fredag 7. januar 2011

Hush my noisy head to sleep...

Jeg ligger på sofaen. Jeg har krøllet meg sammen til å bli så liten at jeg får plass under to små tepper. Jeg fryser. Sofatrekket er grovt mot huden. Teppene er myke, men kalde. Jeg skjelver. Jeg kjenner stresset riste kroppen min som en jevn, pulserende hørbar during. Omtrent som et kjøleskap som bråker litt for mye. Klokka er 05.45. Jeg vet jeg skal opp om en time. Jeg er så frustrert at jeg nesten gråter. Jeg vil så gjerne sove. Sove skikkelig godt en hel natt. Jeg savner dyna mi og ønsker meg tilbake til sengen min. Men det er nettopp sengen jeg nettopp flyktet fra.

Jeg la meg til normal leggetid. Jeg var flink jente. Kan jeg ikke få litt søvn i belønning for det? Jeg hadde tilogmed hatt en masse orgasmer før jeg la meg. Jeg var rolig og lykkelig da jeg la meg. Hvrfor får jeg ikke lov til å sove?

Med en gang jeg lgger hodet på puta kjenner jeg stresset krype stramt oppover nakken min. Hodet setter inn turbogiret og tanker flyr ukontrollert med lysets hastighet og fart. Jeg får ikke stoppet det. Det går så fort. Det er som å prøve å stoppe en tornado med bare hendene. Tanker som får meg til å føle meg liten. Jeg gruer meg til i morgen. Jeg gruer meg til å ta den telefonen. Jeg hater situasjonen jeg er i. Jeg hater at den får meg til å føle meg like innflytelsesrik som en rotte på kongens kjøkken. Jeg hater at mine egne tanker hjelper til md å bryte ned verdigheten min. Har jeg noen verdighet?

Jeg har lyst til å krype inntil Charming. Men han er i tøysehumør. Det gjør alt værre. Så jeg holder meg litt på avstand. Jeg tror ihvertfall han mente å tulle. Det ble nesten sårede følelser av det. Men følelsene mine er okkupert av noe større, noe som legger en nummen hinne over alt. Hvis jeg bare kunne sove!

Charming sover nå. Jeg øyner håp om å sovne selv. Det er varmt. For varmt. Varmeteppet står på med for høy styrke. Jeg vt at om jeg beveger meg, åpner øynene og leter etter bryterne for å skru av, så må jeg starte helt på nytt i innsovningsprosessen. Men jeg skrur av. Charming må jo koke med varmen på full guffe! Rart han greier å sove.

En time.

Jeg reddet Charming fra kokedøden. Jeg skrudde av på min egen side ogå. Og nå er jeg lys våken på nytt, med tanker som virvler i en orkan. Jeg vrir på meg. Jeg trenger å sove. Jeg ønsker å sove. Jeg ønsker meg fri fra mitt eget hode som nekter meg søvn. Fra kroppen min som samler stress som en svamp. Jeg ligger så stille jeg kan for å ikke vekke kroppen min noe mer.

En lyd kommer fra sengen til Minsten. Å nei! Han reiser seg opp og sutrer. Roper på pappa. Men det er mamma som står opp og trøster. Pappa sover. Det er ikke så uvanlig. Lillegutten vår blir alltid urolig når pappa ikke er med på leggingen. Han vil ikke legge seg. Han vil sjekke at pappa er hjemme. Jeg løfter han bort i sengen vår og legger han mellom oss. Se! Der er pappa. Pappa sover! Minsten roer seg ned. Han legger seg til rette imellom oss. Vi prøver å sove igjen.

Men vi sover ikke. Ikke jeg. Ikke Minsten. Han nynner for seg selv. Han rakk å våkne han også når jeg prøvde å overbevise ham om å sove. Han ligger i det minste stille. Han sovner sikkert. Jeg legger meg helt inntill den lille kroppen. Jeg vil få trøst og gi trygghet. Jeg vil tenke i rette linjer. Jeg vil ikke tenke. Jeg vil bare føle. Kjærlighet. Omsorg. Jeg vil sovne inntil den lille bylten av varme og trygghet.

Jeg sovner ikke. Ikke minsten heller. Han begynne å sprelle. Han graver tærne sine inn i siden min. Han har skarpe negler. Han vrir på seg. Jeg prøver å gi ham mer plass. Har får ikke sove likevel. Til slutt legger jeg han tilbake i sengen sin. Han trenger søvn.

Men han sovner ikke. Han reiser seg opp og roper på pappa igjen. Han vil at pappa skal stå opp og trøste selv. Det var derfor han ikke sovnet imellom oss. Pappa sov. Det var feil. Jeg trøster og klemmer og stryker og forteller at det er natt og alle trenger å sove. Til slutt har jeg ikke mer å gi. Jeg legger meg i sengen og lar han sutre litt. Etter en sliten stund reiser jeg meg opp igjen og legger ham ned med et litt mer bestemt natta. Han sovner nesten momentant. Endelig. Min tur.

Tre timer.

Alene i mørket. Jeg liker vanligvis å være alene. Men i natt skjelver jeg. Tanketornadoen vil ikke stoppe. Den river opp vonde følelser. Den begynner å snakke. Du er ubrukelig, sier den. Du er liten, dum og stakkarslig. Jeg prøver å ligge helt stille. Hvis jeg ligger stille, kanskje kroppen min greier å sovne på tross av tankene? Er jeg ikke litt mer søvnig nå? Men jeg greier ikke gjemme meg fra fordømmende stemmer i mitt eget hode.

Time på time.

Har jeg sovet noe? Det kjennes ut som om jeg har ligget her i en evighet? Kanskje jeg har sovet uten å vite det? Jeg har jo hatt øynene igjen? Med øynene igjen kan jeg ikke sjekke hvor mye klokka er. Kjennes det ut som om jeg har sovet i det hele tatt? Nei. Jeg begynner å bli desperat. Jeg skjelver. Skjelvingen rister kroppen min nesten umerklig på utsiden. Det kjennes ut som en jordskjelv på innsiden.

Jeg har lyst til å legge meg inntil Charming. Jeg vil vekke ham. Jeg vil han skal legge armene rundt meg og stoppe skjelvingen. Jeg vil han skal dele varmen sin med meg. Han er alltid så varm. Jeg fryser. Jeg vet ikke om det er stresset som skaper en illusjon av kulde, eller om det virkelig er kaldt. Jeg drar dyna mer over meg. Men en glippe slipper inn kald luft. Charming reagerer på bevegelsen. Han vrir på seg i søvne. Tar med seg dyna. Jeg må åpne øynene for å finne den tilbake. Jeg river i den. Han har lagt seg utover hele senga. Skrever med bena og klør seg på ballene i søvne. Lenge. Det lager en skrapende lyd som holder på å gjøre meg gal. Dessuten blir jeg litt frastøtt av det hele. Jeg fryser. De skrevende bena løfter dyna så mye at den ikke lenger ligger tett rundt kroppen min. Jeg dytter til ham med en ene foten. Irritert. Ensom.

Han legger seg tilbake i en posisjon som tar litt mindre plass. Det spiller likevel liten rolle når han ligger langt inn på "min side" av sengen. Hold rundt meg! Trøst meg! Men han bare sover. Tankene mine river i meg. Charming slafser meg i øret.

Et svakt lys lyser opp hele rommet. Jeg lukker øynene for å slippe å se det. Det følger en advarende lyd. Svakt batteri. Den hælvetes telefonen til Charming har alltid svakt batteri. Nå kommer den til å pipe advarende hvert 5 minutt. Eller noe sånt. Jeg har lyst til å legge hodet under puta. Jeg krøller meg sammen, lukker øynene og prøver å ignorere. Jeg vet det er en lader et sted i ved senga. Den ville stoppe pipingen. Men hvis jeg åpner øynene og beveger meg for å lete etter den, vil jeg bruke enda en time på å komme inn i den søvnforberedende fasen jeg er i. Som jeg har vært i hele natten. Hvor lenge har jeg vært våken? Tidsvill prøver jeg å ignorere.

