Du vet når du akkurat har truffet noen. Gnistrene står i taket og man er forelsket så bena flyter over gulvet. Du har funnet ut at følelsen er gjensidig etter en liten periode i voldsom spenning. Du vet, når man akkurat har blitt kjærester og komplementene hagler som aske fra vulkanskyer og man stråler som nedsmeltede atomanlegg? Husker du?Vel. Det var akkurat sånn. Jeg var akkurat blitt sammen med BigBoy. Life was good. Nei, faktisk var life så fuckings good at jeg nesten ikke kunne gå og viste tegn til å bli hjulbent. Det var knullings overalt, og hele tiden. Om morgenen før vi stod opp. Mens unga sov formiddagsluren sin. En kjapp en på badet mens ettåringen hamret på døren (Okei, den fikk vi ikke fullført. Ble litt småstressa av hamringen og døren som stengte for oversikten over barnas gjøremål)... Hendene hans var på meg hele tiden, og jeg kunne ikke stirre meg mett på ham. Åh, tenk å være så sexy mens man lager mat! Er det mulig å kutte opp en kyllingfilet så elegant at jeg blir kåt av det? Oj. Det var visst det! Hendene hans, smilet, ryggen, rumpa (oh...for en rumpe)...det var umulig å holde kjeft. Jeg måtte si hva jeg tenkte på, ellers kom hodet mitt til å sprenge. Og jeg tenkte jo bare på han! Hvordan han beveget seg. Sjarmen. At han fikk meg til å le. Og han var ikke noe særlig bedre selv. Han tenkte visst på meg hele tiden også...ihvertfall om jeg skulle tolke utifra hva han pratet om.
Og som vi pratet! Vi ble kjent på rekordtid. Jeg fikk vite alt om han og den halvfucka familien hans allerede første uka. Mor hans kjente jeg forsåvidt fra før. Far hans kunne jeg spare meg for å treffe, utifra det han fortalte. Vi pratet om ungdomstid (Den var jævlig. Slik er det jo) og om framtiden. Vi pratet om drømmer og fantasier. Vi snakket om interesser og ikke helt gjennomtenkte innfall. Og vi så på hverandre. Stirret øyet stort og vått. Fy faen så FIN han er! Så heldig jeg er! Følelsen av å ha skutt gullfuglen var så stor at jeg var sikker på jeg var i enden av regnbuen.
En dag vi skulle forskjellige veier. Motvillig, men nødvendig. Tross alt skulle jeg til underlivskontroll hos legen og han skulle på jobb. Han svippet meg nedom legekontoret. Slapp meg av ved inngangen. Barna var hos faren sin for anledningen. Det var bare oss. Stemningen var trist og lykkelig på en gang. Hadde jeg kunnet hadde jeg tatt han med inn til legen og sittet på fanget hans mens legen rotet rundt oppi underlivet mitt. Jeg brukte lang tid på å komme meg ut av bilen. Fiklet med nøkler og mobil. Brukte tid på å lukke igjen jakken og rette på klærne. Men så måtte jeg gå. Jeg åpnet døren, men rett før jeg fikk satt ut det ene benet grep han tak i meg. Han trakk meg mot seg og stirret på meg med store, våte, myke øyne. Jeg kjente en usynlig kraft som drog meg mot ham. Jeg hadde ingen egen vilje. Ingen krefter til å kjempe imot. Ikke var jeg særlig interessert i å kjempe imot heller. Han stirret på meg. Holdt blikket mitt. Lenge. Spenningen steg til nye høyder mens jeg ventet på kysset og komplementet jeg visste ville komme. Det krøllet seg allerede inni meg. Jeg rødmet allerede av et komplement som ventet på å bli sagt. - Du er ganske lang i ansiktet.
Selvsagt hadde jeg ikke tatt med i beregningen BigBoy's helt egne evne til å tråkke i salaten med begge bena. Jeg rødmet, men mer av skam enn forlegenhet. Jeg følte jeg var tatt på fersk gjerning i en forventning som ikke innfridde. På fersk gjerning fordi jeg forventet i det hele tatt. Jeg kikket på ham et brøkdels av et sekund. Tullet han? Nei. Mente han det vondt? Nei. Han var bare BigBoy.
La oss si det sånn at jeg ble ikke kortere i ansiktet etter dette!
--Isis--
Har du blitt overrasket i et komplement som aldri kom? Eller har du misforstått en fornærmelse som noe annet enn det det var?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar