
I dag er en sånn kveld. Jeg har knertet en boks med ananasringer (jeg burde jo hatt skikkelig ananas, men boksgreia var det nærmeste jeg kom) Jeg har kuttet opp eplebiter til meg selv. (Jeg skulle egentlig dippe i vaniljekesam, men den var visst spist opp) Jeg har et vinglass stående på bordet (jeg hadde ikke noe vin, så det er fylt med saften ananasringene har ligget i), og jeg har tatt fram en Troika helt til meg selv. (Jeg har stjålet den fra mitt eget nødlager, fordi det vanlige godislageret tør jeg ikke røre etter at jeg nesten spiste en maur sammen med en tyrisk pepper tidligere i dag. Jeg kommer aldri til å spise tyrkisk pepper igjen. Ever.)
Jeg føler meg nesten ikke patetisk en gang, fordi jeg gleder meg sånn til å ha alenetid.
Jeg har savnet bloggen. Skikkelig savnet den. Jeg har bare ikke tid til å prioritere den akkurat nå, med en eksamen rett rundt hjørnet. Var det noen som sa stresslesing? Vel, det er vel ikke meningen vi skal ha all kunnskapen lagret lenger enn til eksamen, er det vel?

Meg selv i bikini? Tja, hvorfor ikke? Jeg er i bedre form nå enn jeg noengang har vært. Perfekt blir jeg aldri. Jeg er så glad i mat. -Men det er jeg visst blitt ok med. Jeg begynner kanskje å bli gammel. Jeg er ok med det også. Jeg er allerede kommet over skrekkalderen min. Kanskje det har noe med saken å gjøre?
Jeg må visst trekke fra gardinene en gang til. Jeg ser det skinner rødlig inn gjennom glippene. Jeg må ut å kikke på sola litt til før den går ned. Kanskje nippe til ananaslaken mens jeg kikker på solnedgangen? Nei, det tar for lang tid. Så mye tålmodighet har jeg ikke. Dessuten skulle jeg jo se film. Men en liten kikk, det kan jeg unne meg. Det er tross alt min kveld. Jeg gjør som jeg vil. Basta.
Hva gjør du når du er alene?
--Isis--
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar