Livets orgasmeskole

Jeg må lære meg å fingre på nytt. Det er noe hælvetes dritt, for det er ikke lenge siden jeg lærte meg det. Ikke at jeg bruker det for mye, jeg har jo dildovibratoren min og den er så meget mer effektiv. -Og effektivitet er satt pris på hos 3-barnsmødre. Nå må jeg ta meg tid til å lære det, og jeg aner ikke når jeg skal finne den tiden. Grunnen er at jeg bare klarer å komme hvis jeg har bena strukket ut, slik at jeg får spent alle musklene i hele kroppen. Det er visst ikke lenger aktuelt for kjæresten.

Han skulle slikke meg for et par dger siden og jeg la merke til at han først la armene rundt låra mine og over hoftene mine for å låse dem fast. Jeg klarer ikke å komme hvis jeg føler jeg er begrenset på noe vis, så jeg bad han ta vekk armene. Det gjorde han og jeg kom. Og han fortsatte. Det var min kveld, og jeg skulle få komme flere ganger. Heldige meg. Egentlig er det bare rettferdig, for i det siste har det vært lite orgasmer for meg under samleie (hvis han kommer først er det på tide å sove. Jeg kan riste av frustasjon, men tar jeg fram vibratoren for å gjøre meg selv ferdig kan jeg forvente en rimelig dritsur mann resten av natten og dagen etterpå.) og jeg liker å suge. Så jeg hadde ikke det minste dårlig samvittighet for at jeg holdt han oppe sent en vanlig hverdag for å tilfredstille meg. Flere ganger. Plutselig bøyde han knærne mine utover og oppover så jeg lå der som en sprikende kalkun og der holdt han meg fast så jeg ikke kunne røre bena. Han holdt på en stund og det var godt og jeg kjente at jeg ville komme, men orgasmen satt seg fast halvveis og nektet å tippe meg over kanten. Til slutt bad jeg om å få rette ut bena. Nei, det kunne jeg ikke for han hadde vondt i nakken. Da måtte han heller stoppe. Så da gjorde vi det. Jeg vurderte vibratoren igjen, men fant det ikke verd surnakken ved siden av, så jeg trøstet meg med min ene orgasme, lot fyren knulle meg til han kom og la meg til å sove.

Så, jeg må lære meg å komme når jeg ligger som en rå kalkun. Det eneste jeg forbinner med den stillingen er fødesel og smerte. Jeg har aldri greid å komme sånn. Ikke med vibrator heller. Og jeg som synes jeg var flink som lærte meg selv å fingre bare for noen få måneder tilbake! Da måtte jeg. Jeg var forvist fra soverrommet til stua av familiære hensyn og kåt som ei ensom budeie lå jeg der alene og synes synd på meg selv. Jeg hadde ikke fått lurt med meg vibratoren ut og ærlig talt var jeg redd for å vekke kjæresten som har supersonisk hørsel for sånne ting, men som ikke våkner om ungen hyler midt på natten. *blærgh* Da måtte jeg bruke fingrene. Og overraskende nok gikk det. Opptil flere ganger, faktisk. Jeg klarer meg sjelden med én orgasme.

Jeg lærte meg aldri å fingre da man burde ha lært seg det. Tidlig i tenårene eller før. Men jeg hadde likevel min første orgasme da jeg var 4-5 år. Den fikk jeg av at jeg klatret opp i køyesengen min på en litt orginal måte, nemlig med ett ben på hver side av stigen. Det måtte jeg fordi det var for trangt å klatre opp på riktig måte. En dag drev jeg å lekte litt rundt og oppdaget at det var ganske godt å bare henge i stigen og dra seg opp og ned... Jeg husker min første orgasme enda. Det var en eksplosjon av nytelse og jeg ante ikke hva det kom av, eller hvordan jeg oppnådde det. Jeg bare forbant det med den stigen. Så jeg lekte jo med den stigen dagen lang... Da vi flyttet fikk jeg en ny seng uten stige. Men det var en lang trapp i huset og i dag er gelenderet på den trappen helt lealøst fordi lille miss Iris fant ut at hun kunne få sånn god eksplosjon av å klatre opp (!) gelenderet fra bunnen av, bare ved hjelp av armene. Når folk lurer på hvorfor jeg er så sterk i armene (og fingrene!) i dag, så forteller jeg IKKE sannheten. Hehe. Men slik skapte jeg altså grunnlaget. Jeg hang i det rekkverket i timesvis. Jeg var sår i skuldrene, øverste del av ryggen og armene og fingrene mine var krokete og nesten ikke til å rette ut når jeg omsider forlot min post. Jeg var også rød i kinnene og myk i trusa. -Og jeg ante fremdeles ikke hva dette gode var, eller hvordan jeg fikk det. Jeg bare visste at jeg eksploderte når jeg dro meg opp gelenderet etter armene.

