søndag 24. juli 2011

Sliten og tung.

I dag er det strålende sol ute. Varmt og sommerlig. Vi skal på stranden og grille og prøve å kose oss. Prøve å ikke tenke.

Jeg og Charming er uenige. Han vil lære mest mulig om gjerningsmannen bak terroraksjonen. Jeg vil helst glemme navnet hans. Det gjør meg syk at folk leser det han har skrevet. Ser for meg at han sitter å jubler inni seg fordi han er blitt så kjent. Ser på seg selv som en slags grotesk martyr og seierherre. Folk er plutselig kjempeinteressert i alt han står for. For å bli kjent med ham. For å få svar på alle spørsmålene som følger i kjølvannet av dette. Det er forståelig. Men for meg er det for tidlig. Han fortjener ikke denne oppmerksomheten! Hva annet enn en grotesk nyskjerrighet er det som får folk til å rote i dagbøkene hans? Jeg klarer ikke helt forstå det. Jeg vil ikke fokusere på ham.

Jeg er sliten. Utrolig sliten. Tung i kroppen. Tåkete i hodet. Jeg sov dårlig i natt. Tankene bare surrer og flyr. Jeg prøvde å styre tankene på mer kjente temaer, men jeg blir sliten av det også.

I dag har jeg bare lyst til å sitte på sofaen og tygge. Dytte i meg usunn mat og godteri.

Kanskje i kveld. For nå er det stranda først.

Jeg har trent meg selv istykker. Det føles ihvertfall sånn. Det verker i hele kroppen. Men det var det eneste som hjalp. Som fjernet tankene og følelsene rundt alle de grusomme bildene på TV. Alle de fryktelige og rørende historiene. Alle bloggene. Alle fortellingene som høres ut som mareritt. Uvirkelige. Tenk å svømme for livet. Tenk å løpe fra en fremmed, rabiat mann som prøver å drepe deg? Tenk å gjemme seg, nesten ikke våge puste. Klynge seg til mobiltelefonen. Håpe at den ikke lager for mye lyd.

Jeg tenker slike tanker hele tiden. Setter meg inn i noe som for meg er en fantasihistorie, men som for så mange var virkelighet. Det er umulig å forstå.

Jeg var alene i går kveld. Det var på et vis deilig. Jeg fikk sørge på min egen måte. Danse naken. Kjenne svetten piple og bli sliten i kroppen. Synge triste sanger. Det er så lenge siden jeg sang. Men stemmen virker på forundelig vis enda. Se en litt for munter film i håp om å bli distrahert. Istedet ble filmen ødelagt.

Så la jeg meg. Og greide ikke sovne før Charming kom hjem. Tankene surret så høyt at jeg er sikker på at han hørte susingen fra dem før han kom inn på soverommet.

Han begynte å massere meg i hodebunnen. Nedover nakken. Det hjalp. Lydene fra min egen stønning overdøvet lyden av tankene mine. Jeg sugde Charming. I takknemlighet. I kjedsomhet. I desperasjon etter noe som kunne distrahere hodet mitt. Tok meg god tid. Eksperimenterte. Helt til han fikk tidenes orgasme.

Så sovnet han og jeg var alene igjen.

Jeg sovnet til slutt. Jeg sov urolig og våknet hele tiden med en følelse av å ikke ha sovet. Urolige tanker. Urolige drømmer som jeg ikke husker.

Jeg fikk sove utover formiddagen. Men til slutt måtte jeg stå opp og face dagen. Stod opp til tåke og grått vær og en kropp så stiv og vond at jeg nesten ikke kunne gå.

Men så kom sola. Og kroppen kjennes ikke like vond. Og vi skal kose oss.

Vi SKAL kose oss.

Livet går videre.

--Isis--

lørdag 23. juli 2011

22. juli. 2011. Terror og kjærlighet. Sammen om sorgen.

Det er en bølge av sjokk og sorg som nå skyller innover landet vårt. Alle er berørt på ett eller annet vis. Ufattelig. Så ufattelig at det er smertefullt å vri tankene sine rundt det som er skjedd. Nesten 100 døde. Slaktet ned. Kaldt blod. Så kaldt.

Vårt trygge land har blitt vist hva som skjer i ytterkanten av hat. Når hatet er så stort at man ikke lenger tenker klart. Man legger bort sin menneskelighet og lar hatet spise all medmenneskelighet. Et liv har ikke lenger noen verdi i et så forkvaklet sinn.