Charming lager slafselyder og beveger på seg. Jeg holder meg for ørene. Jeg hater slafsing. Ekkelt. Det vrir seg i øregangene mine. Jeg fryser fremdeles. Jeg river til meg masse dyne. Jeg orker ikke fryse mer. Jeg pakker meg inn i dyna og prøver å ignorere både slafsingen til Charming og telefonen som fremdeles blinker og piper med jevne mellomrom. Jeg prøver å ikke tenke bevisste tanker. Tornadoen har rast avgårde og nå litt i bakgrunnen av tankebildet mitt. Fokuset mitt er nok mest på irritasjonen og kulden akkurat nå. Fortvilelsen begynner å bli til desperasjon.

Jeg føler meg uendelig alene. Likevel begynner jeg å fantasere om å ha min egen dyne (vi har dobbeldyne). Nei. Jeg vil ha min egen seng. Jeg vil ha sengen min for meg selv. Jeg vil ha mitt eget rom. Da kan jeg sove. Alene. Sove. Jeg vurderer å flytte meg ut i stua. Men det er kaldt utenfor dyna. Langt å gå. Naken. Kald. Jeg kommer til å våkne. Jeg kommer ikke til å sove i stua heller. I morgen vil jeg sove i stua. Stua. Alene. Minsten begynner å vri på seg igjen. Shit er klokka så mye?

Et sårt hulk glipper ut av meg mens jeg vrir på meg for å finne en mer behagelig stilling. Ingenting er behagelig. Stresset i kroppen har nådd et kresendo. Jeg kjenner en klump i halsen. Charming våkner av lyden og spør hva som er galt. Er det noe galt? Alt er galt. Jeg har ikke sovet! Jeg høres sur ut. Irritabel. Jeg er egentlig desperat. Jeg vil sove! Etter en kort, sur samtale legger han seg og sover videre. Jeg klarer ikke mer. Jeg reiser meg og går ut i stua. Legger meg på sofaen. Jeg skjelver. Jeg kan faktisk høre at kroppen min durer som et kjøleskap som bråker for mye. Sofaen er grov mot huden. Teppene er myke, men kalde. Jeg kommer ikke til å få sove. Men jeg er i det minste alene. Jeg puster. Klokka i stua tikker beroligende til den sjelvende skikkelsen på den grove sofaen. Jeg prøver å slappe av. Puste. Jeg tenker ikke lenger. Tankene ble igjen på soverrommet. Men stresset fulgte med ut. Klokka beveger seg sakte, men altfor fort. Jeg vet at Minsten våkner hvert øyeblikk. Nå. Jeg hører at han sutrer. Han sutrer alltid når han våkner. Jeg står opp og går på badet. Drar ut tiden bare et minutt eller to. Kveler sjelvingen. Struper stresset. Setter på smilet.

Jeg er klar.

-Hei, gutten min! Sovet godt?

--Isis--

torsdag 6. januar 2011

Break-up sexens fortryllelser

Jeg hater han, og jeg elsker han. Det er godt at han er vekk, men jeg savner han.  Han gjør meg sint, men han får meg til å smile. Han gjør meg frustrert, men også totalt avslappet. Han gjør at jeg føler avsky, og han gjør meg.. ustyrlig kåt.

Man føler alt av følelser på en og samme tid når man er i et forholdsbrudd. Men en følelse er større og sterkere enn noen av de andre. Nemlig tiltrekkningen. Ingen kan få meg til å ville rive av meg klærne slik som han. Ingen kan få meg så våt bare av tanken på kroppen dems, som han. Ingen andre enn han, gjør at jeg må bite meg så hardt i leppa, for å kunne styre meg selv fra å møte tunga hans med min.  Ingen mann i denne verden, kan gi meg så mange deilige bilder i hodet, som han. Og alt dette føles tyvetusen ganger sterkere nå som jeg burde holde meg unna, enn før når han var min.

"Jeg kan godt overnatte". Tankene mine, som allerede er fylt med sexy bilder, går rett til tanken på han naken. "Tja, jeg vet ikke om det er så lurt?" - spille uberørt. "Vel, jeg vil gjerne, men du bestemmer". Tankene mine viser meg bilder av en sexy kropp som lener seg over min, og jeg kjenner jeg blir fuktig. "Vel, du kan vel det. Hadde jo vært koselig å ha deg her en siste natt." Opphisselsen river i meg, men jeg prøver å beholde roen. Forsøker hardt å viske ut de deilige tankene fra hodet, og erstatte de med synet av søvn. For jeg skal jo ikke ha sex med han.

Kveldsstellet på badet gikk plutselig mye raskere enn vanlig. Aldri følt en så sterk trang etter å komme meg fort i seng. Og etter et forsøk på å summe meg, åpner jeg soveromsdøren og ser han ligge i sengen min, igjen, slik han har gjort tusner av netter før, men denne gangen var synet av det helt annerledes. Pirrende, mer pirrende enn første gang han lå der til og med (og det skal litt til). Og der, klærne hans, på gulvet. Jeg kjenner jeg skjelver av opphisselse, og klarer ikke fjerne lysten av å rive av han dyna. Likevel setter jeg på meg et (totalt misslykket) utrykk av ro og selvbeherskelse. Legger meg ned ved siden av han og hører han puste tungt bak meg idet han beveger seg nærmere. Poff! Selvbeherskelse - borte!

Jeg snur meg rundt og legger leppene mine rundt to fuktige myke lepper, og møter en våt deilig tunge med tungen min. Gud så deilig! En følelse av avhengighet treffer meg, og jeg vil ikke stoppe, kan ikke stoppe. Må ha mer.. Han drar meg inntil seg. Varmen, lukten, lysten, LIDENSKAPEN. Aldri har det vært SÅ godt å bare kysse han, kjenne han. Huden hans så myk og bløt at jeg føler jeg smelter inn i den. Han vrir meg over seg og kysser meg intenst. Pikken hans kjennes varm, hard og sprengstor under meg, der den leker med klitorisen min utenfra hotpantsen jeg har på. Jeg gnir meg inntil han for mer nytelse, og jeg er i ferd med å miste all kontroll over meg selv.

Bløte lidenskaplige lepper beveger seg nedover halsen min og til brystene. Han legger munn over nipplene mine og jeg stønner av nytelse. Med hendene masserer han puppene mine mens han veksler på hvem av de som får kjenne tunga og leppene hans. Det var så godt! Armene hans beveger seg rundt på kroppen min og ned til rompa mi. Han tar et godt tak og drar rompeballene mine litt fra hverandre mens han lar de nederste fingrene hans, leke mot den lystne musa mi. Det eneste jeg nå klarte tenke på, var pikken hans glidene inn i den..

Men han stopper ikke der. Han vil bruke tunga mer og drar meg oppover mot han. Med knærne på puta og hodet hans mellom beina, kjenner jeg en varm, myk tunge som glir over musa mi, fra nederst til øverst. Et varmt, pirrende rush strømmer gjennom kroppen min og får meg til å riste av nytelse. Han hadde full kontroll over hva han gjorde, og visste eksakt hvordan han skulle gjøre det. Han kjenner lystene mine bedre enn noen. Det var så ubeskrivelig deilig, så intenst godt at kroppen min tok over for meg, og vred seg mot tungebevegelsene hans. SÅ GODT! Han lar fingrene gli opp i meg, mens tungen hans lekte mot klitten min. Det var en så heftig nytelse at jeg nesten ikke fikk puste. Jeg måtte ha han, nå!

Jeg glir nedpå en steinhard sprengstor pikk og vrir meg i nytelse. Vi møtte hverandre i harde intense bevegelser, mens lidenskapen hisset oss mer og mer opp. Vi klarte ikke holde fingerne fra hverandre, måtte bare smake på hverandres lepper, for så å øke tempo igjen. Vi rullet rundt i lakenet som to elskere som ikke hadde vært sammen på lenge. Det var slik sex som bare eksisterer i en reunion mellom to personer med sterke bånd mellom seg. Alt føltes bare så riktig. En kåtskap basert på kjærlighet og lyst. En kåthet bygget opp av savn. Ville ikke stoppe. Alt rundt oss var tåke, det var bare oss to. Og tanken på at det ville ende, gjorde meg enda mer besatt på å nyte det mens det var.

