Å røre ved seg selv

Det er en merkelig følelse. Å være kåt når man er alene. Når følelsen bare kommer. Helt uprovosert. Jeg tenker kanskje ikke engang på sex. Kanskje jeg leser noe på vg.no. Eller kanskje jeg sitter å nyter lyset solen gir fra seg. Så kjenner jeg det. Jeg kjenner at det kiler mellom bena og jeg vet, uten å kjenne etter, at jeg er våt. Jeg vet jeg klar. Våt nok til å gjennomføre et samleie. Men fremdeles uten den mentale lysten til å be noen stikke pikken sin i meg. Men jeg har lyst til å bli forført. Gi meg et selvsikkert blikk, et som varer det halve sekundet for lenge, så er jeg din. Akkurat nå.

Denne følelsen. Den er varm og ikke det spor ensom. Selv om jeg er alene. Jeg kan sitte en stund og bare kjenne på kroppen min. Uten å bevege meg. Uten å røre ved meg selv. Jeg bare kjenner på kroppen min. På suget i underlivet. Høre på tankene som farer gjennom hodet mitt. Kikke på bildene som danner seg bak øynene mine. Helt av seg selv. Bilder av nakne kropper. Den perfekte svaien i korsryggen hos en kvinne. Nakne, sterke manneskuldre. Sterke, runde, men slanke kvinnelår. Myke, fyldige, røde lepper på en velformet munn. Velformede maskuline magemuskler. To kropper tett sammen i ekstase.

Hvis jeg er helt alene er jeg fri til å gjøre som jeg vil med meg selv. Jeg kan sitte å nyte at kroppen min leker med bevisstheten min en liten stund, før jeg lar hendene gli over naken hud. En hånd som søker opp til den ene øreflippen og løper nedover langt kjevelinjen til haken. Lepper som skilles. Øyne som lukkes. Fingre som stryker over halsen, leker med huden i en utrigning, bryter klærnes myke grenser og leter seg fram til kurvene i et fast bryst og kløften mellom dem. Huden som risler med en kjølig, kilende følelse. Underlivet som dunker. Varme hender med kjølige fingertupper som stryker over magen. Fram og tilbake. Og ned. Ned mot det hviskende, mørke, våte.

Det kjennes mykt. Og glatt. Og annerledes. Jeg kjenner igjen alle foldene. Hver eneste lille krok. Hvert eneste hårstrå. Behørig barbert eller nappet. Jeg kjenner meg selv. Men likevel kjennes det annerledes. Mykere. Tykkere, fastere. Hver berøring, hver bevegelse hånden min gjør kjennes i hele kroppen. Ilende. Varmt. Godt. Jeg trekker hånden opp igjen. Oppover magen. To av fingrene er våte og etterlater klissete striper på magen. Det lukter søtt og kjent. Og fremmed. Kjent og fremmed. Og jeg husker hvordan jeg smaker. Hvordan jeg smaker når jeg smaker meg selv fra en annen manns fingre. Eller en annen manns stive pikk.

Så legger jeg meg litt bedre til rette. Retter ut bena og strekker ut magen mens fingrene igjen leter mot det våte, varme. Jeg lukker øynene og vet det går en trekning av tilfredstillelse over ansiktet mitt. Jeg vet hva som venter. Hva jeg kan gjøre for å glede meg selv.