Det er ufattelig at det er sant.

Så hva skal vi gjøre? Skal vi bruke energi på å hate denne mannen? Se på bilder av ham og snakke sammen om hvor onde øyne han har? Skal vi analysere alt han har skrevet på diverse forum og finne ut av hva slags menneske han er? Skal vi skrive hans navn inn i våre hjerter med hat og forbanne den dagen han ble født?

Hva godt vil det gjøre?

Jeg vil heller oppfordre til å snu fokuset mot alle ofrene. Alle familiene. Hvorfor skal vi lære oss navnet på en mann som tror han er gud med gevær? Bruk heller deres fantastiske hjerner til å lære dere navnene til alle de døde! Husk dem med kjærlighet. Hvem var de som døde? Hva slags mennesker var de? Hva stod de for? Hva elsket de å gjøre? Gjør det de elsket for å minnes, med kjærlighet. Finn ut hvor gamle de var og hvem som var glad i dem.

Husk dem. Alle sammen.

Glem gjerningsmannen. Ikke gjerningen. Men mannen. Han har ikke gjort noe som fortjener oppmerksomhet. Slett alle bilder av ham.

Sett opp bilder av de døde, de skadde, de modige, de sterke, de som hjalp og de som elsket. Steng hat ute fra livene deres. Husk denne dagen med sorg, men sørg for at det er bildet av hjelpsomhet og kjærlighet som først kommer opp på netthinnen deres. En sterk statsminister. En modig båteier som hjelper redde ungdommer ut av vannet. En stresset kirurg som redder liv. En bekymret mor. En gråtende far. Alle de unge, modige, sterke som kom seg vekk men som må leve med traumene. Husk alle disse. Og enda flere.

Husk et land som samles i sorg og se hvor mange fantastiske mennesker du kjenner. Mennesker som vil hjelpe. Mennesker som ønsker godt. Se hvor vakker verden er på tross av det grusomme som er hendt.

Mennesker fra deres beste side i deres mørkeste øyeblikk.

Hold rundt hverandre. Gråt sammen. Men husk å le også.

I slike øyeblikk senker tiden farten. Det er nesten så tiden stopper. Den går så sakte videre at du nesten ikke merker det. Men plutselig. Plutselig er det hverdag igjen. Husk da det som er verdt å huskes. De som fortjener å minnes.



Gudinnene

onsdag 20. juli 2011

Drømmedate



Tenk å kle seg i treningsklær, slenge seg på sykkelen og dra for å spise. Eller på kino. Eller noe stillesittende og casual.

For så å lete etter de bratteste bakkene i Trondheim. Sykle, hoie og oppmuntre hverandre til å klare hver eneste bakke. Stoppe for å puste. Og kysse. Små svette kyss under hjelmen. Smile til hverandre med strålende øyne mens man hiver etter pusten. Kjenne på sola. Kveldssola som bare er akkurat varm nok til å være behagelig.

Tenk å sykle til et vann. En dam kanskje. Eller et tjern. Kaste seg i vannet nakne og kjenne vannet avkjøle kroppen og skylle bort svetten. Sprute, bare for å høre latter. Ligge på gresset, eller kanskje på et svaberg. Få igjen pusten. Kjenne at kroppen er kåt og klar for noe mer. Snakke om filmen. Og om barna. Og om trening og sykkelturen. Snakke om sex.

Tenk å kjenne myke kyss. Myke kyss på innsiden av lårene. Og en tunge i det glatte, våte. Tenk å kjenne kveldsluften mot kroppen mens den vrir seg i nytelse.

Tenk å lent mot et tre. Stjerten i været og en hånd rundt halsen. Tenk å bli snudd rundt, kjenne barken mot ryggen og løfte et ben for å krølle det rundt en definert sixpack. Tenk å se øyne lyse av kåtskap. Tenk å vite at det lyser av dine.

Tenk å svømme en runde i dammen, ved siden av mannen hvis sæd nå vaskes bort fra ditt underliv. Tenk å le høyt. Tenk å kaste seg på sykkelen og trille hjem. Legge seg på tvers av dobbelsenga og smile hele natten i søvne.

Alternativ slutt for romantikere:
Tenk å svømme en runde i dammen, ved siden av mannen hvis sæd nå vaskes bort fra ditt underliv. Tenk å le høyt. Tenk å kaste seg på sykkelen og trille hjem. Tenk å pusse tenner sammen. Se skummet dryppe fra din kjæres munn som en hund med rabies mens du selv klemmer kviser foran speilet. Tenk å legge seg under en kjølig dyne, kjenne en hånd famle etter din og sovne mens du tenker at denne kvelden gir deg god sexsamvittighet helt ut neste uke.


--Isis--

mandag 18. juli 2011

Relationship How To: Dramaqueen 101

Det har vært småkluss i forholdet som dere prøver å reparere. Nå skal dere på date for første gang på you-don't-know-when. Typen din har tatt initiativet. Han har fått en avtale med sin mor om å komme som barnevakt fra langvekkistan og bruker pengene han fikk til bursdagen sin på en date med deg istedet for å kjøpe seg en ny teknisk duppeditt. Du på din side smiler og gleder deg helt til dagen plutselig er der. Da greier du ikke vri hodet ditt rundt tanken og det eneste du tenker på er at du håper du slipper å ha sex.

Kle deg halvhjertet i pene klær, og se ut som du prøver å smile. Er jeg så fin nå at han får lyst til å ha sex med meg? Se at han også pynter seg. Tenk at kroppen hans ikke er som den var og irritér deg over holdningen i ryggen. Litt styrketrening ville fikset det der in no-time. Hvorfor vil han ikke trene? Er du ikke verd å se bra ut for? Ekte dårlig samvittighet for at gleden ikke tyter ut av ørene dine gir en perfekt liten touch. Hva skal dere prate om?

Programmet for daten er middag og kino. Han tar deg med til sin yndlingsresturant og betaler både middag og dessert med bursdagspengene sine. Du spiser og koser deg. Han spiser og koser seg. Du innleder en lang samtale om ting og tang som du tenker på - selv om du vet han synes det er ubehagelig å snakke om. Det er en test, så klart. Han liker det ikke, og dere blir ikke enige. Men du synes diskusjonen er underholdende likevel. Det hindrer deg ikke i å bli tankefull på bakgrunn av svarene hans - er han egentlig mannen for deg?

Du vet han vet du tenker det. Og du vet det gjør ham trist. Du tenker det likevel, men smiler samtidig.

Så er det kino. Dere står i kinokiosken og plukker smågodt når han ikke helt greier mer og bryter ut i fortvilelse at han gjør så godt han kan for at du og barna skal ha det så godt som mulig. Han elsker dere. Du rødmer ikke helt kledelig, snur deg og forteller at han så absolutt er perfekt som familiefar. Og du mener det. Inni deg tenker du at du skulle ønske han elsket seg selv litt også. Kanskje det ville bidratt til at han tok mer vare på seg selv. Men på en annen side kanskje ikke. Så du sier ingenting om det. Nesten ihvertfall.

Kinoen har startet og du er travelt opptatt med å stappe trynet fullt av godteri. Dette er en deilig fridag, du er vanligvis sunn i matveien og trener mye. Du vet du ser bra ut og tåler å skeie ut. Ved siden av deg sitter en kjæreste som nesten ikke tør røre posen sin. Du vet ikke om du skal ha dårlig samvittighet for å ha pekt ut for typen at han ikke ser optimal ut, eller om du skal være glad for at han er mer "bevisst". Selv om du vet det er en påtvunget bevissthet.

En hånd famler etter din og holder den så godt fast at det nesten gjør vondt. Du vet det ikke er på grunn av filmen, selv om den er spennende nok. Det er koselig, nesten litt barnslig, og trist. Trist fordi du kan kjenne kampen som raser inni kjæresten din.

- Kanskje vi kan trene sammen før jobb til høsten? Når barnehagen starter igjen...?
Kjæresten din har snudd hodet og hvisker deg i øret mens han klemmer hånden din ekstra hardt. Du smiler til ham og vet hvordan øynene hans stirrer intenst på tross av at han har stygge 3D-briller på.

Etter filmen er hånden din passelig mør, og Kjæresten din er noe roligere.
- Tror du ikke det er en god idé, da? Høres det ikke bra ut?
Han vil du skal være glad for at han sier seg villig til å trene. Du er det. Men du vet det er falskt. Han hater å trene.

-Joda, det høres bra ut for meg.

Kjør hjem i stillhet. Gå og legg dere. Sovne uten sex.

Charming sier at alt kommer an på innstillingen. Jeg tror ham.

--Isis--

onsdag 13. juli 2011

Nesten som å campe...

Charming og jeg (hører dere, jeg har nesten blitt anstendig! Nevner Charming før meg selv og greier! Good stuff! Snart er jeg all sugar and love) har tilbrakt noen netter på verandaen. Vi fant ut at det kunne være en god idé da vi fikk så mye besøk at vi ikke fikk plass til oss selv på eget soverrom. Alternativet var sovesofaen, men den er så grøssende ubehagelig å ligge på at vi vurderte utelivet som mer fristende.

Det var faktisk nesten som å campe. Hvis camping hadde vært noe jeg likte.

Der lå vi da, og tøyset og fniste som to kåte tenåringer på førstegangsovernatting. Tok bilder av hverandre med mobilkameraene, rullet oss nakne ut av laknene, laget grimaser og fortalte vitser, tok flere bilder...du vet. God gammel fjortissering.

Så fant vi ut at vi skulle knulle. Charming hadde sjarmerende nok tatt med en liten glitrende vibrator ut i det fri og jeg synes ideen var god med en gang. Det er tross alt ikke mange dagene siden vi faktisk hadde en ganske nice efaring med den der, i tillegg til at vi har hatt noen erfaringer i fjern fortid som var ganske ok på tross av gravidmage og whatnot. Så vi fisket den fram og fniste mens den duret seg vei over private legemsdeler. Ekstra deilig at vi var ute, fordi lyden ble mindre forstyrrende. (Duringen fra en gjennomsnittlig vibrator kan jo vekke de døde)

Vi satt halvveis oppreist, nakne selvsagt, med vibratoren på full guffe helt til Charming (som har superhørsel) stivnet til og røsket til seg dyna, dyttet meg ned under den og stirret ut i luften. Akkurat idét nabojenta i huset nedafor (samme huset som han gammer'n som så oss ha sex på verandaen) kom vraltende forbi mens hun pratet i telefonen. Jeg fikk ikke skrudd vibratoren av skikkelig i panikken og begravde den i dyna så godt jeg kunne mens jeg desperat prøvde å skjule mine egne vitale deler med resten. Vi turde nesten ikke puste. Hun snudde ikke på hodet. Hun snakket engasjert i telefonen og strenet mot huset med lange skritt.

Vi pustet lettet ut, kikket på hverandre og smilte. Ingen flere naboer i sikte?

Neivel, so let's get on. Vi satte igang med doggystyle. Det var nesten så vi ula. Nesten. Ingen av oss var vel så voldsomt kåte, vi hadde sex mest for å ha sex. For moroa ved det. For moro var det.

Charming peiset på bak meg mens jeg stod oppetter verandadøra og pustet. Pluselig bøyer han meg framover så jeg nesten deiser hodet i gulvet (jepp, jeg er så myk...neida, men det føltes sånn!) og skyver vibratoren inn i rumpa mi.

Før, da jeg var mer uerfaren med analpenetrering (det er faktisk egentlig ikke så lenge siden, når jeg tenker jeg om) måtte jeg være helt sinnsykt kåt for å i det hele tatt orke tanken på å noe i rumpa. Nå er jeg så vant til det at det er så vidt vi gidder å fukte først. Jeg er usikker på om det er bra eller dårlig. Det får meg litt til å føle meg som ei velbrukt tøyte når jeg tenker på det, men på en annen side så elsker jeg meg selv og kjenner meg veldig trygg i min seksualitet. -Så jeg tenker bekymringsverdig lite på det.

Vibratoren vibrerte og Charming pulte på. Jeg lukket øynene og fantaserte og nøt det jeg var god for uten å egentlig kjenne det helt store kåthetsfyrverkeriet.
- Ehm...den vibratoren er litt mer effektiv enn jeg hadde regnet med....den stimulerer jo MEG. Litt for mye...
Charming stoppet opp i all peisingen sin. Så trakk han seg ut.
- Å faen!
Han holdt hardt rundt pikken sin med den ene hånden. Blikket konsentrert. Øynene blanke.
- Å nei, å nei, å nei!
Han begynte å se seg rundt med flakkende blikk og med pikken i hånda løp han stabbende (og fremdeles naken) bort til verandarekkverket, kjøt hoftene fram som om han skulle tisse og spermet ned på gresset 3 meter under, med utsikt over hele Trondheim.

Når han kommer UTEN å mene det, DA kan han ikke sperme på meg, vettu. DA er det KLIN, plutselig.

Også kan han ikke slikke meg når han har kommet uten å mene det, for han vil ikke slikke sin egen sperm. Logikken i det forsvant litt ettersom all spermen lå på gresset, så jeg spurte om orgasmen hans ble litt ødelagt av at den kom så uventet og at han prøvde å holde igjen. (For det kunne jo være derfor han ikke unnet meg orasme etterpå. -At hans ble ødelagt) Men nei, den ble ikke det, så han. Han ble bare veldig flau fordi han mistet kontrollen og ikke kunne gi meg mer.

Det kunne han jo, prøvde jeg å si. Men han bare gjorde seg dum.

Det var igrunn greit, for jeg var ikke kåt.

Så la vi oss mens jeg lo. Lo fordi han hadde vært så morsom der han stabbet seg bortover verandaen, høy på orgasme, og lo fordi jeg ikke helt kan fatte hvordan han greide å holde på spermen mens han egentlig hadde orgasme.

Dette var visst en vanskelig teknikk, fikk jeg høre, for her gjaldt det visst å klemme sammen pikken så spermen holdt seg inni, men ikke for lenge, for hvis orgasmen helt gikk over ville det ikke sprute, men bare renne sånn kliss nedover pikken og hånda, så det var viktig å ha den siste "strtsh'en" klar. Dette er tydeligvis noe han har studert og trent på i mange år.

Jeg klarer ikke gå en gang, jeg, når jeg orgasmer.

Ja. Jeg har prøvd. For moro skyld. Hva skal man egentlig ellers gjøre når man kjeder seg alene?

Har du hatt en bra uteknull-opplevelse?


--Isis--

tirsdag 12. juli 2011

Sliten (but happy)

Jeg er fryktelig sliten for tiden. Det skjer en masse her på hjemmefronten som jeg i bestefall har begrenset kontroll over. Og det tapper meg for krefter. (Lyset...jeg ser...lyset...) Derfor blir det nok litt stillere på bloggen en liten stund framover.

Det betyr ikke at jeg har glemt dere.

Og det betyr for all del ikke at jeg har tenkt til å legge ned bloggen.

Jeg elsker denne bloggen! Jeg elsker hver eneste kommentar og hver eneste følger. Og først og fremst, jeg elsker å skrive. Så jeg kommer sterkt og godt tilbake.

I mellomtiden er det kanskje en Gudinne eller to der ute som har en historie, eller noen tanker, som du går og ruger på? :-) I såfall - send dem gjerne til gudinnene@hotmail.com.

Fremdeles god sommer!

--Isis--

Og - til den som sendte en Google+invitasjon til nevnte mailadresse: Jeg er litt usikker på om jeg skal ta det ibruk enda. Privat bruker jeg det allerede, men jeg må være sikker på at det er sikkert før jeg kaster meg uti det med hele bloggen. Tror jeg. Jeg tenker på det. 

lørdag 9. juli 2011

Ingenting sier sex som "Jeg tenker å forlate deg"

Det er ikke noen hemmelighet at jeg synes forhold er vanskelige greier. Så vanskelig er det, at jeg ikke vet om jeg er kvinne nok til å takle det. Til å beholde et forhold. Ta vare på det. Det er så eksepsjonelt vanskelig å være en god kjæreste. Det er så mye å forholde seg til. Så mange uskrevne regler. Så mange måter å se ting på. Så mye å sette seg inn i ved partneren sin. Så mange fristelser der ute.

Jeg gjør så godt jeg kan. I really do. Men jeg klarer ikke alt alene. Og noen ganger er det vanskelig å sette ord på hva som er galt når man har en så tilsynelatende perfekt Charming som alltid gjør de rette tingene. Det er rett og slett vaskelig å sette fingeren på det. Man bare går med nagende følelse av at noe er veldig galt. Og alt du greier å si som forklaring på det hele er at "vi passer ikke sammen".

Det er så mye fininnstilling som må til. Akkurat som på en gammel radio med sånn hjul for å stille inn manuelt. Noen kanaler skurret alltid.

Så hadde jeg til slutt fått nok. Jeg kjente at følelsene ble så kalde at det omtrent bare var fornuft igjen. Fornuft og tristhet. Så jeg bestemte meg til slutt for å si ifra at han måte flytte. At vi måtte gi slipp på hverandre. At jeg ønsket meg friheten min tilbake. At jeg ønsket meg selv tilbake. At jeg ble en dårligere mor av å gå å slenge som en fille. Sur og ensom. Kanskje jeg ikke er skapt for forhold. Kanskje. Det var greit, kjente jeg. Jeg likte meg selv best alene likevel. Ihvertfall slik det var nå. Nei. Ikke mer. Jeg var sliten. Ferdig. Hvis du ikke flytter, så flytter jeg.

