Deilige Sara.
Husker dere Stian? Mitt livs fristelse? Stian traff og introduserte meg for Sara. Sara var utrolig sjarmerende. Hun var yngre enn meg, like gal som meg, tøff på en måte som fikk meg til å beundre henne og hun var herlig bekymringsfri. Sara var Stians. De var ikke sammen. Men de var alltid sammen.
Sara. Deilige Sara. Vi klikket med èn gang. Bestevenner og fortrolige over natten. Vi lo. Og sang. Og danset. Og flørtet med alle deilige menn. Også våre egne. Hun flørtet med BigBoy. Jeg flørtet med Stian. Sara. Et deilig seksuelt vesen. Ei jente som strålte av sexappeal. Hun var den første jenta jeg kjente (utenom Afrodite, som jeg er vokst opp med) som tenkte like mye på sex som meg. Og når man tenker mye på sex. Så er det sex som kommer fram i utstrålingen. Ikke noe glamourmodell-påtvunget-gjøre-seg-til-strike-a-pose-med-puppene-i-været-sex. Nei. En naturlig glød. En leende interesse for sex. En egen avslappet holdning til sex.
Og jeg rant over. Jeg ville så gjerne ha en liten smak. Men jeg turde ikke engang kysse henne. Jeg var redd for hvordan hun ville reagere. Selv når jeg var full og kysset alle som kom for nær, turde jeg ikke kysse henne. Jeg ville, men jeg var så redd for konsekvensene om hun sa nei! Ville vi være venner etterpå, da? Ville jeg avsløre meg selv for mye. Ville hun skjønne hvor mye jeg tenkte på henne? Ville hun skjønne at jeg fantaserte om henne?
Det var en fantastisk sommer. Jeg kan bare huske at det var sol hele tiden. Og jeg hadde fri. Hele tiden. Vi bodde på stranda. Jeg badet hele tiden. Jeg elsker å være i vannet. Sara lå stort sett på land og solte seg. Jeg hater å sole meg. Det er det kjedeligste jeg vet om. Ender bare med at jeg sovner, og hva får man ut av det? Bare solbrent hud og mange timer man gikk glipp av på en fin dag!
Jeg hadde akkurat kommet opp av vannet. Vannet dryppet av håret mitt mens jeg tørket meg. Jeg smilte og pratet og var i veldig godt humør. Sara lå på magen og døste. Mannfolka våre virret rundt oss. Sara kikker opp på meg og smiler.
- Duh? Kan ikke du smøre meg litt på lårene? Jeg kjenner at jeg begynner å bli brent...men så gidder jeg ikke snu meg for å gjøre det selv.
Hun ler unnskyldende. Jeg griper solkremflaska med begge hender. Klart jeg kan hjelpe!

- Sånn.
Jeg reiser meg raskt opp fra knestående og skritter bort til mitt eget håndkle. Jeg tør nesten ikke se på henne. Jeg bare vet at hele mitt vesen avslører hva jeg tenker og føler. Jeg prøver å oppføre meg så uanfektet som jeg kan. Være vanlig. Helt vanlig. Avslappet.
Jeg plukker opp håndkle og legger det utover bakken. Jeg ser i øyekroken at hun kikker på meg. Sikkert fordi jeg ristet ut håndkle. Hun ble sikkert forstyrret av et vindkast fra håndkle mitt. Jeg møter ikke blikket hennes. Når hun ser vekk ser jeg på henne igjen. Bare et raskt, dirskret blikk. Hun er så deilig der hun ligger. Hendene mine brenner etter på røre ved henne igjen, så jeg legger meg på dem. Jeg legger dem under hodet mens jeg ligger på ryggen og lar sola varme meg. Var jeg bare ikke allerede så varm... Jeg lukker øynene. Prøver å konsentrere meg om den deilige sommerdagen. Om lydene av mannfolka som leker. Med sola i øynene kan jeg ikke se henne. Bra. Hvis jeg ser på henne nå, og hun oppfører seg som vanlig, så vet jeg ikke om jeg kan takle det. Samtidig som jeg ikke vet hvordan jeg skal gå fram for å forføre henne. Jeg føler meg klosset og dum.
Neste gang jeg våger meg til å snu hodet for å se på henne er for å foreslå noe å spise. Hun ser på meg. Smiler, og sier noe jeg må flire av. Så roper hun på mannfolka og tenner engangsgrillen. Alt er som før. Heldigvis.
Har du et minne som er så kjært at du ikke vil dele det med noen?
--Isis--
Hva er det egentli med oss mensker og dette med sommer,som gjør at vi tar frem de mest glorete håndklene,spes om man er i syden.Jo mer skrikendes farger jo bedre?
SvarSlettMå jo utgjøre en perfekt målskive for fuglene=bare sikte på det bleke mot den fargede bakgrunnen.
Anonym: Emnh...hæ?
SvarSlettååå. Jeg går litt sånn nå. Vi er en samlet venninne gjeng. Men jeg er så forelsket i hun ene at de andre tør jeg fint holde rundt, og tulle med. Men jeg er så redd for å. øhm. Bli avvist. Så er det sånn at hun er så amazing fin at jeg mister pusten. så dør jeg litt inni meg fordi jeg ikke klarer å si det høyt. Ps: Jeg er jente selv. Jeg har kjæreste, men han ønsker faktisk at jeg skal bli sammen med henne på si : P (tror ikke det er så mange som vil det i dag)
SvarSlettWhat to do? Tips? : D
Anonym: Beklager. Jeg har ingen tips. Det ble ingen happy ending på meg og sara ihvertall. Hehe. Vi var venninner en god stund, men så gikk livene våre forskjellige veier. (Uten at det var noe krangling eller noe vondt i den sammenheng)
SvarSlettMen jeg kan i det minste si at jeg vet hva du går igjennom. Krysser fingrene for deg! :-)
Tusen takk : )
SvarSlettDeilig lesning.
SvarSlettSkulle også opplyse om at dere har fått en link på min blogg.
Det bildet av de to jentene ville jeg kanskje tatt vekk, for jeg er ganske så sikker på at det er et bilde av den norske jenten Martine som ble drept i London for noen år tilbake og hvis drapsmann fremdeles ikke er dømt. Utrolig leit om et sånt bilde skulle dukke opp uten noe som helst sammenheng til denne bloggen og innlegget. Beklager hvis jeg tar feil.
SvarSlettAnonym: Det har du rett i! Det tenkte jeg ikke på. Beklager. Skal fjerne det med én gang!
SvarSlett