Nasjonalromantikk in my heart...

På dager med sol, med sommerfølelse og varme, da blir jeg minnet på den sommeren jeg virkelig ble kjent med Charming. Jeg hadde kjent han en stund allerede, men den sommeren kjente jeg for første gang sommerfugler i magen når jeg tenkte på ham. Den sommeren benyttet jeg hver eneste ledige minutt med ham. Den sommeren lo jeg masse. Og spiste masse is. Is med ferske jordbær og smeltet sjokolade. Litt for mye is, kanskje. Men hvem bryr seg om sånt når man er forelsket? 

Det var sommeren for lange turer og dager med bading i krystallklart vann. Og knulling. Masse knulling. Ute. Det finnes et paradis. Et sted med en utrolig skjønnhet. Der hvor det grønne er ekstra grønt og utsikten er ekstra klar. Der hvor by møter avskjermet landsted. Mitt paradis. Fagernes i Valdres.

Det finnes dog ikke så mye å gjøre i Fagernes enn å nyte naturen. Man kan gjøre som de innfødte. Drikke seg fra sans og samling så ofte man kan - det er jo tross alt ikke så mye annet som er gøy. Vi gjorde det også innimellom og det var jo for eksempel den gangen da Charming passet på meg så jeg ikke raste utfor skråningen og slo meg ihjel og trøstet meg da jeg klamret meg fast i spybøtta og holdt håret mitt vekk fra ansiktet mitt. Det var den gangen jeg første gang sa jeg elsket ham, med hodet halvveis ned i bøtta, full og fortvilet. Men veldig takknemlig. Sjarmerende. Det var jo også den gangen vi småfulle kastet oss i "fjorden" og Charming erklærte sin kjærlighet til meg under brygga. 

Den sommeren da sola skinte selv når det regnet. 

Den sommeren da vi knullet som besatte kaniner og like gjerne ute som inne. 

Husker du at vi badet nakne, Charming? At vi var livredde for turister og båter. At vannet var kjølig men ikke kaldt. At jeg svømte lenger enn deg og at vi hadde sex bak en steinknaus fort og fantastisk?

Det var den sommeren vi gikk til "flagget". Jeg har alltid hatt en hang for historie. Historie er spennende. Andre tider. Mennesker som ikke lever lenger. Alt det som var spennende skjedde visst før. Alt som skjer nå er så...vanlig. Stilarter, musikk, viten og krig. Bergflagget på Leira har vært der siden tidlig 1900-tallet og jeg dro med meg Charming for å se. Det gikk en sti opp dit, mente han. Jeg stolte på ham. Han hadde vært der før. En gang. På klassetur.

Vi fant den til slutt. Et gammelt treskilt uten skrift ledet veien opp en nesten gjengrodd sti. Vi kravlet oss oppover og snublet opp på toppen svette og fornøyde. Og sporty. Skikkelig sporty. På toppen stod en gammel paviljong jeg ikke kan forestille meg hvordan havnet der oppe. Og flagget er malt rett på bergveggen over et bratt stup. Men jeg måtte ned på berghyllen for å se på det. Bare fordi jeg har høydeskrekk. Og fordi jeg ikke ville innrømme det. Ikke engang for meg selv.

Utsikten er nydelig der oppe ifra og det sugde i magen fordi det var så bratt ned. Flagget var større enn jeg trodde og jeg var veldig stolt av meg selv der jeg stod. Så fikk jeg en innskytelse. Kanskje fordi suget i magen hadde blitt til et sug mellom bena. Jeg ville knulle. Der. Foran flagget. Så jeg kledde av meg. Charming kledde av seg. Og jeg stilte meg opp som en jøde mot klagemuren med stjerten i været. Pikken fant veien og Charming jukket og jeg stønnet. Vi stengte for hele utsikten og var på utstilling for hele Leira, men det var jo litt av sjarmen.

Nå tror jeg vel ikke det var et voldsomt sexy syn. Som sagt det var et par liter is for mye den sommeren. Jeg brydde meg ikke så lenge Charming synes jeg var hot. Han synes jeg var hot nok til å knulle meg nasjonalromantisk så rumpe og lår disset. Foran et digert flagg, omgitt av vakker helnorsk natur.

Etterpå satt vi nakne og kikket på utsikten en liten stund. Her hadde det sikkert passet seg med en røyk, hadde det ikke vært for at jeg hater tobakk. Vi pratet og pekte og lo og smilte før vi tuslet opp til paviljongen og tok en runde nummer to. Det hele var rimelig kort og ganske fantastisk. Får jeg sjansen gjør jeg det helt klart igjen.

--Isis--