Charming stivnet. Det var trist. Men jeg hadde bestemt meg. Og plutselig greide jeg å sette ord på den store klumpen inni meg. Den klumpen som har vært der i over et år. Ordene. De riktige ordene.

Det var helt magisk.

Jeg nådde fram til Charming. Han skjønte. Plutselig. Plutselig skjønte han. Han som aldri skjønner. Han som sliter så veldig med å sette seg inn i min situasjon. Han forstod.

Og plutselig hadde jeg en pikk i ræva. Oppetter veggen med stjerten i været.

Jeg er usikker på hva som skjedde. Jeg husker ikke alt imellom. Men jeg husker jeg hadde mensen. Charming knuller meg aldri når jeg har mensen. Han hadde tilogmed funnet fram noe å bruke som glidemiddel. Husker dere den babyoljen med Ylang Ylang? Det er ikke tradisjonell olje. Den er seig og tyktflytende. Og vi hadde ikke lenger noen baby som brukte den. Den hadde bare blitt stående i skapet helt til nå. Charming smurte godt på og kjørte på som om livet avhang av det.

Jeg har aldri blitt knullet så hardt i ræva.

Men så har jeg aldri brukt glidemiddel heller. Og jeg skal si det er en annen følelse enn når man bare bruker spytt og naturlige safter. Om det var deilig? Njaei. Om det var vondt? Nei. Jeg er så vant til å ikke ha noe hjelp til å få det friksjonsfritt at å bli rævknullet med glidemiddel var rett og slett...ingenting. Jeg kjente ikke forskjell på om han var i ræva mi eller i fitta.

Nå har jeg bedrevet analsex så mye at spenningen er forsvunnet. Det føles ikke lenger "galt" og tabu. Det er bare et annet semibrukanes hull. Men stemningen var på topp. Vill og kåt. Jeg elsket hvert sekund.

Selv om jeg tror faktisk jeg liker det bedre uten glidemiddel.

Jeg lurer faktisk på om Charming følte noe av det samme, for etter en stund trakk han seg ut og begynte å runke istedet. Jeg var et øyeblikk redd han skulle kommandere meg til å suge ham. Jeg er sikker på at han tenkte på det. Men kan kjenner meg vel nok til å vite at det ville ødelagt hele øyeblikket. Seriøst. Jeg spiser ikke mine egne tarmbakterier om jeg kan unngå det. Ellers takk. Så får pornostjernene gjøre som de vil. Jeg har ikke tid til å bli syk. Det er det ikke verd.

Han kan jo putte et par fingre i sin egen ræv og smatte litt på dem etterpå. Se hva han synes?

Jeg tror faktisk jeg har sagt noe sånt til ham før, så han spurte ikke. Men han tenkte på det. Det vet jeg.

Jeg fingret. Han runket. Jeg kom. Jeg kom. Jeg kom. Jeg kom. Han kom. Over hele meg. Jaja, det er i det minste godt for huden.

En uke etterpå var jeg fremdeles hoven i analen og dret blod, men det er ingen tvil om at jeg ville gjort det igjen.

Og forholdet. Hey! Det er bedre enn noen gang. Så nå føler jeg meg no litt dum for å ha sagt at jeg skulle gå ifra han. Nå framstår jeg jo som en fjortis som truer med noe jeg ikke kan gjennomføre. Men men. Det bare tok en annen retning enn jeg hadde sett for meg. Jeg nådde fram! Det hadde jeg aldri trodd. De neste ukene har han vært helt annerledes.

Han synes jeg har vært annerledes også. Men det er jo klart. Nå er jeg jo blid. Og når man er blid er det lettere å overse småtingene uten betydning. Og det gjør det jo lettere for han å konsentrere seg om de tingene som har betydning. Og dessuten. At jeg er blid gjør det lettere for han å mene de forandringene som må til for å få dette til å fungere.

Vi er visst inne i en god sirkel.

Og sexen er fantastisk.

Så få vi se hvor lenge det varer. Om det er Ekte.

Har dere noen liknende erfaringer?

--Isis--