Jeg vet fremdeles ikke den dag i dag om foreldrene mine vet hva jeg drev med. De så meg jo henge i gelenderet...det befant seg ute i gangen, men de måtte jo passere innimellom. -Og ettersom jeg ikke ante hva som skjedde eller hvorfor, så visste jeg heller ikke at jeg skulle være flau for dette og ble bare hengende. De MÅ vel vite hva jeg gjorde. Men de har ALDRI noensinne nevnt det med et ord. Hadde det vært min unge hadde jeg tatt en prat med henne! Men sex var aldri noe man pratet om hjemme hos oss. Det var "hendene over dyna" (hvorfor ante jeg ikke!) og senere; "sex hører ekteskapet til".

Saken er at fordi de aldri tok denne samtalen med meg, fant jeg jo fort ut at jeg kunne dra meg opp andre gelendre også. På skolen f.eks! Jeg husker jeg nesten ikke rakk bussen en dag, fordi jeg "klatret" på gjerdet som vi skulle holde oss bak når bussen kom. Jeg hang der, blank og fjern i blikket, så at bussen stoppet (rett ved siden av meg), så at alle gikk på, og bare rett før bussjåføren lukket dørene greide jeg å rive meg vekk fra det jeg drev med. Da kikket bussjåføren på meg med et blikk jeg ikke helt kunne tyde og det var første gang jeg skjønte at det jeg drev med var noe jeg burde gjøre alene.

Etterhvert skjønte jeg at jeg kunne bare legge meg på magen oppå haånden min, så hadde det omtrent samme effekten, men jeg skal love deg at det er en heller slitsom posisjon. Dessuten nærmet jeg meg ungdomskolealder og dermed hadde vi hatt sexundervisning hos helsesøster på skolen. Plutselig hadde det gått opp for meg hva jeg egentlig drev med, og NÅ var jeg flau. Så flau at jeg ikke turde røre meg selv på flere år. Det teller selvsagt ikke med de gangene jeg stakk kleshengere eller annet jeg hadde for hånden inn i fitta for å kjenne hvordan det var å knulle. Nysgjerrig var jeg jo. Det liknet foressten ikke en dritt på å knulle, men det kunne jeg ikke vite da. Haha. Orgasmer hadde jeg dog ikke på årevis.

Jeg lærte meg altså aldri egentlig å fingre meg selv, og har ikke tatt meg tid til å lære meg det før nå. -Også viser det seg at jeg må lære det på nytt. Ikke lett når man har gjort det med utstrakte, samlede ben siden man var jentunge. Ha...ha. Men hvis kjæresten mener det alvorlig at han ikke kan slikke meg mer om jeg ikke lærer meg å komme sprikende til alle kanter, da ser jeg for meg at hele forholdet vårt er på tynn is. Jeg har nemlig IKKE tenkt å leve resten av livet uten å bli slikket til orgasme. -Og jeg kunne jo godt tenke meg at han var med på det iblant, så da får jeg vel innstille meg på at i et forhold må man gi og ta og tilpasse seg den andre som best man kan. Så da får jeg vel gjøre en innsats på læringsfronten... Jeg tør ikke tenke på hva som skjer om jeg ikke greier å venne meg til dette nye. Virkelig virkelig ikke.

Hadde du greid å leve uten oralsex?