Følelsen av at pikken hans bevegde seg inn og ut i meg var som en rus. En svimlende, avhengighetsdannende rus. Hendene hans over kroppen min føltes som solstråler mot kald hud. En varmende følelse med essens av fortryllende nærhet. Jeg var livredd det ville stoppe for tidlig, og det gjorde det, men til min store overraskelse, gjorde det ingenting, for lidenskapen var der fremdeles. Vi bare lå å tok på hverandre. Så på hverandre. Smilte.

Hendene hans flyttet seg nedover mot min fremdeles våte mus, og jeg klarte ikke ligge stille. Adrenalin og kåthet strømmet fremdeles gjennom kroppen min. Jeg ville ha mer, mye mer.. og uten at jeg visste ordet av det, var vi igang igjen. Den fantastiske kroppen hans over meg. Det intense blikket rett på meg. Den deilige følelsen av pikken hans inni meg. Den ufattelig herlige følelsen av.. oss.

Etter en svett runde rullende i lakenet, ble vi liggende å bare puste. Jeg visste at nå måtte vi snart tilbake til virkeligheten, der vi tilbringer minst mulig tid sammen, og mest mulig tid på å ikke tenke på hverandre. Likevel var det godt å ha han der, i allefall enn så lenge.

Morgnen etter ga han meg et vennskapelig kyss og sa hade. Jeg stod igjen med en tilfreds følelse av velvære. Litt som når du har sett en film som har endt trist, men på riktig måte..

 +Afrodite+

Afrodites tanker

Jeg er Afrodite, en veldig god venninne av Isis. Vi hadde engang planer om å starte denne bloggen sammen, men desverre har ikke tiden strukket helt til for meg. Men nå er jeg klar, og forhåpentligvis vil dere se flere innlegg fra meg i tiden fremover.

Jeg er en ung mamma som ønsker å dele tanker, frustrasjon, stress, gleder, nytelser og opplevelser med dere. Både gamle erfaringer og nye hendelser jeg snubler oppi når jeg er på eventyr.., eller bare er hjemme i stua. Mitt liv er basert på hverdagsstress, søvnløse netter, morsgleder og frustrasjon, akkurat slik som så mange andre småbarnsmødre. I tillegg har jeg et ustoppelig behov for sex, noe som ikke er så lett å tilfredstille i et alenemorsliv. Her vil jeg derfor ta dere med inn i mine tanker..





+Afrodite+

onsdag 5. januar 2011

Rutinesex = skrekksex

Jeg hadde planer i jula. Jeg hadde lagt skikkelig planer. Det er fri og greier og da bør man jo ha tid til å ha litt mer spennende sex enn det vanlige rælet. Sant? Ekperimentere litt. Gjøre noe annet enn før. Kanskje ta seg til til å ta av sokkene før man starter. Kanskje bruke mer enn de fire vanlige minuttene.

Men som jeg tidligere har nevnt: ingenting blir som jeg planlegger her i livet.

Jeg fikk blandt annet nye sko til jul. -Eller egentlig fikk jeg dem til burdsagen min, men alle som har bursdag i desember er kjent med "kombinerte jul- og bursdagsgaver" eller at bursdagsgaven plutselig ligger under juletreet fordi folk fikk dårlig samvittighet for at de prioriterte julebordet eller eksamen før bursdagen din. Jeg jublet ihvertfall da jeg pakket opp disse!


Jeg har tatt bilde helt selv. - Så overse kvaliteten.

Jeg vurderte å sove i dem etter at jeg tok dem på. De var bare litt for kule til å ta av! Selvsagt tenkte jeg sex med en gang jeg tok dem på. Men ble det noe? Ja, faktisk. Det var den eneste planen som gikk igjennom.

Jeg hadde planer om litt av hvert. Stripping for eksempel. Nå skulle man kanskje ikke tro det er så spennende, ettersom Charming kjenner hvert eneste strekkmerke på kroppen min. Men det skaper mer seksuell gnist enn man skulle tro. -Særlig om man kaster inn en lap-dance og går over i teasing. Jeg blir helt kåt bare av å tenke på det. Men når alt kommer til alt og ungene endelig sover etter den kaotiske prosessen det er å legge dem, og maten er ryddet inn, og oppvasken er tatt og klesvasken brettet og sortert og ryddet på sine respektive plasser, og benkene er tørket over og skoene er satt på rekke i gangen... Når alt er gjort og man endelig har tid til å kaste seg over hverandre - da skrur man på TV. Så kunne man satt på pornofilm og likevel bare gått og lagt seg etterpå.

Du vet du er mor når du er mer fornøyd med tre timer ekstra søvn, enn å ha sex hele natten.

Jeg vet det er flere grunner til denne bølgedal-perioden. P-pillene har sitt og si: jeg blir bare ikke skikkelig kåt om jeg ikke jobber for det. Men hvem har tid til å jobbe for det? Forspill tar bare unødvendig lang tid. Når jeg legger meg er det for å sove. Skal man presse inn sex kan det ikke ta for lang tid, for da begynner jeg å regne på søvnmangel. "Ok, det er seks og en halv time til jeg skal stå opp, det tar ca en halvtime å sovne, det betyr seks timer søvn, men vi prater jo sammen en ti-minutters tid også og hvis vi skal ha sex tar det ti minutter og plutselig har jeg bare fem og en halv time søvn og da kommer jeg til å være helt spøkelse i morgen. Det er ikke sånn at jeg er kåt akkurat nå. Hvem blir kåt av å regne timer? Nei, jeg vil sove. Vi stryker sexen."

Jeg hater p-pillene mine.

Jeg innser at jeg antakelig MÅ planlegge og sette av tid til sex. Jeg hater tanken på det. For meg skal sex være spontant og in-the-moment. Men spontanitet byttes gradvis ut med rutine og det finnes ikke lenger noe in-the-moment om man ikke engang ser på hverandre gjennom dagen! Vi nedprioriterer ikke bare tid til sex. Men den tiden man kan være sammen koker bort i kålen den også. Når han ikke jobber, så jobber jeg. Og begynner han sent på jobb, sover han til han drar og kommer hjem så sent at ungene ikke ser han i det hele tatt og jeg ser han bare i profil ettersom vi møtes foran TV.

Dette er ikke meg. Jeg vil ikke ha det sånn.


Jeg må planlegge sex. Jeg hater tanken på det. Bare ordet "planlegge" får meg til spy i munnen. Det minner for mye om "rutine" som er et ord som skremmer vannet av meg. Det er så voksent og kjedelig. Hvem er det vel som vil bli voksen i sexlivet? Bli voksen som i betydningen: slutte å leke.

Ironisk nok har jeg mer rutinesex jo mer jeg unngår planlegging.

Det ville nok hjelpe å slutte på p-pillene, men da må jeg ha time for sterilisering først - og ting tar tid. Dette er en personlig ting jeg skal gjøre helt for min egen skyld. Og som alt annet personlig blir det nedprioritert til alt annet er gjort og tatt og fikset.Så da får jeg vel planlegge fram til den tid om ikke annet.

Hvem vet? Kanskje jeg tilogmed kommer til å like planlegging?

Hva gjør du for å ha et godt sexliv? Bare å komme med tips.

mandag 3. januar 2011

Hva foreldre gjør når barna ser en annen vei...

 Advarsel: Tenåringssjeler som fremdeles tror fast på at foreldre ikke har sex - stopp å lese nå.  

Noen morgener starter litt senere enn vanlig. Med det menes at jeg får sove helt til halv åtte - noe som er en sjelden luksus - uten å bli vekket av Minsten som vil opp og kose i den store sengen de siste par timene før det er tid for å stå opp. Hvis jeg i tillegg har fått lagt meg FØR klokka 00.00 kvelden før, så er jeg kanskje tilogmed uthvilt når jeg våkner.

Og er jeg uthvilt, så er jeg kåt. Ikke så lett å gjøre noe med når du har en smårolling som løper ut og inn av soverommet og stua, henter leker og klatrer opp til mamma og pappa for å vise fram og kanskje lokke oss til å være lekekameratene hans. Det funker alltid.

Minsten løper på stutte bein ut i stua igjen. Jeg snur meg mot Charming. Jeg har bare lyst til å se han, smile til ham, gi han en klem kanskje, møte et stolt blikk som er stumt enig om at vi har verdens kuleste sønn. Men så løper hendene mine plutselig nedover siden av kroppen hans. Blikket mitt følger samme veien. Jeg ser at kroppen hans våkner av berøringen. Ikke pikken. Enda. Men resten av kroppen smiler. Jeg ser opp på ansiktet hans igjen. Blikket sier sex. Og nå sier hodet mitt sex også.

Men hva gjør vi med smårollingen som spiller keyboard ved siden av oss i sengen mens han danser med hele kroppen og gliser med hele ansiktet?

Joda.

Jeg står opp av sengen og tar med gutten gjennom en dør og rundt et hjørne, halvskreller 5 mandariner og overlater resten av jobben til matmons som ikke har fått frokost enda. Så fyker jeg tilbake til sengen og kaster meg på den delen av kroppen til Charming som brukte mer enn et sekund på å våkne. Den er imidlertid lys våken nå. Drar dyna godt over og humper igang mens vi holder et godt øye med døråpningen og er så stille som vi kan.
-Jeg vil komme i munnen din.
Charming er litt mer med enn jeg setter pris på. Jeg gjør store øyne og lurer på om han har glemt at minimann spiser ufattelig fort. Jeg er usikker på hvor mye selvskrellingen sakker turbofarten. Det er mulig han bare spiser seg igjennom skallet for alt jeg vet. Det er nok tryggest å sitte pent på topp med dyna godt rundt. Skulle småtten komme ubeleilig er det lett å legge seg flatt i superfart og kamuflere voksenleken som kosing. Det er ikke like lett å kamuflere/bortforklare at mamma har tissen til pappa i munnen - selv for en gutt på halvannet - så det er ikke bare utlukket. Det er direkte latterlig. 
- Hold kjeft og knull meg fort, før ungen er ferdig med mandarinene.

Tassende skritt høres utenfor døra. Fuck. Get daaaaoooon! Ligge flatt på magen til Charming og holde pusten. Klemme armene rundt brystkassen hans mens jeg fremdeles puster tungt. Det koster mye anstrengelse å puste tungt, stille.  Jeg snur hodet idet Småtassen vår kommer inngjennom døra med en av mandarinene. Han får ikke av skallet. Munnen hans er så full av mandarinbåter at han sliter med å tygge og det renner mandarinsaft nedover haken hans. Jeg åler meg av kroppen til Charming men holder meg godt under dyna. Jeg smiler så naturlig som jeg kan og hjelper velvillig av med skallet. Lillegutt setter på en av de slitsomme rytmene på keyboardet. Jeg er ferdig med mandarinskrellingen og han løper førnøyd ut til resten av mandarinene som ligger i stua. Charming og jeg er raskt igang på nytt med monotonene til det enkle keyboardet lystig i bakgrunnen. -Som egentlig betyr under en meter fra øre mitt. Tonene likner ganske mye på de tidlige nintendo - soundtrackene, bare i turbofart. Herlig knullemusikk til en kjappis. Man blir i det minste stressa nok!

Vi blir akkurat ferdige idét Minsten igjen tråkker over dørterskelen med den siste mandarinen i hånden for å sette på musikken på nytt. Han er storfornøyd. Det er vi også. Det er ikke så ofte vi greier å få skvist inn en kjappis mellom matlaging og bleieskift. Det er et under om vi i det hele tatt har tid til et utvungent kyss i løpet av dagen.

Med oss to voksne fremdeles under dyna leker alle tre med det irriterende keyboardet, til Småttens store glede, før vi hopper i dusjen og starter dagen med en skikkelig frokost. Tilogmed jeg spiser. Og jeg hater å spise frokost.

søndag 2. januar 2011

Intimitet

Det så deilig å våkne ved siden av Charming. Jeg blir liksom ikke lei det. Noen kvelder kan jeg ønske at jeg hadde mine egen seng. Jeg er egentlig en privat person, og jeg har ikke så lett for å la andre komme inn på meg. Ikke engang Charming. Og noen ganger får jeg liksom nok. Jeg vil ha en vegg midt i senga. Ikke fordi jeg er sur på han. Jeg bare liker å føle meg alene. Da føler jeg meg sterk. Jeg nekter meg selv å være intim. Jeg kan ha sex uten å være intim. Likevel elsker jeg intimitet. Jeg kan belønne meg selv med det. Kanskje jeg straffer meg selv ved å nekte meg det? Ved å lage et skall rundt meg og håpe at han ikke tar på meg med kjærlige hender?

Uansett. Om morgenen, da er skallet borte. Jeg våkner alltid før han. Alltid er selvsagt en overdrivelse. Men det er sant likevel. Jeg er alltid våken først. Og da elsker jeg å strekke ut en fot under dobbeldyna, bare for å kjenne den varme huden hans. Noenganger legger jeg meg helt inntil ryggen hans og allikevel er jeg ikke nær nok. Jeg vil liksom inn i ham. Være en del av ham. Men det er godt å bare ligge inntil ryggen hans også. Eller jeg legger hodet inntil armen hans eller oppå brystet hans - mest for å gi ham en klem, for jeg hater å ligge med hodet så høyt. Jeg får kink i nakken.

Men jeg elsker å våkne ved siden av Charming om morgenen. Da er guarden min nede. Da er skallet borte. Da er jeg den lille kosekaninen som finnes inni meg. Jeg ville aldri innrømme at det finnes en kosekanin inni meg. Men om morgenen...da våkner jeg først.

fredag 31. desember 2010

Nyttårsforsetter.

Det burde være datostempling på nyttårsforsetter. Jeg har hørt så mange oppigjennom årene. Et fortvilet ønske om å opparbeide nok viljestyrke til å kvitte seg med de kiloene man ikke greide å bli kvitt i fjor. Eller året før det. Eller et halvhjertet løfte om røykeslutt. De aller fleste er glemt eller surnet allerede 1. nyttårsdag og senest ved utgangen av Januar. Hvor mange snakker om nyttårsforsetter i mai?

Jeg har aldri vært noen fan av forsetter. Jeg da lovt på meg et par en nyttårsaften i ny og ne. Når folk spør meg har jeg jo lyst til å ha noe oppfinnsomt å gi løfter om! Slanking og røykeslutt har aldri vært en del av mine forsetter. Mye fordi jeg aldri har røyket og fordi slanking en gang var livsstilen min. Jeg trengte ikke noe forsett for å holde liv i besettelsen om en tynn kropp. Og i dag elsker jeg kroppen min. Den er herlig uperfekt perfekt. Nei, de forsettene jeg tidligere har laget for meg selv, har aldri vært ment å ta alvorlig. Jeg kan ikke engang huske hva jeg har lovt. Det var uansett flere år siden sist, og løftet var antakelig like dumt som det var impulsivt.

Jeg hadde ikke tenkt å forsetter i år heller. Men så har julen blitt litt annerledes enn jeg hadde tenkt. Ikke nødvendigvis dårlig. Faktisk har jeg hatt en deilig jul! Men annerledes enn jeg hadde sett for meg.

Og akkurat dette er veldig typisk meg. Jeg laget planer og ser for meg livet mitt framover sånn eller slik og det slår ikke feil: ting blir aldri slik jeg har tenkt meg det. Aldri. Men jeg kan ikke ha som forsett at jeg skal slutte å planlegge livet mitt. Det kommer til å gå i vasken allerede i natt. Saken er bare at jeg blir så skuffet over meg selv når ting ikke blir som jeg vil det skal bli. Det må jeg slutte med. Livet er uforutsigbart. Og det er greit. Skuffelser og forventninger som ikke innfris skaper bare stress og dårlig selvbilde. Så hvorfor ikke forvente det uforutsette?

Er det ikke det da?

Så i løpet av det neste året lover jeg å kjefte litt mindre. -Og leke litt mer.

Jeg har tross alt ikke lyst til å være en bitch. Verken mot barna eller mot kjæresten. Også er det jo sånn at jo større ungene blir, jo mindre kan du få dem til å gjøre det du vil. "Du kan ikke tvinge meg", hører jeg ofte fra 7-åringen.

Jeg har ikke lyst til å tvinge.

Jeg liker ikke krangle. Med barna. En liten dramakrangel med kjæresten for å rense luften tror jeg er sunt. Vel, til en viss grad. Nei. Jeg liker ikke å krangle med kjæresten heller. Kjefte. Være sur.

Jeg vil leke istedet. Det er mye morsommere. 


Tar du nyttårsforsettene dine seriøst?