søndag 20. februar 2011

Farlig avslappet



Hva er greia? Rolig kveld, sier de. Og raver rundt spyfulle alle som én. Gutta altså. Vi jentene hadde sett for oss noe annet, så vi samlet oss i et sofahjørne og pratet/skrek det vi kunne over musikkvolumet som ble høyere og høyere. Der satt vi og pratet om bærsj og promp og forhold. -Sånn som jenter gjør.

Men ikke sex.

Det er rett og slett ikke en fullendt kveld for meg, om vi ikke kommer inn på yndlingstemaet mitt i det hele tatt. Jeg elsker å prate om det. Skjemte om det, kanskje heller. Tulle og le. Fortelle ville historier fulle av humor. Og konkurrere om de flaueste historiene. Vel, den flaueste prompehistorien når kanskje langt...men jeg blir ikke helt tilfredsstilt om jeg ikke har fått nevne sex en eneste gang gjennom en hel jentekveld.

Jeg har mange ganger lurt på hvordan jeg framstår på en fest. Jeg er forholdsvis pen. Jeg har en bra kropp. Ikke perfekt. Men mer enn bra nok. Jeg har et strålende smil og et glimt i øyet som kan bli direkte og forførende ved de rette anledningene. Ved første øyekast kan man kanskje tenke at "Wow! Ho der, ho vil jeg ha!" Så åpner jeg munnen.

Jeg elsker å få folk til å le, og jeg har et gummiansikt uten like. Jeg bruker det så mye jeg kan. Hvem kan lage apetryne og bli kalt "the missing link"? Meg. Hvem kan vinne enhver grimasekonkurranse? Meg. Hvem er det som bruker alle de grimasene hun kan for å understreke viktige humorpunkter i samtaler og fortellinger? Meg.

Hvem er helt avslappet for hvordan hun framstår og hva hun utgir seg for? Meg. Hvem er ikke redd for å bli dritafull og danse macarena naken? Meg. Hvem er det som forteller om det på annenhver fest i årevis etterpå, med passende grimaser og gester for å understreke hvor teit jeg er? Meg.

Jeg har tenkt på det, at jeg burde kanskje tone det litt ned. Afrodite er min rake motsetning. Hun er aldri full. Hun er ikke engang brisen. Faktisk er hun utrolig snerpete når det kommer til alkohol på fest og er egentlig ikke særlig morsom å feste med. Hun er helt streit og totalt balansert. Alltid. Hun framstår elegant og veltalende og intelligent på en tradisjonell måte. Hun er alltid kledd som en dronning, mye fordi hun har kroppen til den gudinnen hun har tatt navn etter. Vi snakker snu-hodet-180-grader-så-øya-popper-ut-når-hun-går-forbi-sexy. Så hot at det svir i øya. Fatter du?  Er du mann kan du være sikker på at hun er så kjølig at du fryser, men så høflig og hyggelig og innbydende at du ikke riktig vet hvorfor du har gåsehud.

Jeg burde nok være litt mer sånn.

Jeg kan være sånn. Da ville jeg nok gjort mer inntrykk på mannfolka ihvertfall. Men hvorfor skulle jeg det? Mannfolk generelt er heller stusslige saker. -Og særlig om de har drukket. Det var like mange menn på festen som det var av oss jentene. Og ingen av dem kunne få det til å i det hele tatt kile litt i trusa. De kunne ikke engang plukke musikk som fenget meg. -Særlig da de begynte å plukke fram låter på youtube. Youtube i seg selv er helt knall. Men jeg får noia når de begynner å sette på liveversjonen av låta de vil høre. *grøss* Jeg er oppvokst i studio og har musikk i blodet. Liveopptak er ikke sjarm. Det er en blanding av publikumstøy, sure toner, band i utakt, skjærende vokal og dårlig miksing. Liveversjon av en låt er bare kul live. Det er en grunn til at de spille inn låtene i studio før de selger dem. Jeg vet ikke om det finnes noe værre enn fulle menn med dårlig musikkøre.

Eller jo. Menn på byen. Å gå på byen i Trondheim, og spesielt i midtbyen, grenser til tortur. Det er så stappfullt at jeg går i kø overalt. Ute fryser jeg nesten til døde, og inne stinker det fyll og svette. Klamme menn med glisne smil tar tak i meg med skitne fingre for å spytthviske ett eller annet om klærne mine eller kroppen min som jeg ikke helt klarer å få fatt i over musikken. -Særlig fordi jeg ikke vil nærmere med øret enn den halvmeteren jeg føler er trygg. Hvis det finnes kjekke menn i Trondheim, så holder de seg hjemme. Jeg ser nemlig ingen. Mulig jeg er kresen. Det får så være. Skulle det være at jeg finner en som er søt, så er han enten uintelligent, eller han blir så raskt glassaktig av grådighet i øyene at jeg blir kvalm. Det oser sexforventning og jeg blir helt klam i halsen. Endelig skal han få seg noe? Nei, ikke av meg. Skal du ha meg, må du forføre meg. Nei, glem det. Det greier du ikke. Men du må vise deg interessant. Det må være en viss seksuell karisma der, for at jeg i det hele tatt har lyst til å prate med deg.

