Hva er greia? Rolig kveld, sier de. Og raver rundt spyfulle alle som én. Gutta altså. Vi jentene hadde sett for oss noe annet, så vi samlet oss i et sofahjørne og pratet/skrek det vi kunne over musikkvolumet som ble høyere og høyere. Der satt vi og pratet om bærsj og promp og forhold. -Sånn som jenter gjør.Men ikke sex.
Det er rett og slett ikke en fullendt kveld for meg, om vi ikke kommer inn på yndlingstemaet mitt i det hele tatt. Jeg elsker å prate om det. Skjemte om det, kanskje heller. Tulle og le. Fortelle ville historier fulle av humor. Og konkurrere om de flaueste historiene. Vel, den flaueste prompehistorien når kanskje langt...men jeg blir ikke helt tilfredsstilt om jeg ikke har fått nevne sex en eneste gang gjennom en hel jentekveld.
Jeg har mange ganger lurt på hvordan jeg framstår på en fest. Jeg er forholdsvis pen. Jeg har en bra kropp. Ikke perfekt. Men mer enn bra nok. Jeg har et strålende smil og et glimt i øyet som kan bli direkte og forførende ved de rette anledningene. Ved første øyekast kan man kanskje tenke at "Wow! Ho der, ho vil jeg ha!" Så åpner jeg munnen.
Jeg elsker å få folk til å le, og jeg har et gummiansikt uten like. Jeg bruker det så mye jeg kan. Hvem kan lage apetryne og bli kalt "the missing link"? Meg. Hvem kan vinne enhver grimasekonkurranse? Meg. Hvem er det som bruker alle de grimasene hun kan for å understreke viktige humorpunkter i samtaler og fortellinger? Meg.
Hvem er helt avslappet for hvordan hun framstår og hva hun utgir seg for? Meg. Hvem er ikke redd for å bli dritafull og danse macarena naken? Meg. Hvem er det som forteller om det på annenhver fest i årevis etterpå, med passende grimaser og gester for å understreke hvor teit jeg er? Meg. Jeg har tenkt på det, at jeg burde kanskje tone det litt ned. Afrodite er min rake motsetning. Hun er aldri full. Hun er ikke engang brisen. Faktisk er hun utrolig snerpete når det kommer til alkohol på fest og er egentlig ikke særlig morsom å feste med. Hun er helt streit og totalt balansert. Alltid. Hun framstår elegant og veltalende og intelligent på en tradisjonell måte. Hun er alltid kledd som en dronning, mye fordi hun har kroppen til den gudinnen hun har tatt navn etter. Vi snakker snu-hodet-180-grader-så-øya-popper-ut-når-hun-går-forbi-sexy. Så hot at det svir i øya. Fatter du? Er du mann kan du være sikker på at hun er så kjølig at du fryser, men så høflig og hyggelig og innbydende at du ikke riktig vet hvorfor du har gåsehud.
Jeg burde nok være litt mer sånn.
Jeg kan være sånn. Da ville jeg nok gjort mer inntrykk på mannfolka ihvertfall. Men hvorfor skulle jeg det? Mannfolk generelt er heller stusslige saker. -Og særlig om de har drukket. Det var like mange menn på festen som det var av oss jentene. Og ingen av dem kunne få det til å i det hele tatt kile litt i trusa. De kunne ikke engang plukke musikk som fenget meg. -Særlig da de begynte å plukke fram låter på youtube. Youtube i seg selv er helt knall. Men jeg får noia når de begynner å sette på liveversjonen av låta de vil høre. *grøss* Jeg er oppvokst i studio og har musikk i blodet. Liveopptak er ikke sjarm. Det er en blanding av publikumstøy, sure toner, band i utakt, skjærende vokal og dårlig miksing. Liveversjon av en låt er bare kul live. Det er en grunn til at de spille inn låtene i studio før de selger dem. Jeg vet ikke om det finnes noe værre enn fulle menn med dårlig musikkøre.
Eller jo. Menn på byen. Å gå på byen i Trondheim, og spesielt i midtbyen, grenser til tortur. Det er så stappfullt at jeg går i kø overalt. Ute fryser jeg nesten til døde, og inne stinker det fyll og svette. Klamme menn med glisne smil tar tak i meg med skitne fingre for å spytthviske ett eller annet om klærne mine eller kroppen min som jeg ikke helt klarer å få fatt i over musikken. -Særlig fordi jeg ikke vil nærmere med øret enn den halvmeteren jeg føler er trygg. Hvis det finnes kjekke menn i Trondheim, så holder de seg hjemme. Jeg ser nemlig ingen. Mulig jeg er kresen. Det får så være. Skulle det være at jeg finner en som er søt, så er han enten uintelligent, eller han blir så raskt glassaktig av grådighet i øyene at jeg blir kvalm. Det oser sexforventning og jeg blir helt klam i halsen. Endelig skal han få seg noe? Nei, ikke av meg. Skal du ha meg, må du forføre meg. Nei, glem det. Det greier du ikke. Men du må vise deg interessant. Det må være en viss seksuell karisma der, for at jeg i det hele tatt har lyst til å prate med deg.
På byen blir også jeg kald. Kald og overlegen. Men jeg trives ikke sånn. Så jeg blir sjelden lenge. Ti minutter? Kanskje 20. Sannsynligvis drar jeg ikke på byen i det hele tatt. Jeg drar hjem.
Jeg drar på fest for å flørte. For å danse. For å slå meg løs og få folk til å le. Så får jeg heller være henne rare. Jeg vet i det minste at jeg setter et visst inntrykk. Folk glemmer ikke meg så lett. Jeg er hun helt crazy dama som får alle til å le. Helt avslappet over det meste. Så avslappet, at jeg føler jeg må fake mine egen feminitet innimellom ved å late som jeg ikke er så avslappet som jeg er. Jeg er kanskje ikke den du føler deg mest tiltrukket av. Men jeg er lett å bli kjent med. Om det skulle være interessant.
Men skulle du være interessant...da bør du passe deg. For jeg forandrer meg raskt fra crazy til sjarmerende og fra morsom til forførende. Da er jeg er farlig.
Hvordan er du når du er ute?
--Isis--














