Når berøring er nok

Det er en person, en person i hele verden som vet eksakt hvordan han skal behandle kroppen min. Han har sett meg i alle vinkler,  kan beskrive hvert eneste strekkmerke, peke på føflekkene mine i blinde og vet eksakt hvor mange arr jeg har. Han kjenner til alle mine feil, alle mine negative sider både personlighetsmessig og kroppslig. Han kjenner meg like godt som baksiden på sin egen hånd. Men likevel er han glad i meg. Likevel smiler han hver gang han ser meg. Likevel omfavner han meg når vi møtes. Han er den personen som til enhver tid klarer å finne et kompliment å sjenke meg med, selv når jeg står sliten å svetter over dassvasken i flekkete klær og med grinete humør. Han er den som til tross for alle mine kroppslige feil, klarer å se meg som fin.

Da vi møttes var jeg tynn, trent og sexy. Ja, jeg hadde allerede noen strekkmerker og skavanker, men jeg så bra ut. Han falt for meg og har fra første dag av, overrøst meg ordene "du er fin". De tre ordene jeg liker best etter "jeg elsker deg". Det er ikke bare ordene som gjør det så godt å høre, men også noe med tonefallet han velger uttale det i, og blikket han ser på meg med idet han sier det. Et intenst dypt og mykt blikk han setter rett i meg, som om han kan se tvers igjennom meg og legge ordene rett i hjertet mitt. Skremmende, men likevel magisk.

Vi delte samme interesser, vi lo sammen, hadde mindblowingly god sex og et utrolig godt samhold. Vi var noe annerledes, noe spesielt. En perfekt match. Likevel bar jeg på en frykt for at det ville ende, en følelse av at forholdet ikke ville vare når forelskelsen en dag tok slutt, når virkeligheten slo inn og realiteten ble en annen. Så da jeg i fortvilelse oppdaget at jeg var gravid, smøg skrekken seg på raskere enn jeg kunne forsvare meg, og av god grunn. Ting endret seg uforsvarlig fort og vi ble sittende i et hverdagsfengsel utenom det vanlige. Vi gjorde ingenting sammen, vi lo ikke slik som før, vi måtte jobbe for å trives, og selv med hardt arbeid ble ikke behovene tilfredsstilt. Men vi var glad i hverandre. Til tross for uenighet, til tross for mistrivsel, var vi glad i hverandre. Og uansett hvor vanskelig vi hadde det, uansett hvor stor og gravid jeg ble, uansett hvor annerledes kroppen min var etter fødselen, sa han fremdeles de tre ordene til meg "du er fin". Selv etter det ble slutt mellom oss.

Jeg fikk en skade på magen etter graviditeten, en feil som måtte opereres for å bli bra igjen. Dette medførte et stort stygt arr fra den ene til den andre siden. Jeg kviet meg over dette. Det var rødt og stygt og stingene satt fremdeles i. Jeg ville ikke vise det frem, ikke til noen. Tenk for en turn-of! Men jeg trengte hjelp etter oprasjonen, og han stilte opp for å hjelpe meg til tross for at det var over mellom oss. Han fikk se arret og utbryter "så kult!".  Jeg følte en ekstrem lettelse over at han ikke dro en eneste mine av det stygge synet. Han tok bort all usikkerhet jeg hadde i forhold til arret med bare to ord og et interessert smil. Jeg ble trygg på at det ikke betydde noe for han. Han tenker ikke på at det er der, og gjør derfor at jeg glemmer det jeg også. Han ser rett forbi det. Han ser meg, han ser dama han er glad i, han syns jeg er fin. Han behandler kroppen min som en juvel. Noe vakkert og verdifult han må stelle med.

Han stryker over huden min, legger leppene inntil og kysser meg nedover ryggen. Det kiler fra pusten hans og berøringene hans varmer. Hendene hans glir fremover på magen min og oppover mot brystene mine, der han masserer forsiktig i myke gode bevegelser. Han vet eksakt hvordan han skal gjøre det, eksakt hva jeg liker og hvor lenge han skal gjøre det før han lar tunga og leppene varme brystvorten min for ekstra behag. Han vet jeg liker synet av det så han ser opp på meg med det lille glimtet i øyet. Det lekne blikket jeg blir rastløs i beina av. Klarer ikke stå rolig, vil ha mer nytelse. Hele kroppen min begynner å verke av lyst. Han lar tunga gli nedover, nedover magen, forbi navlen. Jeg vet hva som venter meg og musklene mine anstrenger seg i spenning, men nei. I stede snur han meg rundt. Står bak meg og skyver overkroppen min nedover mot bordet foran meg. Han lener seg over meg så hele kroppen hans ligger inntil meg. Jeg kan kjenne han er tent, mens han beveger hendene ømt over magen og ryggen min igjen. Det føles så vidunderlig godt. Avslappende og pirrende på en og samme gang. Hver berøring føles som varme perler som ruller over huden min. Jeg får bare lyst å stoppe tiden, få kjenne på nytelsen bare litt lenger. Han åpner boksa mi, stikker hånden ned mellom lårene mine og stryker over innsiden og opp mellom beina mine. Han har hånda flat, så følelsen føles mer som et press mot musa mi, et press og ikke den vanlige sentrerte klitorisfølelsen. Det var noe nytt, han pleide ikke gjøre sånn, men jeg likte det. Så hadde vi sex.

Kvelden kom. Vi hadde hatt mye å snakke om den siste tiden. Mange tanker og følelser som var vanskelig å bearbeide, men vi gjorde virkelig et ærlig forsøk. Vi var glad i hverandre, vi ville være sammen, vi ønsket en fremtid med hverandre, men hvordan skulle vi få det til? Vi hadde jo så forskjellige behov og ønsker. Han ønsket å overnatte. Ja, kanskje denne siste gangen, tenkte jeg. Etter dette var det over. Ikke noe mer frem og tilbake. Vi skulle virkelig danne et liv hver for oss.

Jeg la meg ned inntil han. Det var så godt. Varmen fra kroppen hans, pusten hans i nakken, armen hans rundt meg. Gud som jeg elsker denne personen. Hvorfor kunne det bare ikke fungere? Hvorfor kunne ikke dette være enklere? Han strøk over kroppen min. Han vet jeg elsker oppmerksomheten hans over brystene og var rask med å gi meg det. De ømme berøringene masserende i jevne tak. Han gjør det helt riktig. Ingen andre har noen gang klart å lage så mange reaksjoner i kroppen min ved å bare røre ved brystene mine før, men når han gjør det er det som en startknapp hos meg. Han setter meg igang, og ved hvert tak han tar om brystet mitt, blir jeg kåtere og kåtere. Tenk om jeg bare kunne ligget sånn for alltid. Bare nyte. Hvorfor må dette ta slutt? Han flytter hendene sine ned til hofta mi og snur meg rundt før han lar henda gli ned på rompa mi. Hvorfor er det slik at denne fyren vet eksakt hvordan han skal ta på meg? Eksakt hva jeg har lyst på til enhver tid? Han tar tak i den ene rompebolla mi og klemmer mens han liksom drar litt i meg. Det føles godt. Han drar hånda ned og over musa mi. Jeg er søkkvåt, men ikke egentlig på sex i seg selv, jeg er kåt på berøringene. Kåt på følelsen av å ha hans fulle oppmerksomhet rettet til meg, kåt på måten han får meg til å føle meg spesiell på, kåt på hvordan lysten i øynene hans smitter over på meg. Hvorfor kan det ikke bare være sånn her for altid? Kanskje er det for tidlig å gi opp?


 +Afrodite+