På byen blir også jeg kald. Kald og overlegen. Men jeg trives ikke sånn. Så jeg blir sjelden lenge. Ti minutter? Kanskje 20. Sannsynligvis drar jeg ikke på byen i det hele tatt. Jeg drar hjem.

Jeg drar på fest for å flørte. For å danse. For å slå meg løs og få folk til å le. Så får jeg heller være henne rare. Jeg vet i det minste at jeg setter et visst inntrykk. Folk glemmer ikke meg så lett. Jeg er hun helt crazy dama som får alle til å le. Helt avslappet over det meste. Så avslappet, at jeg føler jeg må fake mine egen feminitet innimellom ved å late som jeg ikke er så avslappet som jeg er. Jeg er kanskje ikke den du føler deg mest tiltrukket av. Men jeg er lett å bli kjent med. Om det skulle være interessant.

Men skulle du være interessant...da bør du passe deg. For jeg forandrer meg raskt fra crazy til sjarmerende og fra morsom til forførende. Da er jeg er farlig.



Hvordan er du når du er ute?

--Isis--

torsdag 17. februar 2011

Hva barn tenker om sex...en liten samtale

- Mamma? Tenk at folk kysser hverandre på tissen! *fnise*
- Vel...jo...det er jo litt rart, kanskje. Men det er jo mye som er rart. Tenk å kysse noen under armen, foreksempel? Det er jo også litt rart. *fnise med*
Dette får vi oss en god latter av begge to. Kysse under armen, ja. Nei, det hadde han ikke tenkt på før. Det var veldig rart, ja. Hvorfor skulle noen ha lyst til å kysse en annen under armen? De voksne gjør virkelig mye rart. Jeg påpekte at det var viktig å være helt ren, da. Hygiene er viktig for mammaer å snakke om. Og dessuten var det jo bare for kjærester. For voksne, som hadde vært kjærester lenge, og som hadde vasket seg først. Vi fniser litt mer.
- Mamma, jeg vil ikke at noen skal kysse på tissen min. Hvis en jente prøver på det, så kommer jeg til å slå henne.
Mamma nikker alvorlig og forteller at det skal være helt frivillig. Ingen skal få kysse han på tissen om han ikke vil det selv. Når han blir voksen. Understreker det med å være voksen enda en gang. Vurderer å si gammel, ettersom jeg er litt usikker på hva han mener er "voksen". Men tar meg i det. Bør ikke overdrive heller. Voksen klarer seg. Fnisingen roer seg litt. Jeg ser at gutten tenker.

- Mamma? Har du knullet pappa?
Ehm...pause...
- Ja.
- Hvorfor det?
- ---

Hva ville dere svart?

--Isis--

onsdag 16. februar 2011

Gjestegudinne: 19 år gammel firebarnsmor...når livet selv velger retning

Jeg var 14 da jeg ble gravid for første gang. Uønsket graviditet etter gruppevoldtekt. Jeg mistenkte ingenting før ei venninne sa at jeg burde ta en test. Da var jeg 10 uker på vei. Jeg var i sjokk da jeg fant det ut. Omstendighetene var de verst tenkelige så det var overhodet ikke noe jeg ønsket. Det føltes som om at hele verden, slik jeg kjente den, raste sammen. Jeg var sint, trist, glad, spent, men mest bekymret for hvordan de som hadde voldtatt meg skulle reagere. Var redd de skulle skjønne at en av dem var faren og da kanskje komme etter meg. Dette skjedde heldigvis ikke!

Foreldrene mine tok ikke nyheten bra. De trodde ikke på meg da jeg sa jeg hadde blitt voldtatt, og de prøvde å tvinge meg til å ta bort "den tingen" (deres ord). Jeg valgte å beholde barnet, og det er nok den beste beslutningen jeg har tatt i hele mitt liv. Abort var helt uaktuelt, rett og slett fordi jeg ikke kunne ha levd med tanken på å ha drept et lite uskyldig barn. Jeg har alltid vært flink med barn, begynte å "passe" søskenbarnet mitt da jeg var 4-5 år gammel så jeg kunne alt om barn, og var veldig glad i barn. Jeg visste jeg kunne gi det en god oppvekst, minst like god som noen voksne. 

Jeg var så pass pinglete at jeg sendte melding til vennene mine om at jeg var gravid. Hvordan det skjedde vet di ikke den dag i dag. De sa alle sammen at de skulle hjelpe og støtte meg, men da magen kom forsvant de. De syntes sikkert det var vanskelig og flaut å ha ei venninne på 14/15 år som var gravid. Jeg gikk på en liten skole der jeg hadde hatt kun to kontaktlærere, en på barneskolen og en på ungdomskolen. Hun jeg hadde da alt dette skjedde, var (og er enda) den som støttet meg mest. Hun var med på timer hos lege, jordmor, helsesøster osv osv. Hun hjalp meg med å skaffe alt jeg trengte. Jeg og jenta mi bodde også hos henne de første tre levemåndene til dattera mi. Hadde virkelig ikke vært der jeg er nå hadde det ikke vært for denne gudinnen av en lærer!

