget. Avslørt. Charming insisterer på at vi må ta med oss liket. Jeg har ingen god grunn for å nekte. Jeg tør ikke fortelle at jeg er redd. Jeg tør ikke fortelle om den dårlige samvittigheten. Følelsen av at det er min skyld. Jeg er så redd han skal bekrefte det. Eller tro på det. Da vil jeg plutselig være naken. Første skritt på veien til å bli avslørt for en ugjerning jeg ikke har gjort.

Vi sleper på liket en stund. Jeg er kald og klam inni meg. Tenker at nå er jeg en del av det. Nå har vi flyttet på liket. Man skal ikke flytte på liket. Man skal ringe politiet. De skulle tatt seg av det. Men jeg vet også at Charming mener det godt. Han mener det så godt fordi han er godheten selv. Han tar ansvar. Han fikser et problem, slik han alltid gjør. Men dette er galt. Jeg skulle ønske jeg kunne forklare det for ham. Men jeg vil ikke såre ham. Jeg vil ikke krangle. Etter en stund legger vi ham likevel fra oss. Selv om vi ikke har gått langt, har vi gått lenge. Med han på slep vil ikke komme fram noe sted. Bare bli gående i uendelighet. Derfor legger vi fra oss liket. Jeg er glad for å være kvitt ham. Lettet over å slippe unna. Som om det var han som fulgte etter oss, heller enn at vi slepte med oss ham.

Plutselig er vi hjemme. Det føles ihvertfall som hjemme, selv om det egentlig bare er et gigastort ukjent rom. Halve rommet er skilt med flere tynne skillevegger. Det skaper et nytt rom med masse vinkler, selv om det egentlig er en del av det store rommet. Barna er innenfor skilleveggene. Barna mine. Mine fem barn. Afrodites barn er også mine barn. Jeg elsker dem. De er mitt ansvar og min kjærlighet. Fire av barna befinner seg på innsiden av veggen. Jeg vet de er der, selv om jeg ikke vet om jeg har plassert dem der selv. Jeg har aldri vært på innsiden av veggen selv. Jeg vet ikke hvordan det ser ut der. Jeg vet bare at de er trygge. Afrodites datter løper rundt veggen. Hun leker. Hun lyser av glede. Jeg smiler. Jeg er stolt. Dette er mine barn. Mine stoltheter. Det spiller ingen rolle hvor mange jeg faktisk har båret i min mage. Dette er mine barn.

Det ryker. Store, svarte røykskyer pumper opp fra skilleveggrommet. Plutselig er det ikke så trygt lenger. Jeg er opprørt og forvirret. Jeg roper til Charming. Barna er i fare! Jeg går mot åpningen. Jeg må se hva som skjer! Afrodites datter møter meg i døra. Hun løper mot meg strålende vakker og lekende blid. Like bak henne krabber Afrodites sønn. Han ler til meg. Mine to eldste krangler om å få oppmerksomheten min. De skravler i munnen på hverandre. De har masse å fortelle. Masse de har opplevd. Alt er like viktig. De klarer ikke snakker fort nok. Så ler de. Peker på hverandre og ler og fniser. Minsten står for seg selv. Han er sjenert og full av sjarme i de mørke øynene sine. Røyken velter opp bak dem. Ingen av dem skjønner hva som foregår. De har ikke sett røyken. De føler seg trygge. De er glade. Mamma er hjemme. Jeg går mot røyken. Jeg vil finne kilden. Stoppe det. Ta kontroll over det. Barna ler og står i veien for meg. De vil jeg skal se dem. Snakke med dem. Ta meg tid til dem. Alle sammen. Jeg vil så gjerne bøye meg ned å le med dem, men røyken bak dem er svart og gjør meg urolig. Jeg må se hva som brenner.

Røyken kommer fra en stol. Men stolen brenner ikke. Det sitter en mann i stolen. Han er helt livløs. Lang og tynn og med klær som ikke helt passer. Jeg kjenner ham igjen med én gang. Han sitter med armene bundet fast til stolryggen. Bena spriker og hodet bøyer seg bakover så det ser ut som om nakken skal brekke. Det tause skriker fyller luften. Blodet har sluttet å renne. Munnen er ikke lenger full av blod. Det velter ut røyk fra den åpne kjeften. Jeg blir kald. Jeg vet med meg selv at dette liket forfølger meg. Meg. Og barna mine. Jeg kommer aldri til å bli kvitt det, for jeg vet ikke hvordan. Jeg er skyldig, uten å ha gjort noe galt. Han forfølger meg, det morbide liket. Hvor jeg enn går vil han være. Jeg vet det. Jeg skriker. Av frustrasjon. Av sorg.

Jeg er ute i skogen. Jeg går tur sammen med Charming og noen venner. Vi går på rekke, med ganske god avstand mellom oss. Plutselig henger jeg litt etter de andre, selv om jeg egentlig var midt i gruppen. Jeg er usynlig og jeg er vitne til at en mann blir drept. Jeg er ikke bare usynlig, jeg har ingen kropp. Ingen substans...

--Isis--

Og som belønning får du straff!

Så setter jeg meg opp. Tørker underleppa med håndbaken. Biter meg i leppa. Smiler. Jeg digger pikken din.

Nonchalant tar jeg på meg det tunge, uformelige plagget igjen. Setter meg i sofaen og trykker play. Lørdagen er ikke ferdig. Vi tok bare en pause. Han ser på meg. Det ligger et løfte i blikket. Jeg løfter den ene munnviken i et halvt smil. Lørdagen er ikke ferdig.

Vi ser på TV og sluker iskrem til langt på natt. Jeg venter på at han skal si han er trøtt. Hver sekund nå. Jeg kikker bort på han. Sovner du? Nei. Han er ikke engang rødsprengt i øynene. En farge som begynner å bli kronisk. Det er visst sånn det er for småbarnsforeldre. Men ikke i dag. Han ser ikke på meg. Han ser på det som foregår på TV.

Klokka blir mange. Så mange at jeg får dårlig samvittighet for å ha holdt ham oppe. Bare fordi jeg var skuffet. Fordi jeg sovnet. Han må jo være utslitt! Men han bare smiler mot meg mens vi pusser tenner og steller oss for kvelden. Han tenker på det som skjedde tidligere på kvelden. Jeg ser det på ham. Så jeg smiler lurt. Jeg vokser inni meg. Flinke lille pike. Du satt ham ut, du! Du var sexy. Har jeg noengang sett ham så kåt? Sjelden. Flinke lille pike.

Jeg er stolt av meg selv der jeg ligger i sengen. Charming legger seg ved siden av meg. Nei. Oppå meg? Jeg strekker fram munnen for et litt forvirret kyss. Han legger en hånd på hodet mitt og begynner å krafse meg i hodebunnen. Det er mitt desidert svakeste punkt. Han griper tak i en håndfull hår og lugger til. Hardere enn vanlig. Au! Hva i...? Han flytter hånden, griper rundt en ny hårtust og lugger. Han sprer bena mine og trenger inn i meg. Hey! Jeg er ikke kla....au!? Han lugger på nytt. Jeg kjenner at jeg skjelver lett i armene hans. Hva går det av Charming? Han holder grepet i håret mitt mens han kysser meg. På halsen. Biter meg i øreflippen. Hardere enn jeg liker. Jeg liker det. Hoftene mine vekkes til live. De får sitt eget liv og beveger seg forsiktig mot Charmings støt. Han biter meg på halsen. Jeg smelter i armene hans. Jeg gir opp. Jeg er hans. Trygg på at han vil gjøre meg godt. Trygg på at han vil være mann.

Han trekker seg ut og flipper meg rundt. Han. Flipper. Meg. Rundt. Uten å spørre! Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Han skyver hoftene mine mot seg og dytter pikken inn i meg. Holder hodet mitt oppe med en hånd i håret mitt mens han knuller meg. Hardt. Han dytter rumpa mi enda høyere opp. Svaier ryggen min enda mer. Jeg er redd jeg skal knekke ryggen. Jeg elsker det. Han løfter den ledige hånden og gir meg et klask. Vanligvis ville det fått meg til å ville sprute ut i latter. Klaps og ris har alltid falt meg helt unaturlig og utrolig latterlig. Og unødvendig vondt. Men ikke i dag. Det er ikke vondt. Det er opphissende.

Etter å ha knullet ryggen min krøllete, trekker han seg ut igjen, legger seg på ryggen og setter meg bestemt oppå pikken. Så tar han tak i hoftene mine og drar meg fram og tilbake.
- Knull meg så det renner av deg!
Jeg har lyst til å adlyde. Herregud, jeg har lyst! Hoftene mine beveger seg med sin egen vilje. Fram og tilbake. Pikken hans er stor. For stor. Jeg kjenner han er helt i bunn i meg. Jeg kjenner han flytter på ting inni meg. Jeg hører det! Det er vondt. Men jeg merker det ikke. Pikken hans presser mot g-punktet mitt. Det renner av meg. Det blir vått. Veldig vått. Det føles fantastisk. Det gjør vondt og det føles fantastisk. Jeg har ingen vilje. Jeg kommer.

Jeg er anpusten etter orgasmen, men han gir seg ikke. Lar meg ikke pause. Skyver hoftene mine fram og tilbake i alt det våte. Får meg til å ri ham. Drar en fot nærmere, slik at jeg må bruke lårene til å skumpe opp og ned. Øynene hans er intense. Nesten sinte. Men milde. Og kåte. Jeg kjenner at det bygger seg opp til en ny bølge. Han befaler meg å komme. Jeg hadde ikke kunne stanse det om jeg ville.

Jeg snur meg. Setter meg med ryggen til ansiktet hans. Pikken inni meg, ryggen bøyd bakover i en bue. Hendene hans på hoftene mine. Lårene mine svir. Jeg er sterk og utholdende, men det svir likevel. Det føles så godt å bli knullet denne veien. Jeg kjenner ham langt inni meg. Han fyller meg. Han presser på den fremre veggen. Det kjennes som om alle nervene er aktive. Så kommer han. Han klarer aldri holde seg lenge i denne stillingen. Det er heller ikke meningen.

Jeg legger meg ned ved siden av ham igjen.
- Hva har skjedd med deg? Hvor kommer dette fra?
- Når du ber meg om å bruke min gamle leilighet igjen, istedet for å sove her med deg...da fortjener du straff. Og belønning. For tidligere i kveld.

Dagen etter er jeg så mørbanket i ryggen at jeg klarer omtrent ikke stå. Jeg smiler lurt. Straff? Hva kan jeg gjøre for å fortjene straff neste gang?