
Inne på soverrommet kledde jeg av meg selv. Han så på med store øyne. Pusten hans ble tyngre, og han ble enda mer usikker og helt tydelig nervøs. Han var en stor mann. Bredskuldret, dog rund, og skulle jeg forvente noe av størrelsen på kuken proposjonsmessig, var jeg i det minste heldig der. Jeg holdt øynene i hofteområdet mens han kledde av seg og fantaserte om at det ville blottlegges en stor, stiv kuk, så jeg i det minste kunne redde meg på den måten.
Han fikk av seg klea, og der stod den minste jeg pikken jeg noengang har sett. Hjertet sank i knehøyde. Hvordan skulle jeg greie å knulle det der? Hadde jeg tatt hånden rundt den for å runke den, kom den til drukne i hånden min. Ballene hans var helt flate. Jeg har aldri sett noe liknende. Det virket som om han helt manglet dem. Det var ingen pose å ha dem i! Jeg fikk småpanikk. Angret på at jeg hadde kommet. Angret på at jeg ikke hadde vært klar på at det ikke kom til å bli noe sex allerede før jeg dro hjemmefra. Hvorfor hadde jeg ikke bare sagt det med en gang? Men jeg visste at han ville håpet likevel, og at jeg ikke hadde greid å si nei til et så håpefult ansikt, uansett hva jeg hadde sagt på forhånd. Så nå stod jeg der, presset av min egen dårlige samvittighet. Dårlig samvittighet for at jeg synes synd på ham. Dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde lyst på ham, men hadde sex med ham likevel.
Han ble helt vill da han endelig slapp til. Han la meg bakover på sengen og gikk ned for å slikke meg. Jeg tenkte det var like greit, så fikk jeg i det minste fuktet sahara eksternt. Han slafset og smattet. Og stønnet. Jeg prøvde å legge inn et stønn eller to her og der, men han overdøvet meg helt. Han minnet om en valp i matskåla. Hele hodet hans var med i bevegelsene. Tunga stod stiv ut av munnen på ham der han ristet på hodet som en hund rister favorittleken sin. Jeg synes det var motbydelig. Jeg ble nesten skremt av hvor kåt han var. Men jeg lå stille og lot han forsyne seg.

Han ble om mulig enda mer gal av kåthet. Han snudde meg rundt for å ta meg bakfra, og jeg sverget på at han begynte å pruste som en hest. Han pustet som en blåsebelg og svettet som en gal. Jeg ble lettet da han snudde meg rundt så jeg slapp å se på ham. Jeg syntes han var ekkel, også fikk jeg enda mer dårlig samvittighet for at jeg tenkte sånn.
Han jukket og pustet og bommet. Og bommet. Hver gang han jukket, trakk han seg i praksis helt ut av meg, ettersom pikken hans var så liten. Og ettersom han ikke hadde hatt så voldsomt mye trening i å sikte, så endte han med å støte kraftig til for så å bomme totalt og treffe låret mitt. Igjen og igjen. Til slutt ble jeg lei. Uansett hvor mye jeg vred på meg, eller stønnet eller oppmuntret ville han ikke greie å komme med denne metoden! Så jeg snudde meg rundt, hev han på sengen og begynte å suge ham. Nå ville jeg få en slutt på dette styret. Jeg orket ikke mer.
Jeg puttet pikken hans i munnen. Den var så liten at selv om jeg tok hele i munnen, var den ikke engang borte i drøvelen min. Det er den letteste "deepthroat"-ingen jeg har utført, ever. Jeg slikket og sugde og stønnet det jeg maktet, og endelig fikk jeg fart på sakene. Han ristet og skalv. Øynene var blanke og det så ut til at han hadde mistet all kontroll. Han var helt oppslukt av kåtskap. Jeg synes det var småekkelt fordi jeg ikke var det minste kåt selv, men samtidig misunte jeg ham litt. Jeg skulle ønske jeg var like kåt som ham. Det så i det minste ut som han hadde det mye morsommere enn meg.
-Jeg kommer
Han hikstet det frem med skjelvende stemme. Jeg slapp umiddelbart pikken hans med munnen og runket ham videre. Jeg orket ikke tanken på å svelge spermen. Han ristet idet spruten stod. Det var første gangen jeg hadde sett det sprute på ordentlig. Jeg hadde tidligere bare sett det på pornofilm. Det skjøt i været før det landet på magen hans. Jeg var lettet for at jeg slapp å bli så klissete på hendene. Jeg følte nesten det ville være frekt å tørke meg på dyna, men det var ikke noe papir i nærheten og jeg kjente at hvis jeg ikke fikk tørket det av med en gang, så ville jeg spydd. Lettet over at det bare landet et par dråper på meg, tørket jeg meg diskret på dyna bak ryggen min mens han lå med lukkede øyne og smilte. Jeg smilte kort og la meg under dyna ved siden av ham. Han holdt meg i hånden helt til han sovnet. Jeg lot ham gjøre det. Men jeg greide ikke sovne selv før han pustet rytmisk og jeg kunne trekke til meg hånden igjen.
Dagen etter var han pur glede. Jeg var mutt og stille og ville bare hjem. Jeg visste at jeg nå hadde gravd meg dypere ned i en grøft jeg ikke følte meg hjemme i. Han var så forelsket at han han svevde over gulvet. Han prøvde ikke engang skjule det. Jeg hadde bare dårlig samvittighet og turde ikke fortelle ham at jeg absolutt ikke kjente det samme for ham. Jeg latet ikke som jeg var forelsket heller. Men han så det han ville se. Håpet og håpet. Jeg ville så gjerne fortsette å ha ham som kamerat! Han var jo en god gutt. En snill mann. Morsom og lett å snakke med. Jeg var bare så utrolig lite forelsket! Jeg tror ikke jeg har vært mindre forelsket i noen i hele mitt liv ellers. Jeg kunne ikke presset fram en rosa følelse om jeg prøvde.
Før han kjørte meg hjem hadde vi enda en sørgelig runde i senga. Jeg hadde jo sagt ja en gang...jeg kunne da ikke si nei nå? Det var ikke noe mer vellykket enn dagen før. Jeg holdt omtrent pusten til det var over, og da jeg endelig var hjemme var jeg mer sliten enn jeg hadde vært før jeg dro. Det gikk et par dager før jeg turde sende mail og fortelle at jeg likte ham, men at jeg ikke likte ham på noen romantisk måte. Jeg prøvde å være ærlig. Jeg hadde lovt at jeg skulle være det. Men det er så forbanna vanskelig å være ærlig når noen er så uendelig forelsket i deg! Vel, ihvertfall synes jeg det. Ihvertfall da. Han virket liksom så stakkarslig. Jeg hadde så lyst til å gjøre ham glad, men visste jeg kom til knuse ham.
Han tok det med fatning. Mest fordi han ikke sluttet å håpe. Jeg var alt han hadde drømt om, sa han. Drømmedama. Jeg følte meg som den onde heksa fordi jeg ikke greide å forelske meg. Men vi fortsatte å være venner. Jeg var på besøk hos ham flere ganger, og han på besøk hos meg. Men vi hadde ikke sex mer. Han skalv fremdeles når han tok på meg, og han ble tung i pusten av å sitte for nær. Men jeg orket ikke late som en gang til. Jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle late som mer, noensinne. Det var ikke rettferdig hverken for meg eller for ham. Så traff jeg Bigboy. Da jeg stolt og glad fortalte om den nye kjæresten min, fikk jeg mail om at han taklet det svært dårlig og at han ikke orket snakke med meg mer. Ihvertfall ikke på en stund.

Så traff jeg Charming. Jeg tror Jørgen følte Charming var en trussel ifra starten. Og med god grunn. Kontakten mellom jeg og Jørgen var ikke like tett som før, og Charming tok lett over som ny bestekompis for meg. Jeg snakket ofte med Jørgen om hvor frustrerende jeg synes det var at Charming var forelsket i meg, når jeg ikke så på ham som noe annet enn en veldig god venn. Han nikket og var enig og skjønte hva jeg mente. Han hadde ei ny dame han var litt fram og tilbake med. De hadde sex og hun ville gjerne ha et forhold, men han visste ikke om han var klar for det. Han trodde ikke han var forelsket i henne. Han hadde virkelig fått draget på damene etter at han traff meg. Jeg var glad på han vegne. Ettersom han hadde roet seg litt ned hadde han også utviklet en masse selvtillit og en trygghet på seg selv som han helt hadde manglet da jeg traff ham første gang. Jeg kunne faktisk forstå hvorfor damene falt som fluer. Han hadde beholdt humoren, og det gutteaktige smilet. Dessuten er han en fantastisk kar med stabilitet og eventyrlyst! Jeg synes det var utrolig deilig at vi hadde et så avslappet forhold, og jeg synes det var deilig at han hadde fått den tryggheten på seg selv, og at han kunne velge og vrake damer som han ville. Det eneste jeg reagerte på var at det så ut til at han ikke forelsket seg lenger. Jeg tenkte kanskje det var en litt uheldig bivirkning av å ha så mange å velge i.
Men jeg burde vel skjønt det. Skjønt at han fremdeles håpet på meg. Jeg trodde bare vi var gode venner. Men som den gangen da han ringte meg fra USA, for eksempel, og snakket med meg en time i telefonen. God og full. Jeg spurte om det ikke var dyrt å ringe fra USA, men han bare lo og sa at det var jeg verd. Han hadde så mye å fortelle. Jeg burde skjønt det da. Og mange andre ganger også.
Til slutt ble jeg jo sammen med Charming. Han jeg bare hadde sett på som en kamerat viste seg å være en mann å falle for. "Jeg har fått meg kjæreste! Jeg ble sammen med Charming denne uken. Han er fantastisk!", skrev jeg i en melding til Jørgen. Han gratulerte, men så hørte jeg ikke mer på en stund. Jeg tenkte ikke noe over det. Det hendte det gikk en stund mellom hver gang vi pratet sammen. Til slutt sendte jeg melding og lurte på hvordan det gikk og om det hadde skjedd noe nytt. Joda, han hadde det bra. "Også har jeg fått meg kjæreste." Jeg jublet og gratulerte. Hvem da, lurte jeg på. "Vilde. Hun er fantastisk!". Jeg jublet og gratulerte enda mer og håpet jeg fikk møte henne neste gang jeg kom på besøk.
Etter det har jeg ikke hørt noe fra ham. Jeg har sendt masse meldinger og mail, men har ikke fått noe svar. Jeg tror han er skuffet på meg for at jeg ble sammen med Charming. For at jeg falt for feil kamerat. Jørgen hadde jo vært der fra lenge før Charming! Meldingen om at han var blitt sammen med Vilde, dama han hadde fortalt om som ville ha forhold med han, men som han ikke var forelsket i...det tror jeg var ment som en hånemelding til meg. Men jeg skjønte det ikke. Jeg gratulerte når jeg skulle ringt og trøstet. Og tatt imot kjeft for at jeg falt for feil mann. Det tok lang tid før jeg skjønte det. Og nå er det for sent. Jeg får ikke svar lenger.
Du vet sånne pusemenn som alltid stiller opp og alltid vet å si de riktige tingene? Han som vet å oppmuntre deg når du trenger det, og som alltid tror på deg når du ikke tror på deg selv? Han som er litt for usikker og litt for intens til at du kan falle for ham. Han du er utrolig glad i, men som du ikke klarer å falle for, selv om du så gjerne hadde villet?
Jeg hadde en sånn kamerat.
Og jeg savner ham. Skikkelig.
--Isis--