I en alder av 15 år ble jeg mor for første gang til største pia. Hvem den biologiske faren er vet jeg ikke, og det ønsker jeg heller ikke å vite. Jeg gikk i 9.klasse på en liten skole da hun kom til. For at jeg skulle få fullført skolen fikk jeg ha med meg jenta mi på skolen til hun fikk barnehageplass.

Det var to vanskelige år igjen på grunnskolen. Jeg flyttet hjemmefra og inn i ei lita leilighet sammen med barnet mitt. Kontakten med foreldrene mine hadde alltid vært dårlig, men det at de ikke trodde på meg da jeg sa jeg hadde blitt voldtatt tok kaka. Da var det nok! At de også mente de hadde all rett til å bestemme om jeg skulle beholde barnet eller ikke gjorde at jeg så rødt og ble helt 100% sikker på at jeg ikke ville ha noe mer med dem å gjøre. I etterkant har de aldri sagt unnskyld, og jeg har heller ikke hørt noe fra dem siden jeg var 14 år gammel. 

Da jeg flyttet fikk jeg endelig venner igjen! Første dagen på skolen var det ei jente som kom til meg å lurte på om jeg kjente noen der. Svarte som sant var at jeg ikke kjente noen på plassen. Jeg ble da tilbudd å bli med denne jenta og gjengen hennes på butikken. På dette tidspunktet var jeg gravid, men det var det ingen som så, magen var så bitteliten! På vei til butikken ringte dagmammaen til jenta. Hun hadde slått seg og ville gjerne snakke med mammaen sin! Husker enda hva jeg sa som gjorde at det gikk opp for dem at jeg hadde barn: "Lille venn, lukk øynene dine og se opp mot himmelen. Så holder du hendene dine rundt deg klemmer til. Når du gjør det, så er det akkurat som om mamma er der å klemmer deg! Vær flink jente nå, mamma kommer snart hjem fra skolen!" I motsetning fra de gamle "vennene" mine tok denne gjengen aldri avstand fra meg og jenta mi. De ville bli kjent med både meg og henne, og vi har siden den gang vært kjempe godt tatt vare på!

Pga graviditet og baby mistet jeg vennene mine. Alt så ut til å bli et mareritt, helt til jeg møtte “mannen i mitt liv” på en buss, faktisk. Det var fult og han gav fra seg plassen sin for at jeg skulle slippe å stå med gulljenta. Vi begynte å prate, og siden traff vi på hverandre flere gange på bussen. Det tok veldig lang tid før vi ble sammen, holdt oss til å være buss-buddies samt og gå turer og av og til være på besøk hos hverandre. Han flyttet til hjemplassen min for å bo og leve sammen med datteren min og meg. Det tok ca fire måneder fra han flyttet inn til jeg var gravid på nytt. Denne gangen med tvillinger. 

Da jeg ble gravid på nytt tok han det veldig bra! Han gledet seg, og han kunne sitte i timesvis å titte på forskjellige baby-ting på nettet. Han leste forskjellige bøker også og det virket som at han skulle bli verdens beste pappa. 

Jeg fullførte grunnskolen og den lille familien min flyttet til en større by og jeg og mannen min begynte på videregående. Der fikk jeg bare gått et par måneder før gullguttene mine bestemte seg for å komme til verden, 7 uker for tidlig. De var så små, så såre, så perfekte! Jeg var nå trebarnsmor i en alder av sytten år. Da guttene ble født var mannen min på sykehuset én gang i løpet av et sykehusopphold på ca 4 uker. 

I tiden etter at jeg fikk ta med meg guttene hjem fra sykehuset ble ting vanskelige. Hjemme spilte han pc hele dagen og hjalp ikke til med noe som helst. Plutselig en dag jeg hadde hatt guttene i vogna å gått å hentet storesøster hos dagmammaen lå det en lapp på kjøkkenbordet da jeg kom hjem "Jeg er ikke klar for å være pappa, sorry". Så var han borte. Den neste tiden kunne ha blitt vanskelig, men jeg hadde allerede hatt alt ansvaret for barna og huset så jeg merket helt ærlig ikke noen forskjell på at han ikke bodde der lengre (eller jo, det var en mindre munn å mette og en mindre person å rydde etter!). 

Vennene mine trådde til så godt de kunne, og alt gikk egentlig veldig bra alt tatt i betraktning. Selvfølgelig var det slitsomt, tre barn og skole er ikke bare bare. Noen dager hadde jeg bare lyst å gi fra meg ungene og stikke så langt bort som overhodet mulig, men slik er det vel for alle foreldre vil jeg tro. 

Mannen var ikke klar for å bli pappa allikevel så han stakk sin vei. Situasjonen var da: alenemor til tre og nettstudent. Mannen var borte i ca et år før han gav lyd fra seg og kom tilbake. Han smilte og sjarmerte meg i senk, jeg var lost. Etter en heftig omgang i seilbåten hans ble det tatt en test som viste positiv. Hvordan han klarte å sjarmere meg i senk for andre gang aner jeg ikke. Der og da var jeg sikkert sliten og lei, og han stod for frihet og hygge. Jeg vet ikke. Vi var aldri et par igjen etter første gangen, det var bare en omgang sex, og ferdig med det. Da han fikk vite at han hadde gjort meg gravid igjen fikk jeg en enkel beskjed: "ta abort, jeg kommer ikke til å bli noen pappa". Så det var da egentlig greit, jeg viste helt klart hvor jeg hadde ham. Jeg hadde egentlig ikke trodd han skulle stille opp, men jeg hadde HÅPET han skulle det! 

Det var en veldig vanskelig tid. Jeg følte meg som en dritt, følte meg brukt. Han som skulle være mannen i mitt liv viste seg å være mitt verste mareritt. Han forlot meg og barna våre i stikken og så seg aldri tilbake. Hver kveld gråt jeg meg i søvn, og hver morgen våknet jeg med et smil fordi tanken på at mine fire engler trenger meg og elsker meg gjorde dagen utholdelig.

Videregående har jeg hatt et spesialsystem på. Jeg har møtt når jeg har hatt mulighet. Tar alle prøvene de andre har, men i tillegg må jeg levere oppgave på hvert kapittel i alle fag siden jeg bare møter på skolen når jeg kan og det ikke blir ført fravær. Dette gjør da at jeg får MYE mer å gjøre enn de som møter på skolen. De får ikke lekser, men prøver. Hvis de får innleveringsoppgaver i et fag en gang, så får de det i stede for å ha en prøve. Jeg har begge delene uansett. Så sånn sett er det ikke noen bra måte å gjøre det på, men det er eneste måten som funker for meg. Jeg prøvde nettstudier, men det var alt for vanskelig. Jeg trenger at noen sparker meg i baken og sier JOBB! Hehe.

Jeg er nå nitten år, har fem måneder igjen før jeg får studiekompetansen, og fikk for en måned siden siste tilskudd i familien. Fedrene til barna er ikke inne i bildet, det er kun meg og mine fantastiske jenter og gutter. De gjør hverdagen min hvert å leve! Jeg forguder barna mine, og er villig til å gjøre hva som helst for dem. Jeg har avlastning en helg i måneden for å få tid til å være “Frøya” og ikke bare “mamma-Frøya”. Barna er da hos tanten sin, min søster. Babyen er jo med meg uansett, men det er lettere å være Frøya med bare en baby på slep enn med fire barn som alle krever sitt. Jeg har fått verdens beste venner som mer enn gjerne stiller opp om jeg trenger hjelp, uansett hva det skulle være. De kommer like gjerne for å være barnevakt, “psykolog”, lærere, venner. Livet mitt kunne ikke vært bedre!


tirsdag 15. februar 2011

Den perfekte mann

Jeg er sammen med den perfekte mann. Han er omsorgs- og ansvarsfull nok til å ta sin del av ansvaret hjemme. Lager gjerne mat, og vasker klær og skurer tilogmed badet en gang innimellom - om jeg ber han om det. Faktisk tror jeg at han ville gjort omtrent hva som helst. Hvis jeg bare bad ham om det. Det er ikke jeg som fjerner dotten med mine lange, avfalne hår og såperester i sluket på dusjen for å si det sånn. Det er en jobb jeg brekker meg av. Så han gjør den gjerne istedet. Han synes ikke det er noe særlig. Men han brekker seg ikke. Det er ikke jeg som skjærer løk heller. Eller, jo jeg gjør det. Men han gjør det gjerne for meg. Jeg plages noe grassalt av løk og griner så jeg er redd for å skjære av meg mine egne fingre, ettersom jeg skjærer totalt i blinde. Charming er ikke like plaget, så han tar gjerne over. Når han har støvsuget stua blir jeg takknemlig langt inni sjelen. Særlig fordi jeg vet han synes jeg er for nøye med hjemmets hygiene. Han gjør så godt han kan likevel, fordi han vet det gjør meg glad.

Jeg har en mann som spør meg hva jeg ønsker meg, og synes det er morsomt og hyggelig å kjøpe en liten (eller en stor) gave til meg. Det være seg favorittsjokoladen min eller nye ski. Han elsker å glede meg. Faktum er at jeg har problemer med å vise takknemlighet på den overstrømmende kaste-seg-rundt-halsen-på-og-skrike-av-fryd-med-tårer-i-øynene-måten som han ønsker seg. Jeg prøver å lage et glad ansikt, og jeg sier takk - tusen takk, tilogmed - og prøver å se forelsket ut og være veldig ivrig. Jeg har blitt ganske flink. Jeg VIL jo så gjerne at han skal være glad. Og han blir glad når jeg er glad. Det er bare at det ikke er naturlig for meg å hoppe og hyle og gråte av glede. Men jeg prøver. Jeg prøver å huske på å ta med små gaver til ham også, og når jeg husker det kan han stå der med tårer i øyene over en spesiell kopp kaffe og jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere i det hele tatt. Ikke gråt, ikke gråt, ikke gråt, ikke gråt - væææærsåsniiiil - er alt som lyder inne i hodet mitt, mens jeg smiler og prøver å vise hvor glad jeg er for at han er glad. For jeg BLIR glad for at han blir glad. Det er jo derfor jeg kjøpte den datamaskinen og pakken med boksere.

Jge har en mann som overøser meg med gode ord. Han blir aldri lei av å fortelle meg hvor flink jeg er, hvor pen jeg er, hvor mye han setter pris på meg. En periode med mye våkennetter i den værste babyfasen var han stadig bekymret for at jeg så så sliten ut og synes jeg burde legge meg nedpå litt. Når jeg prøvde å nekte, påpekte han mine innsukne blåringede øyne og bleke hud. Men etter at jeg en gang nevnte at det ikke akkurat fikk meg til å føle meg sexy, har han aldri nevnt det igjen. Selv om jeg vet jeg ikke alltid ser like fresh ut. Istedet forteller han meg hvor vakkert jeg gløder etter en liten ekstra blund på sofaen. Han er så generøs med komplementene at de nesten mister sin virkning. Jeg er ikke like flink til å spre gledens ord som han er. Men når jeg kommer med et komplement så mener jeg det. Skikkelig. Dessuten driver jeg å øver meg etter at Charming med tårer i øynene betrodde meg at han savnet ros og skryt og gode ord.

Jeg har en mann som liker å tilbringe tid sammen med meg. Han drar meg gjerne med på turer i skauen og sverger på at jeg kommer til å like det etterhvert. Han sitter gjerne oppå meg i sofaen også, mens vi ser på TV eller spiser usunn mat, eller helst begge deler. Samtidig. Jeg får litt noia av både teltturer og sofaklenging, men jeg prøver så godt jeg kan å like begge deler. Innimellom er det faktisk riktig godt å ligge inntil den mannen jeg elsker i en trang sofa. Og jeg HAR vært på en telttur med han og alle barna som nesten var både hyggelig og tørr. Jeg har en mann som gjerne kommer en time tidligere hjem fra jobb for å overraske meg og være sammen med meg. En mann som lett ofrer lørdagsfylla for ha familiekveld i sofakroken.

Jeg har en mann som elsker å ta på meg. Han masserer meg når han kommer for nær. Han pjusker meg i håret hvis jeg ligger stille i mer enn fem minutter. Han gir meg minst 5 kyss hver dag og enda flere klemmer. Han tar gjerne rundt meg, ser meg inn i øynene med kjærlig blikk, trekker meg mot seg og bare stirrer inn i mitt våte blikk med et kjærlig smil på leppene. Jeg prøver ihvertfall å gjøre det vått. Egentlig stirrer jeg øyet tørt og må blunke et par ganger ekstra etterpå i ren refleks. Han er så romantisk at det nesten kan bli for mye. Jeg blir faktisk stresset og irritert når jeg står bøyd over oppvaskmaskinen med fettete fat og talerkner til oppover albuene og han kommer og legger armene rundt meg for å arbryte meg i arbeidet og gi meg en romantisk klem. Også får jeg dårlig samvittighet for at jeg blir så irritert og fortyrret. Han mener det jo godt alt sammen, og jeg vet han ønsker seg at jeg skal ta like mye på ham. Han føler seg ikke forstyrret om han sitter opptatt med noe, og jeg skulle gå tilfeldig forbi og legge igjen et vått kyss. Han føler seg ikke forstyrret. Han føler seg elsket.

Tilogmed tårer er noe som flyter lett og naturlig hos Charming. Glede eller sorg. Og det ville ikke falle ham inn å prøve å kontrollere det, eller skjule det. Fy, for en styggedom. Tårer er da naturlig og sunt. La det flomme. Det må da settes pris på at han er en mann med god kontakt med sin følelser? Jeg derimot, hater å gråte. Jeg gråter helst hvis jeg er frustrert, eller sint. -Særlig det siste. Idet siste har det blitt at tårene triller oftere når jeg er såret også. Jeg hater hater HATER det. Jeg blir enda sintere av at jeg ikke klarer å ta kontroll over meg selv og tåreflommen, og det gjør ikke saken noe bedre. Dessuten er jeg stygg som juling når jeg griner. Røde prikker i hele trynet, rød og hoven nese (akkurat som om den ikke er stor nok som den er!), snørr som renner ukontrollert, og grimaser som forvrenger hele trynet mitt. Grøss og gru. Tårer av glede har jeg aldri opplevd for min egen del. Jeg er ikke av de følsomme sjelene som gråter i brylluper heller. Jeg har blitt rørt til tårer en gang. Det var da Afrodite fødte sin datter. Det var en hard, tung og ekstremt smertefull avslutning på et svangerskap og en situasjon som var over gjennomsnittet slitsomt. Fytti fader til styrke i den kvinnen. Tårer av stolthet. Jeg kan faktisk føre det på listen. Hvis man holder telling, da.

Nei, nå sporer jeg av igjen. Perfekt mann. Det var det jeg snakket om. Perfekt familiemann. Og han har valgt seg meg. Jeg burde juble. Og det gjør jeg! Virkelig! Dere må for all del ikke tro noe annet. Jeg elsker virkelig denne mannen! Han går virkelig ut av sin vei for å få meg til å føle meg elsket. Og jeg vet han elsker meg. Jeg elsker han også. Av hele mitt hjerte. Det finnes ingen andre jeg kunne ønsket å tilbringe resten av livet mitt med.

Så hvorfor ligger det et stort MEN mellom linjene her?

--Isis--

Når skal dere flytte ut?

Sønnen min på 7 år føler seg selvstendig og stor. Han blir dessuten bare større og kan lett se for seg et liv helt for seg selv. Herre over egen åker. Kongen av egen lommebok. Vi voksne er jo stort sett i veien og bør la ham slippe løs på egenrådighetens voksne veier snart.

- Når skal dere flytte ut?
- Hva mener du? Vi skal ikke flytte, vi!
- Jammen, jeg begynner å bli stor. Jeg må bo for meg selv. Når kommer dere til å flytte ut?

---

--Isis--

mandag 14. februar 2011

Å flytte ut fra barnerommet

Vi har fått eget soverrom! Jeg og Charming sover på eget rom for første gang siden jeg var gravid med Minsten. Vi flyttet ut av vårt gamle soverrom, lot Minsten være igjen og puster nå friere i et rom på andre siden av leiligheten. Det er en fantastisk følelse. Det er så uvant å være alene, at da vi hadde sex første gangen, for å innvie rommet (og hverandre, etter nesten tre uker med blødninger) so to speak, så glemte vi å slå på lyset. Vi er så vant til å ha det av for å ikke forstyrre Minsten i senga si. Likevel...det lyset som kom inn gjennom vinduet (som var helt uten rullegardin!) var nok til at jeg faktisk kunne se mannen jeg hadde sex med. Å gud hvor han er fin! Sterke skuldre og armer, store maskuline hender...og et varmt smil. Jeg kjenner jeg blir helt varm og ivrig her jeg sitter.

Det er nå to netter siden. Vi hadde sex i går også. MED LYSET PÅ! Halleluja! Vi hadde sex sammen, men egentlig ikke så mye med hverandre...eller jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal forklare det. Han begynte å runke. Jeg fikk beskjed om å fingre. En splitter ny dildovibrator og tre orgasmer senere kommer han over hele magen min. Så da kom jeg igjen. Jeg blir så kåt når jeg ser Charming runke! Det er helt vilt! Det er noe med blikket. Med fremtoningen. Det er så mandig. Jeg blir bare helt vill i nikkersen og fuktig i trusa og lett i hodet...

Og til morgenen i dag var vi i gang igjen! Helt barnefritt på rommet. Et helt kvarter til ungene måtte opp for å gjøres klar til skolen. Han dro seg oppå meg og stappet pikken inn og der lå jeg og humpet (under dyna...sånn heeeelt i tilfelle rottefelle) og koste meg. Bad han ikke bry seg så mye om min orgasme, ettersom jeg bruker år og dag på å komme om morgenen. Det hadde vi ikke tid til å vente på. Jeg synes det er digg likevel. Følelsen av å ha sex om morgenen er helt annerledes enn om kvelden. Det er mye mer følelse! Av en eller annen grunn kjenner jeg blant annet et helt annet press mot g-punktet, selv om stillingen er helt "vanlig". Sprøtt. Uansett. Der lå jeg og humpet og Charming lå å presset (litt jobb å få orgasme fort, vet dere) og vi stønnet og gryntet og smilte og var glade. Hey! Hele 15 minutter heeelt for oss selv! Det må jo feires!

Sa jeg 15 minutter? Make it 5. Skritt høres ute i gangen. Fuck, det er sikkert guttene som kommer for å vekke oss om morgenen. De gjør det for å vise at de er oppe og hopper og ikke trenger å vekkes. Stolte som haner til skryt fra ho mor. Fullt stress. Ligge flat, rulle av, sette på smil, roe pusten og late som ingenting mens en tynn skikkelse står i døren og lurer på om vi ikke skal stå opp og fikse mat snart. Joda, det skal vi jo. Kommer snart og greier. Bare sett i gang å fikse, dere gutter. Flinke som dere er. Ut i dusjen. Det klarer du selv, vettu. Stor gutt og greier. *Smil* Han lunter ut igjen heading for the shower, og etter å ha holdt pusten og talt til 20 hopper jeg på igjen. Humper litt fortere nå som vi har tapt tid i racet mot den mannlige orgasme. Vi har ihvertfall 7 minutter igjen. Dette kommer til å gå fint!

Sa jeg 7 minutter? To og et halvt minutt senere høres tassende skritt i gangen igjen. Minsten runder hjørnet med et digert glis. Han er ferdig og sove og de flotte, flinke, stolte storebrødrene har visst løftet han ut av sengen. Store gutter, vet dere. Han setter inn en spurt når han ser vi er våkne og klatrer opp i sengen. Allerede før han rundet hjørnet kjente vi stanken. Den umiskjennelige stanken av råtten bleie. Diaré. Flott.
- Ikke bry deg så mye om min orgasme heller.
Charming har en tørr tone mens han snakker lavt mot meg. Ironien står klistret i panna hans. Men så må vi smile likevel. Stank eller ikke. Vi har verdens blideste sjarmis i sengen.
- Skal vi skifte bleia di?
- Ja!
Ungen kaster seg utfor kanten av sengen og løper mot døra. Jøss. Dette må virkelig være litt av et tilfelle, for skifte bleie - det gir alltid nei-svar.

Charming står opp og kler seg fort før han styrter etter sin yngste sønn. Jeg ligger igjen med et smil på leppene. Så kikker jeg lengselsfult bort på dildovibratoren som ligger i nærheten etter i går... Nope. Tiden er ute, uansett.

Og hva er det egentlig jeg klager på? Vi har jo eget rom! Vi kan ha morrasex hvilken dag som helst! Ihvertfall hvis ungene sover lenge...

--Isis--

søndag 13. februar 2011

To menn og en trekant

Vi var ofte på besøk hos Stian. Det var ofte fest der. Stian var singel og barnløs. Men en kveld var det bare oss der. Bigboy, Stian og jeg. Vi satt en stund og bare pratet, før gutta fant ut at det var på tide å finne fram noe alkohol. De fant fram Sambuca og shotglass. Og øl. Jeg drikker ikke øl, så jeg holdt meg til Sambucaen. Hodet begynte å sveve deilig på skuldrene mine. Jeg smilte og lo. De smilte og lo. Vi hadde det igrunn utrolig hyggelig.

Jeg ble med Bigboy ut på kjøkkenet for å hente noe. Vi stirret litt på hverandre. Vi var jo forelsket. Vi kysset litt. Jeg kikket flørtende inn i øynene hans. Han smilte tilbake til øynene mine.

- Gå å kyss Stian.
What? Jeg hadde hatt lyst til det hele kvelden. Men jeg hadde latt være. Jeg hadde holdt meg lenger unna Stian enn jeg pleide. Jeg stolte ikke på meg selv. Det var bare oss der. Jeg ville dessuten ikke såre Bigboy. Han var litt sår på at jeg tente på kameraten hans. Jeg hadde hatt en følelse av at han synes det var spennende også. Men han kunne bli sår.
- Gå å kyss ham. Han blir sikkert med på trekant. Bare gå bort til ham!
Han gav meg en liten dytt i ryggen. Jeg kjente jeg ble våt mellom bena. Men jeg nølte. Var dette en test? Vi hadde ikke snakket om dette før. Stian hadde dessuten vært litt kjøligere mot meg enn vanlig. Sannsynligvis av samme grunn som min. Vi var begge glad i Bigboy. På hver vår måte. Jeg kjente enda en utålmodig dytt i ryggen.

Takk gud for alkohol. Uten den hadde jeg aldri turt å gjøre det jeg gjorde.

Lett i hodet med et lett smil gikk jeg bort til Stian. Jeg stilte meg opp foran ham. Bare stod der og stirret på ham. Fikk ham til å møte blikket mitt. Han kikket på meg og ventet. På at jeg skulle si noe, kanskje. Jeg smilte. Satt meg ned ved siden av ham. Holdt blikket hans. Jeg ville skape seksuell spenning. Skape et ønske om å kysse meg. Invitere. Lokke. Han så forundret på meg. Forventningsfullt. Litt skremt, kanskje. Både han og jeg visste at Bigboy ikke bare var i nærheten. Han holdt sannsynligvis øye med oss. Jeg bøyde meg litt fram. Trakk ham mot meg med blikket. Det bruste i ørene mine da leppene våre møttes. Jeg kysset ham med lidenskap. Trakk meg tilbake for å fange blikket hans. Kysset ham igjen.

Jeg kjente at Bigboy satt seg ved siden av meg. Tett. Jeg snudde hodet. Kysset ham istedet. Ønsket jeg kunne kysse begge. Samtidig. Jeg kjente pusten til Stian i nakken mens jeg kysset Bigboy. Suget mellom bena ble sterkere. Jeg var ikke våt. Jeg smeltet. Jeg kunne ikke tro at jeg satt imellom de to mest attraktive mennene jeg kjente og byttet på å kysse dem. Jeg snudde meg igjen. Kysset Stian. Jeg kjente Bigboy legge hånden på låret mitt. Kjente hvordan gled nærmere det våte. Utenpå buksa. Jeg var sikker på han kunne kjenne det våte igjennom. Varmen.

Plutselig fornemmet jeg at de kommuniserte over hodet mitt. Nikket til hverandre? Jeg vet ikke. Stian reiste seg opp og grep rundt meg. Løftet meg opp og bar meg inn på soverrommet. Jeg lå slapp i armene hans. Jeg var så kåt. Så tilfreds. Lykkelig. Han la meg på sengen. Øyeblikkelig var bigboy hos meg. Kysset meg. Kledde av meg på overkroppen. Toppen. BH-en. Stian jobbet med buksa mi. Da den gled av hørte jeg det samme gispet jeg hadde hørt første gang jeg traff ham. Han satt ved føttene og bare stirret. Tok inn synet. Så trakk han av meg trusa. Bigboy kysset meg fremdeles. Nei, han hadde en brystvorte i munnen. Detaljene er litt fuzzy ettersom jeg var pussa. Men akkurat det gjorde det bare bedre.

Jeg kjente at noen spredte bena mine. To hender fulgte konturene av leggene, knærne, lårene...oppover, innover. En myk tunge mellom bena. I alt det våte. Noen kysset puppene mine. Sugde på brystvortene mine. Lepper mot mine lepper. Jeg fløt. Fløt på følelsen av tunge mot klitoris og kjønnslepper, lepper mot hud, hender som stryker og den deilige disen av alkohol når man bare er akkurat passe full. Lepper som strøk over halsen min. Jeg har aldri følt meg mer som en Gudinne. Akkurat det øyeblikket.

Igjen får jeg fornemmelsen av at de nikker over hodet mitt. Stilltiende, planleggende, enige. Bigboy tar over plassen til Stian og slikker meg mens Stian kler av seg. Så flipper de meg rundt, og Stian trenger inn i meg bakfra. Han er mindre enn Bigboy. Men det var de fleste. Det er en grunn til at jeg kalte ham Bigboy. I tillegg til høyden og kroppsbygningen. Mindre. Men ikke for liten. Så visst ikke for liten. Det første støtet er alltid det beste. Jeg lukket øynene og stønnet lavt. Når jeg åpnet dem igjen var Bigboy naken også. Han stilte seg foran meg der jeg stod på alle fire i sengen, med Stian på kne bak meg. Pikken var så hard at den stod rett ut og litt oppover. Min favoritt! Jeg åpnet munnen og lot ham stikke pikken inn. Lukket leppene om den. Stian støtet bak meg og jeg møtte støtene hans. Pikken gled inn og ut av munnen min ved hvert støt. Jeg krøllet tungen rundt den. Slikket ekstra på piercingen, der den kom ut rett under hodet, ved strengen. Snurret på den. Vred på hodet mitt, og laget dermed en roterende bevegelse for hvert støt. Tungen rundt piercingen i et åttetall. Stønn og grynt fra begge mennene. Lysere stønn fra meg. Det kjentes ut som om jeg ikke var meg selv. Samtidig som jeg var så ekstremt klar over situasjonen. Over stemningen. Alle detaljene. Lyset. Lydene. Den forskjellige lukten av to menn. Det føltes så surrealistisk. Jeg levde helt i øyeblikket. Tok inn alle inntrykk slik de kom.

Bigboy la seg på sengen. Jeg skrittet over og satte meg overskrevs på pikken hans. Jeg red ham en liten stund, mens Stian runket til synet. Jeg var så våt. Så kjente jeg en hånd på ryggen min som dyttet meg litt framover. Stian skrevde over bena til Bigboy og holdt meg nede med en hånd mens han førte pikken sin mot analen min med den andre. Jeg ventet. Jeg grudde meg litt. Gledet meg mer. Ville det være vondt? Hvordan ville det kjennes å ha to pikker i seg samtidig? Så nær hverandre, og likevel helt adskilt? Jeg prøvde å slappe helt av. Gjøre det lettere for inntrengningen. Jeg kunne kjenne pikken til Bigboy som allerede var i meg. Jeg sverger på jeg kunne kjenne den pulsere. Jeg ventet. Han var forsiktig. Tok seg god tid. Så kjente jeg han trengte inn. Først hodet. Forsiktig. Ventet litt. Så litt til. Vondt? Nei. Ikke vondt. Uvant, men likevel så fantastisk riktig! Jeg kjente det bruste i ørene ved tanken på hva som skjedde.

Etter en stund fanget Bigboy blikket mitt. Jeg skjønte han ville være alene nå. Bare meg og han. Jeg tenkte ikke engang på å protestere. Han kjørte løpet. Han og Stian. Jeg var bare med. Med på en herlig tur høyt oppe i luften. En opplevelse uten det vanlige. Jeg smilte til ham. Han flyttet blikket over hodet mitt. Jeg kjente Stian trekke seg ut og snart hørte jeg det gå i en dør. Vi var alene. Akkurat der og da tenkte jeg ikke engang på hva Stian tenkte eller hadde behov for. Jeg følte meg bare vanvittig heldig. Etterpå, fikk jeg mer dårlig samvittighet for at vi kastet ut Stian. Men det gikk bra. Han smilte til oss da vi kom ut. Jeg med røde kinn og bustete hår. Bigboy stolt og glisende.

Så fikk jeg faktisk hatt sex med han jeg tente mest på i verden ved siden av Bigboy himself. Det var fantastisk. Om det tok bort spenningen mellom meg og Stian? Nope. Den ble om mulig enda sterkere. Men likevel var det ikke vanskeligere å styre seg. Jeg hadde vært heldig. Jeg hadde fått smake. Faktisk hadde jeg fått noe enda mer verdigfullt. Jeg hadde fått forståelse for mine seksuelle følelser for Bigboys bestekamerat. Og en en mulighet til å leve dem ut. At Bigboy var med gjorde opplevelsen bare enda sterkere. Mer berusende. Spennende. I ukevis etter dette var vi på hverandre som kaniner. Jeg og Bigboy. Ville av kåtskap. Jeg trengte bare møte blikket hans for å tenke på denne hendelsen og plutselig var jeg helt klar. Han var hardere og kåtere enn vanlig. Det er helt utrolig hvor mye det har å si for sexlivet at man får impulser utenifra. Hvor mye mer kreativ man blir. Hvor mye mer man setter pris på den man har. Hvor mye mer man får lyst på den man har.

Fremdeles kan jeg fantasere om dette og komme som et skudd. Hadde jeg fått sjansen igjen hadde jeg grepet den med begge hender.